BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.12.2022)

Sammendrag av innhold

Forslaget utfyller (EU) nr. 2021/1230 om betalinger på tvers av landegrensene (euroforordningen 2021) og (EU) nr. 260/2012 om tekniske krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro (SEPA-forordningen).

Formålet med forslaget er å gjøre straksbetalinger i euro tilgjengelig for alle borgere og virksomheter som har en bankkonto i EU- og EØS-landene. Straksbetalinger er kredittoverføringer som gjennomføres innen 10 sekunder når som helst på døgnet, alle dager i uken. I tillegg skal forslaget sikre at straksbetalinger i euro er rimelige, sikre og kan gjennomføres uten hindringer i EU/EØS.

De foreslåtte endringene i SEPA-forordningen innebærer fire nye krav til straksbetalinger i euro:

• Betalingstjenestetilbydere som tilbyr kredittoverføringer må også tilby umiddelbare kredittoverføringer, herunder straksbetalinger. Dette skal gjøre straksbetalinger allment tilgjengelig.
• Straksbetalinger i euro over landegrensene skal ikke prises høyere enn en vanlig betaling i euro over landegrensene. Dette skal sikre rimelig tilgang til straksbetalinger.
• Betalingstjenestetilbyderen skal verifisere om bankkontonummer og navn på betalingsmottaker stemmer overens, og gi betaleren beskjed før betalingen gjennomføres dersom det ikke er tilfellet. Dette skal bidra til å gjøre straksbetalinger tryggere.
• For å sikre effektiv screening mot EUs sanksjonslister pålegges betalingstjenestetilbyderne å kontrollere kundene opp mot listene minst én gang om dagen, i stedet for å screene alle transaksjonene en og en. Dette skal sikre effektiv screening, uten å hindre betalingsflyten.

For å sikre rimelige straksbetalinger foreslås det også en endring i (EU) nr. 1230/2021 om betalinger på tvers av landegrensene. Endringen innebærer at straksbetalinger i euro over landegrensene prises likt eller lavere enn en tilsvarende vanlig betaling over landegrensene i euro, selv om det innebærer at prisen for en grensekryssende straksbetaling ikke er lik prisen for en tilsvarende betaling innenlands i nasjonal valuta. 

Betalingsforetak og e-pengeforetak er ikke omfattet av plikten til å tilby straksbetalinger, men kan tilby straksbetalinger på frivillig basis. I så fall gjelder kravene til straksbetalinger også for disse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) nr. 260/2012 er gjennomført i norsk rett ved henvisning i finansavtaleloven § 9 tredje ledd. Denne bestemmelsen videreføres i ny finansavtalelov § 1-11 første ledd. Den foreslåtte forordningen om straksbetalinger kan gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i finansavtaleloven når den er tatt inn i EØS-avtalen. 

Forordning (EU) nr. 2021/1230 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 924/2009 som i dag er gjennomført ved inkorporasjon i finansavtaleloven § 9 tredje ledd, og i ny finansavtalelov § 1-11 første ledd bokstav a.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For betalingstjenestetilbydere som ikke tilbyr straksbetalinger i euro, vil det innebære kostnader å implementere dette. Det antas at det også vil være kostnader knyttet til løsninger for å verifisere at betalingsmottakerens IBAN og navn stemmer overens. Betalingstjenestetilbyderne kan ta betalt for denne tjenesten, og kunden er ikke pålagt å bruke den  Dersom betalingsløsningene blir mer effektive over tid, kan forslaget likevel bidra til å redusere kostnadene knyttet til betalinger over landegrensene. Screeningen mot EUs sanksjonsliste vil også blir noe mindre omfattende dersom forslaget blir gjennomført. Kommisjonen anslår at forslaget som helhet vil innebære besparelser for betalingstjenestetilbyderne. 

De ulike kravene er angitt med ulike tidsfrister for betalingstjenestetilbyderne til å innrette seg etter kravene. Plikten til å tilby betalingstjenestebrukeren å kunne ta imot straksbetalinger i euro har kortere frist enn plikten til å kunne tilby sending av straksbetalinger. Betalingstjenestetilbydere etablert i medlemsstater som har annen valuta enn euro, vil få lengre tidsfrister til å innrette seg enn betalingstjenestetilbydere i euroområdet.

Forslaget antas å ikke innebære økte administrative kostnader for offentlig myndigheter ettersom det ikke innebærer økte tilsynsforpliktelser eller nye rapporteringskrav. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet