Detokisifseringsprosessene er inndelt i tre grupper: 1. Fysiske, 2. Kjemiske og 3. (Mikro)biologiske. Metodene som benyttes skal være effektive, fôrvarens egenskaper og karakteristika skal ikke endres, og dessuten skal avfallet etter behandlingen håndteres på en forsvarlig måte. For metodene i gruppe 2 og 3 er det også krav om at det ikke skal finnes skadelige rester av kjemiske stoffer eller mikroorganismer i fôret og/eller skadelige reaksjonsforbindelser eller metabolitter og at metodene skal være irreversible. Alle virksomheter som utfører detoksifisering av fôrvarer skal godkjennes av myndighetene i tråd med fôrhygieneforskriften. At metoden de bruker kan gjennomføres forsvarlig i den enkelte virksomheten, skal også godkjennes, selv om metoden som metode er godkjent. Avfallshåndteringen skal også vurderes av tilsynsmyndigheten. På den nasjonale listen over godkjente virksomheter skal det for detoksifiseringsvirksomhetene også føyes til hvilken prosess de benytter. Lenke til den nasjonale listen blir kunngjort på Kommisjonens hjemmeside.

Før en detoksifiseringsprosess kan tas i bruk, skal den være risikovurdert av European Food Safety Authority, EFSA, etter henvendelse fra Kommisjonen. Det er grundig presisert i vedlegget til forordningen hvilke krav som skal dokumenteres at er oppfylt for hver av detoksifiseringsmetodene, for at de skal kunne vurderes og aksepteres av EFSA.

I nødssituasjoner, der et stort fôrparti er forurenset, men en aktuell detoksifiseringsmetode ennå ikke er ferdig vurdert av EFSA, kan Kommisjonen be EFSA i løpet av ti dager gi en foreløpig vurdering av metoden. Er vurderingen positiv, kan detoksifisering gjennomføres i en kort, avgrenset periode, slik at fôrpartiet kan "reddes".

Det vil være overgangsordninger for virksomheter som benytter detoksifiseringsmetoder som er akseptert av EFSA før denne forordningen trer i kraft. Likeså for virksomheter som har oversendt til Kommisjonen nødvendig informasjon om metoden før 1. juli 2016, men EFSA har ikke avsluttet vurderingen sin før forordningen trer i kraft. I begge tilfelle kan de benytte "sin metode" i påvente av at myndighetene har vurdert om denne prosessen er akseptabel i den spesielle virksomheten det gjelder. Forordningen skal tre i kraft fra 1. juli 2017.

Rettsakten er fastsatt i samsvar med vedtak i EU-kommisjonens faste komite for planter, dyr, næringsmidler og fôr, seksjon fôrvarer.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
I dag er ingen virksomheter godkjent for detoksifisering av fôrvarer i Norge. Ønsker noen å utføre slik aktivitet, får Mattilsynet på regionnivå ansvar for å vurdere og godkjenne både virksomheten, metoden de velger å bruke og hvordan avfallet fra prosessen håndteres. Metoden skal dokumenteres og risikovurderes av EFSA først. Mattilsynet kan få arbeidskrevende oppgaver med vurdering- og godkjenning av detoksifiseringsvirksomheter, avhengig av metoden som skal benyttes og forhold på den enkelte virksomhet.

Virksomheter som ønsker å utføre detokisifisering av fôrvarer, må ha tilfredsstillende lokaliteter og utstyr, og de må sikre trygg gjennomføring av prosessen og avhending av forurensningen som fjernes fra fôrvarene. Det kan medføre store investeringer. Å tallfeste dem er vanskelig, da det vil avhenge av metode og hvilke forurensninger det er ønske om å fjerne. Å skaffe dokumentasjonen EFSA krever for en risikovurdering, kan også bli arbeids- og kostnadskrevende. Dette kan kreve behov for eksperthjelp utenfra. Fra et samfunnsmessig synspunkt kan det være lønnsomt å kunne dekontaminere fôrvarer. Hvis alternativet f.eks er å brenne dem, vil store ressurser kunne gå tapt og i verste fall føre til mangel på visse fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima og- miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Å få felles regelverk for dekontaminering av fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer er positivt, da det sikrer lik og trygg behandling av fôr som har høgere innhold av uønskede stoffer enn angitt i fôrvareforskriften. Alle og godkjente virksomheter skal listeføres, og metoden de bruker skal angis i listen. Virksomheter i EØS-landene kan dermed finne fram til dem som detoksifiserer fôrvarer og kjøpe tjenester der, dersom de ikke har tilsvarende tilbud i eget land. I dag benytter Norge f.eks. en virksomhet i Danmark til å fjerne dioksiner fra fiskeolje. Overgangsordningene som innføres gjør at virksomheter som allerede benytter metoder for detoksifisering, kan fortsette aktiviteten i påvente av ny vurdering av tilsynsmyndigheten. Likeså er det et samfunnsøkonomisk gode at det finnes en mulighet for rask EFSA-vurdering av detoksifiseringsmetode i krisetilfelle, slik at en kan forhindre at store fôrmengder må destrueres. Kravet om forsvarlig avfallsbehandling vil sikre at en unngår forurensing av andre fôrvarer eller miljøet. At forordningen trer i kraft først 1. juli i 2017 gir både virksomhetene, EFSA og myndighetene i de enkelte EØS-landene tid til å kunne oppfylle kravene forordningen stiller til detoksifisering av fôrvarer.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er til vurdering i EFTA/EØS-statene.