For å sikre en robust håndheving og gi markedstilsynsmyndighetene ensartede krav til utvelgelsen av tester bør det gis kriterier for fastsettelsen av et passende omfang av samsvarskontroller. Samsvarskontrollene kan ikke gjøres likt da antallet kjøretøy, registrerte kjøretøy og antallet klager varierer mellom medlemslandene. Derfor er det viktig at kriteriene omfatter de ulike elementene som gjør seg gjeldende i den enkelte medlemsstat. Kriteriene bør omfatte hyppigheten av dokumentkontroller, antallet av registrerte kjøretøy og antallet utførte tester.

For å lette medlemsstatenes årlige planlegging av markedstilsynet og for å sikre at resultatene av kontrollene rapporteres på en ensartet måte, er det nødvendig å fastsette felles kriterier for det formatet som medlemsstatene skal bruke når de oversender den samlede oversikten over planlagte markedstilsynskontroller til forumet, jf. artikkel 8 nr 6 i bilforordningen, samt rapporten om resultatene av samsvarskontrollene, jf. artikkel 8 nr 7 i samme forordning. Formatet for oversikten over de planlagte kontrollene bør omfatte opplysninger om kjøretøysystemer, komponenter og separate tekniske enheter som testes, og rettsaktene som kontrollen vedrører, samt planleggingen av testene. Formatet for rapporten om resultatene av samsvarskontrollene bør omfatte opplysninger om de risikovurderingsprinsippene som er innført og analyser av utførte aktiviteter.

I henhold til bilforordningen artikkel 9 nr 5 er det nødvendig å presisere hvilke opplysninger knyttet til samsvarskontrollen som produsenter av kjøretøyer gratis skal stilles til rådighet for Kommisjonen.

I henhold til bilforordningen artikkel 13 nr 10 andre ledd er det nødvendig å presisere hvilke opplysninger som produsenter av kjøretøyer gratis skal gjøre tilgjengelige for tredjemenns testing for mulig manglende samsvar.

I henhold til bilforordningen artikkel 13 nr 10 andre ledd er det nødvendig å presisere hvilke krav som skal oppfylles av tredjemenn for å dokumentere deres rettmessige interesser innenfor offentlig sikkerhet eller miljøbeskyttelse, samt deres tilgang til egnede testfasiliteter, og sikre at organiseringen og driften er fullstendig upartisk og uavhengig.

For å sikre at tredjemenn er i stand til å utføre samsvarskontroller i overenstemmelse med kravene i rettsaktene oppført i bilag II til bilforordningen, bør deres testrapporter ha det formatet som fastsettes i gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 og kravene til testfasilitetenes kompetanse og kvalitet bør oppfylles.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/163 datert 7. februar 2022 gjennomføres i form av endringsforskrift til forskrift 2012-07-05-817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) gitt med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 13, 14, 15 og 16.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ny forordning vil kreve ressurser fra Statens vegvesen i forbindelse med regelverksutvikling ved å implementere forordningen i nasjonalt regelverk. Utover dette vil forordningen i liten grad kreve ressurser fra Statens vegvesens side, da flere av bestemmelsene angår produsenters opplysningsplikt, samt krav til tredjemenn.

Det er ingen bilprodusenter eller tekniske prøveinstanser i Norge. I bilforordningen er imidlertid uttrykket «kjøretøy» definert som enhver motorvogn eller dens tilhenger. Det er produsenter av tilhengere i Norge, som kan bli berørt av kravene som oppstilles i forordning EU 2022/163, og som dermed kan bli pålagt å utlevere opplysninger knyttet til samsvarskontrollen til Kommisjonen/ESA eller til tredjemenn.  

Det kan imidlertid medgå noe tid for Statens vegvesen til å fastsette et passende omfang av samsvarskontrollene Statens vegvesen skal utføre, samt rapportere planlagte markedstilsynskontroller og resultatene av samsvarskontrollene til Kommisjonen. Vi anser likevel at dette ikke vil kreve betydelige ressurser.

Vurdering

Statens vegvesens vurdering

Artikkel 1 oppstiller kriterier for fastsettelse av et passende omfang av samsvarskontrollene som markedstilsynsmyndighetene utfører knyttet til kjøretøy, systemer og komponenter og separate tekniske enheter. Omfanget skal fastsettes på bakgrunn av:

1. hyppigheten av dokumentkontrollen av kjøretøy, systemer, komponenter og separate tekniske enheter som er foretatt av kjøretøy registrert i den aktuelle medlemsstaten det foregående år
2. antallet tester per år med hensyn til kravene i bilforordningen ((EU) 2018/858)) artikkel 8 nr 2 og 3
3. en farerangordning av de rettsaktene oppført i bilag II til bilforordningen basert på risikoen og sannsynligheten for at faren oppstår
4. antallet av nye kjøretøy som er registrert i den aktuelle medlemsstat det siste året, oppdelt etter produsent og handelsbetegnelse
5. underbygde klager per produsent og handelsbetegnelse for kjøretøy i de siste tre årene
6. opplysninger som er utvekslet i forumet de siste tre år
7. testresultater som er offentliggjort av tredjemenn de siste tre årene, og som oppfyller kravene i artikkel 6
8. den prosentvise andelen tester som er tildelt antallet registrerte kjøretøy, og den prosentvise andel av tester som tildeles tilfeldig utvalgte kjøretøy

Statens vegvesen oppfatter at kriteriene utgjør utgangspunktet for en skjønnsmessig vurdering av omfanget av de samsvarskontrollene vi skal utføre med hjemmel i bilforordningen. Vi vurderer kriteriene som saklige og rimelige.

Artikkel 2 angir formatet for oversikten over planlagte markedstilsynskontroller og artikkel 3 angir formatet for rapporten over resultatene av samsvarskontrollene. Det er vedlagt et standardformular i bilag I som skal benyttes for innberetning av de planlagte markedstilsynskontrollene, samt et standardformular i bilag II som skal benyttes for rapportering av resultatene til de gjennomførte samsvarskontrollene. Statens vegvesen har gjennomgått innholdet formatene i bilag I og II og vi mener de oppstiller relevante opplysninger.

Artikkel 4 inneholder en opplisting av de opplysningene som produsenter av kjøretøy skal gjøre tilgjengelige for Kommisjonen. Opplysningene omfatter blant annet alle parametere og innstillinger som er nødvendige for nøyaktig å gjenskape de testvilkårene som ble brukt på tidspunktet for typegodkjenningstesten, utvidede dokumentasjonspakker, et eksemplar av typeattesten samt alle andre relevante tekniske opplysninger som er nødvendige for å utføre en samsvarskontroll.

Artikkel 4 er gitt med hjemmel i artikkel 9 i bilforordningen. I forbindelse med implementeringen av bilforordningen ble det inntatt en tilpasningstekst i EØS-komitebeslutningen. Artikkel 1 i tilpasningsteksten innebærer at opplysningene som i utgangspunktet skal gjøres tilgjengelige for Kommisjonen etter artikkel 4, skal gjøres tilgjengelige for ESA når typegodkjenningen har blitt gitt i en av EFTA-statene. Som nevnt ovenfor har Norge ingen bilprodusenter, men det er derimot noen produsenter av tilhengere som kan bli pålagt å utlevere opplysninger i henhold til artikkel 4.

Artikkel 5 gjelder de opplysninger som produsenter av kjøretøy skal stille til rådighet for tredjemenn i forbindelse med prøving for mulig manglene samsvar. Opplysningene som angis samsvarer i stor grad med de opplysninger som skal gjøres tilgjengelige for Kommisjonen/ESA etter artikkel 4.

Artikkel 6 oppstiller krav til tredjemenn om dokumentasjon av deres legitime interesser og deres adgang til egnede testfasiliteter. For å dokumentere sine legitime interesser innenfor offentlig sikkerhet eller miljøbeskyttelse må tredjemenn etter artikkel 6 nr 1 oppfylle følgende krav; de må være en fysisk eller juridisk person, de skal være ikke-statlige nonprofit-organisasjoner, de kan ikke være involvert i typegodkjenningen eller i prosessen med konstruksjon, fremstilling, levering eller vedlikehold av et kjøretøy, system, en komponent eller en separat teknisk enhet, de må fremlegge en taushetserklæring, samt dokumentere at de har adgang til egnede testfasiliteter. I artikkel 6 nr 2 fremgår det at for å dokumentere at de har adgang til egnede testfasiliteter må fasilitetene oppfylle følgende krav; de kan ikke være involvert i konstruksjonen, fremstillingen, leveringen eller vedlikehold av det kjøretøy, system, komponent eller den separate tekniske enhet som testes, de må ha korrekt akkreditering, samt fremlegge en taushetserklæring.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/163 av 7. februar 2022 vurderes etter dette som EØS-relevant og akseptabel av Statens vegvesen.

Status

Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i bilforordningen. Bilforordningen ble vedtatt 30. mai 2018, og kom bindende til anvendelse i EU fra 1. september 2020. Bilforordningen var på nasjonal høring i mai 2020 sammen med forslag til en helt ny forskrift (ny bilforskrift).

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021, og endelig implementert i ny bilforskrift som hadde ikrafttredelse 1. oktober 2022.

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning ble oversendt til Kommisjonen 28. september 2022. EØS/EFTA-landene og EU vurderer utkast til EØS-komitevedtak.