Justis- og innenriks

Forsiden - Velg område - Justis- og innenriks
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 25.9.2018
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 25.9.2018
Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 12.9.2018
Forslag trukket av Kommisjonen 3.7.2018
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 21.3.2018
Foto: Pixabay
Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 25.1.2018
Regjeringen ønsker norsk deltakelse i EUs IT-byrå for forvaltning av Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og fingeravtrykkregisteret (Eurodac). Deltakelsen skal styrke håndhevelsen av Schengen-samarbeidet og bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme.
Den 20. desember 2007 ble Europalov lansert som et fritidsprosjekt under navnet EØS-saker. I 2016 overtok Lovdata nettstedet og sikret tjenestens fremtid. Lovdata vil gradvis innlemme Europalov på sin egen plattform. Overgangen til rødt design er første skritt i dette arbeidet. Europalov samler og systematiserer informasjon fra over 30 forskjellige offentlige nettsider i inn- og utland. Faktaarkene og det ukentlige nyhetsbrevet er blitt uvurderlige verktøy for folk som vil holde seg ajour med hvor sakene står, og har fått rosende omtale av såvel Europautredningen i 2012 som norske EU-ministre. Tore Grønningsæter (bildet), som skapte nettsiden, og som fortsatt er redaktør, fikk ideen til Europalov under sin tid ved EU-delegasjonen i Brussel. - Det slo meg hvor mange spennende saker som til enhver tid var på gang, men som ikke fikk noen omtale i Norge, verken på nettet eller i andre media. Ideen om en «one stop shop» hvor trådene fra de ulike trinnene i den kompliserte beslutningsprosessen samles på ett sted, begynte å ta form. Da jeg samtidig oppdaget en åpen programvare som passet som hånd i hanske for dette formålet, kunne jeg ikke dy meg. For to år siden fikk Europalov nytt, moderne design, tilpasset mobiltelefoner og tabletter. I fobindelse med lanseringen uttalte statsråd Vidar Helgesen som da hadde ansvaret for EØS-avtalen og Norges forhold til EU: - Norges tette forhold til Europa og det indre marked gjør det viktig med rask tilgang til kunnskap og fortløpende oppdateringer om EØS- og Schengen-saker. Europalov fyller en viktig rolle her ved å systematisere informasjon fra et stort antall åpne kilder og gjøre den tilgjengelig på en forbilledlig og effektiv måte. EU-rettskilder oppleves ofte som lite tilgjengelige for jurister og som uforståelige for folk flest. Lovdata har over tid lagt til rette for å gi EU- og EØS-rettskilder mer oppmerksomhet. Allerede i 1994 etablerte vi tidsskriftet Eurorett i samarbeid med Senter for Europarett ved juridisk fakultet i Oslo. Som en av de første i Europa leverte vi i 1996 en web-versjon av EUs rettskilder CELEX. På oppdrag fra Mattilsynet har vi utviklet en regellesehjelp som skal lette lesingen av forordninger på Lovdatas åpne sider. EUs omfattende rettskilder i EUR-lex er integrert med norske rettskilder i Lovdata Pro. Lovdata hadde lenge sett på nettstedet Europalov som en naturlig samarbeidspartner. Da Grønningsæter skulle forlate EFTA og Brussel for å tilbringe pensjonisttilværelsen i Pyreneene, ville vi bidra til videre drift og utvikling ved å gjøre Europalov til en del av Lovdata. - Grønningsæter har en systematisk, operativ og praktisk kompetanse om institusjoner og prosesser i EU og på EØS-området som jeg tror ingen i Norge matcher. Han er fortsatt avgjørende for driften av nettstedet. Etter overtakelsen i 2016, har Lovdata startet arbeidet med å integrere nettsiden på sin egen plattform. I Lovdata Pro er Europalov foreløpig integrert med egen knapp på rettsaktene som raskt gir tilgang til tilleggsinformasjon om prosessen fram til ferdigbehandlet rettsakt. Europalov vil etter hvert bli skrevet i Lovdatas programmer, men inntil videre vil vi drifte løsningen på dagens europalovplattform. I løpet av 10 år med Europalov er det mye ubetalt tid som er gått med til utvikling og forvaltning av nettsiden. Europalov skal fortsatt være gratis tilgjengelig på Lovdatas åpne sider, men nyhetsbrevet vil etter flere år som gratistjeneste bli en betalingstjeneste i løpet av 2018. Vi i Lovdata gleder oss til fortsatt samarbeid med Tore Grønningsæter og videre utvikling av Europalov.
Åpen konsultasjon igangsatt av Kommisjonen 24.11.2017
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 1.11.2017
Meddelelse lagt fram av Kommisjonen 27.9.2017
EU-høring om senking av aldersgrensen for fingeravtrykk fra 12 til 6 år igangsatt 17.8.2017
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 28.7.2017
Åpen høring igangsatt av Kommisjonen 27.7.2017
Kommisjonsbeslutning publisert i EU-tidende 21.7.2017
Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 18.10.2017
Utkast sendt til EU-intitusjonene av Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner (EIOPA) 5.7.2017
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 22.5.2017
Ukrainske statsborgere kan fra 11. juni reise på kortere opphold i Schengen-området uten å søke om visum. Det fremgår av forordningen som ble publisert i EU-tidende 22. mai. Visumfriheten gjelder reiser for inntil 90 dager innenfor en 180-dagers periode, men gir ikke rett til å arbeide.

Sider