Det stilles videre krav til å dele opp rapportering på solcellepanel og andre produkter som inngår i produktgruppen 4 "Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm", slik at disse to kategoriene rapporteres separat.

Ved rapportering kan landene velge mellom å legge generert mengde EE-avfall eller varetilførsel til grunn ved beregning av innsamlingsgrad. Det er en egen rettsakt (2017/699) som regulerer verktøy og metode for beregning av generert mengde EE-avfall. For land som rapporterer basert på varetilførsel, og derfor ikke benytter seg av denne metoden for beregning av generert mengde EE-avfall, er det ikke krav til rapportering på generert mengde.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører rettslige konsekvenser for Norge, og det er derfor foretatt mindre endringer avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall. Miljødirektoratet har sendt disse på alminnelig høring. Endringene i avfallsforskriften innebærer at det stilles mer detaljerte krav til beregning og rapportering på EE-avfall som er forberedt til ombruk og materialgjenvunnet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten kan medføre behov for administrative endringer med påfølgende mindre økonomiske konsekvenser for myndigheter og for næringsliv i forbindelse med endringer av tidligere rapporteringsløsninger. Miljødirktoratet forventer at kostnadene knyttet til de foreslåtte endringene vil være små. I den grad det vil være mindre kostnader forbundet med endringene, vil dette måtte bæres av returselskap og behandlere. Dette vil indirekte innebære at produsenter av EE-produkter må bære de eventuelle kostnadene og at dette videre vil legges på prisen som forbruker betaler for EE-produkter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i SU miljø ved skriftlig prosedyre (19.11.2020 - 27.11.2020). Rettsakten ble vurdert til å være relevant og akseptabel.

Vurdering
Flere av kravene i beslutning (EU) 2019/2193 er krav til og beskrivelser av hvilke beregninger myndighetene skal gjøre i forbindelse med rapportering til EU. Dette er en kombinasjon av krav som vi vurderer at ikke må gjennomføres i forskrift eller allerede er ivaretatt gjennom gjeldende krav til rapportering fra returselskap og behandlere. Dette omfatter krav til og beskrivelser av hva som skal inkluderes i rapportering på gjenvunnet mengde, hva som skal rapporteres som behandlet nasjonalt og i andre land, at det er rom for å bruke estimat ved beregning av gjenvunnet og materialgjenvunnet mengde, format for rapportering til EU samt andre praktiske forhold knyttet til nasjonal rapportering til EU.

For øvrige krav som ble vurdert til å måtte gjennomføres i norsk rett ved forskriftsregulering, og disse ble gjennomført ved endringer i avfallsforskriftens kap 1 om EE-avfall.

Vi mener det er positivt for norske interesser, inkludert norsk industri, at det stilles tydeligere krav til hva som kan inngå i rapportering av materialgjenvunnet mengde som er like for alle EU/EØS-land, og som sikrer konkurranse på like vilkår i det europeiske markedet.

EU-regelverket åpner for to alternative måter for å beregne om et land har klart innsamlingsmålet som er satt i WEEE-direktivet. Innsamlet mengde måles enten opp mot generert mengde EE-avfall, eller mot mengden EE-produkter som er satt på markedet (varetilførsel). For den første beregningsmåten er det utviklet et eget verktøy i tråd med rettsakt 2017/699 for hvert enkelt land, men ikke for Norge. Dermed kan Norge kun beregne om innsamlingsmålet er nådd ved å sammenligne innsamlet mengde med mengden produkter satt på markedet, og rapportere dette til EU. Vi vil derfor ikke rapportere generert mengde EE-avfall.

Klima- og miljødepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Vurderingen er gjort i tråd med kriteriene fastsatt i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Direktivet regulerer håndtering av avfall. Det berører både helse-, miljø-, nærings- og konkurransemessige aspekter ved avfallshåndtering. Det omhandler derfor tema som tematisk faller inn under EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg. Direktivet er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet påvirker det indre marked, da det gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.

Status
Rettsakten er vedtatt. Miljødirektoratet gjennomførte høring av endringene 25.11.2020 til 15.01.2021. Direktoratet mottok tre høringsuttalelser hvorav alle støtter endringene. To av høringsinstansene hadde innspill og enkelte av disse ble tatt til følge. Forskriftsendringene ble fastsatt 28.06.2021.