Tredje hvitvaskingsdirektiv fastsetter at medlemsstatene kan gjøre unntak fra deler av regelverket for kundeidentifikasjon for kunder som representerer en lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Kommisjonsdirektiv 2006/70/EF angir noen tilfeller der kunden skal anses å utgjøre lav risiko. Som eksempler på dette nevner direktivet visse offentlige myndighetsorganer, visse juridiske personer underlagt tilsyn samt visse produkter med forhåndsbestemt beløpsgrense på 15 000 euro.
Tredje hvitvaskingsdirektiv tillater at medlemsstatene kan bestemme at visse institusjoner som utøver finansiell virksomhet av sporadisk eller svært begrenset omfang ikke skal omfattes av direktivet. Kommisjonsdirektivet 2006/70/EF fastsetter nærmere kriterier for hva som skal anses som sporadisk og svært begrenset omfang. Blant annet må den finansielle virksomheten være begrenset både sett i forhold til den totale virksomheten og med hensyn til den enkelte transaksjon. Nasjonale myndigheter må fastsette en beløpsgrense som den finansielle virksomheten ikke skal overstige. Den finansielle virksomheten skal videre være direkte relatert til hovedvirksomheten, og skal kun tilbys hovedvirksomhetens kunder.

Merknader
Regler om tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme er gitt i lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) og forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2004. Loven og forskriften gjennomfører EUs første og annet hvitvaskingsdirektiv, samt enkelte av anbefalingene fastsatt av den internasjonale organisasjonen Financial Action Task Force (FATF). Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 87/2006, jf. St.prp. nr. 6 (2006-2007), framlagt 10. november 2006.

Det vil være nødvendig å fastsette et særskilt lovgrunnlag for å gjennomføre kommisjonsdirektivets bestemmelser om endring av kundeidentifikasjonsprosedyrer. Gjeldende regelverk inneholder ikke bestemmelser om skjerpede identifikasjonskrav mht. ”politisk utsatt person”. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader
Norge deltar som observatør i Kommisjonens hvitvaskingskomité. Aktuelle instanser involvert er Finansdepartementet og Kredittilsynet, som finner direktivet relevant og akseptabelt.