BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.1.2023)

Sammendrag
Endringsforordningen innebærer en endring av gjeldende forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering, som ble vedtatt 25. oktober 2012. Forordning (EU) nr. 1025/2012 fastsetter regler knyttet til etableringen av europeiske standarder og europeiske standardleveranser for produkter og tjenester, som støtter EU-lovgivning og politikk. Kommisjonen la frem endringsforslaget som en del av en ny strategi for standardisering.

Europakommisjonen benytter standardisering som et virkemiddel til å støtte bruken av unionens lovgivning og politikk for varer og tjenester. Europakommisjonen kan be de europeiske standardiseringsorganisasjonene (CEN, CENELEC og ETSI), gjennom en standardiseringsforespørsel, om å utvikle europeiske standarder eller europeiske standardiseringsleveranser som 1) tar hensyn til offentlige interesser og offentlige formål som klart fremkommer i standardiseringsforespørselen, 2) er markedsdrevne og 3) er basert på konsensus.

Rollen til de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal begrenses til å definere tekniske fremgangsmåter for å nå målene som er gitt av lovgiver og samtidig sikre et høyt nivå av sikkerhet (samfunnssikkerhet, forbrukersikkerhet, miljøsikkerhet osv.). Gjennom standardisering utvikles det krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Norge deltar i europeisk standardisering gjennom nasjonale standardiseringsorganisasjoner. Ansvaret for standardisering i Norge er fordelt mellom Standard Norge (SN), Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

I CEN og CENELEC er deltakelse basert på nasjonal representasjon. Disse har 34 medlemmer hver, hvorav alle er nasjonale standardiseringsorgan (NSOer). Landene som deltar er de 27 EU-landene, Storbritannia, Nord-Makedonia, Serbia og de tre EFTA-landene, og det er kun tillatt med ett medlem per land. ETSI har en litt annen organisering, med direkte deltagelse fra medlemmene. Organisasjonen har over 900 medlemmer fra over 60 land. Medlemmene består av blant annet små og store private selskaper, akademia og nasjonale standardiseringsorganer.

Europakommisjonens forslag til endring i standardiseringsforordningen begrunnes i utviklingstrekk i de europeiske standardiseringsorganisasjonene, hvor organisasjonenes styringssett og interne beslutningsprosesser har endret seg til å innebære økt samarbeid med internasjonale og europeiske interessenter. EU ser på bakgrunn av denne utviklingen et behov for å sikre at EUs hensyn ivaretas ved utviklingen av standarder og standardiseringsleveranser som er forespurt fra Europakommisjonen. Dette skal gjøres ved å avgrense hvilke medlemmer av de europeiske standardiseringsorganisasjonene som kan delta i organisasjonenes interne beslutningsprosesser knyttet til standardiseringsforespørslene fra Europakommisjonen.

Sammendrag av endringsforordningens innhold

Europakommisjonens forslag innebærer en endring av Artikkel 10 i standardiseringsforordningen. Artikkel 10 regulerer prosedyrene som gjelder når Europakommisjonen gir oppdrag om å utvikle standarder til europeiske standardiseringsorganisasjoner. Forordningen endrer formuleringene i artikkel 10 paragraf 1 og innsetter en ny paragraf 2a.

De nye paragrafene presiserer at de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal sørge for at kun nasjonale standardiseringsorgan har stemmerett for nærmere angitte avgjørelser. Beslutningsprosessene som påvirkes omfatter beslutninger om å akseptere, avslå og gjennomføre standardiseringsforespørsler, beslutninger om å akseptere nye arbeidsemner og om å vedta, endre eller trekke tilbake Europeiske standardleveranser. Endringene skal styrke «the national delegation principle».

Merknader

Rettslige konsekvenser
Standardiseringsforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober om europeisk standardisering. Forskriften er hjemlet i EØS-høringsloven § 15 a.

Gjennomføringen av endringsforordningen (EU) nr. 2022/2480 vil kreve endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av endringsforordningen anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser ut over arbeidet med å endre forskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for indre marked, der alle departementer er representert. 

Vurdering
Endringen av standardiseringsforordningen vil i liten grad påvirke de norske NSOene.

CEN og CENELEC, som henholdsvis Standard Norge og Norsk elektroteknisk komite (NEK) er medlemmer av, er organisert slik at forslaget ikke vil medføre noen store endringer for stemmegivningen. I disse er det allerede kun de nasjonale standardiseringsorganene som er direkte involvert i, og stemmer over, standardiseringsforespørslene fra Europakommisjonen.

Forslaget vil imidlertid kunne medføre endringer for ETSI, som Nkom er medlem av. ETSI oppfyller i dag ikke de nye kravene som settes til NSOene vedrørende standardiseringsmandater, nye arbeidsemner og standarder. NSOene er i dag ikke involvert i alle disse beslutningene. Endringene i forordningen vil derfor kunne medføre noe økning i arbeidsmengden knyttet til Nkoms NSO-rolle, knyttet til å administrere stemmegivning for å sikre norske interesser sin mulighet for innflytelse. Den økte arbeidsmengden vil imidlertid trolig være av begrenset omfang.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.