Nærmere om de enkelte bestemmelsene

Tetthet.
Rettsakten legger til grunn at standard maksimal dyretetthet ved hold av slaktekylling for kjøttproduksjon skal være 33 kg/m2. Rettsakten åpner for at hver stat kan tillate høyere maksimal tetthet på visse betingelser. Landene kan også fastsette lavere maksimal tetthet eller ekstra krav som ikke er nevnt i rettsakten.
Følgende tilleggskrav stilles ved tetthet over 33kg/m2:
• melding til kompetent myndighet om at tettheten økes til over 33 kg/m2 innen 14 dager før dyrene settes inn,
• en teknisk plan over driftsenheten med angivelse av mellom annet arealer, ventilasjonssystemer, alarmsystemer, gulvtype og bruk av strø,
• ventilasjon og temperaturregulering som sikrer at ammoniakkonsentrasjonen ikke overstiger 20 ppm, innendørstemperaturen ikke er mer enn 3 grader C høyere enn utetemperaturen når den er på 30 grader C eller høyere,
• at den gjennomsnittlige relative luftfuktighet målt i dyrerommet i 48 timers perioder ikke overtiger 70 % når utendørstemperaturen er under 10 grader C,
• dokumentert oversikt over daglig dødelighet og summen av daglig dødelighet,
• sammenholding av dødelighetstallene med antall dyr som slaktes,
• ved slakting å registrere tegn på manglende velferd, slik som kontaktdermatitt, parasittisme og andre miljørelaterte fjørfesykdommer,
• at kompetent myndighet vurderer disse opplysningene sammen med eier.

Ved tetthet mellom 39 og 42 kg/m2 må i tillegg flere krav til forsvarlig drift og dødelighet være oppfylt.

Kompetanse.
Rettsakten slår fast at alle dyreholdere som har oppdrett av slaktekylling, skal ha nødvendig kompetanse gjennom et kompetansekurs godkjent av kompetent myndighet. Hovedtemaene for opplæringen er skissert i rettsaktens vedlegg IV.

Fortilgang.
Rettsakten har krav om at det ikke skal gå mer enn 12 timer fra dyrene fratas fôr fram til forventet slaktetidspunkt.

Internkontroll og dokumentasjon.
Rettsakten stiller krav til økt internkontroll.

Ved tettheter over 33 kg/m2 pålegges produsentene mer omfattende rapportering til kompetent myndighet. Kyllingdødelighet hos produsent, tap på transport og slaktefunn skal vurderes av kompetent myndighet med hensyn til om det kan foreligge dårlig dyrevelferd. Ved tilfeller av dårlig dyrevelferd skal dyreholder i samråd med kompetent myndighet iverksette tiltak for å rette opp forholdene.

Krav til gasskonsentrasjoner
Rettsakten krever, ved belegningsgrad på over 33 kg/m2, maksimum 20 ppm NH3 og 3000 ppm CO2. KSL- kravene for produksjonen av slaktekylling stiller i dag krav om maksimum 25 ppm NH3 og har ikke noe krav angående CO2.

Merknader

Rettsakten krever endring i:
• Forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun (fjørfeforskriften) hjemlet i lov 19. juni 2009 om dyrevelferd.
Det generelle kravet til maksimal tetthet senkes fra dagens norske krav på 34 kg/m2 til 33 kg/m2, men direktivet åpner for høyere tetthet på visse betingelser.

Kravet om maksimalt 12 timer fra fjerning av fôr til forventet slaktetidspunkter ikke harmonisert med krav til maksimal transporttid i transportforordningen. Denne manglende harmoniseringen skaper uklarhet vedrørende håndheving av bestemmelsen. EU har likevel ikke signalisert endringer i transportforordningen på dette punktet.

Med kompetent myndighet i Norge menes Mattilsynet. Nye myndighetskrav innebærer behov for en intern instruks om hvordan myndighetsforpliktelsene skal oppfylles.

Norske målsettinger og holdninger innen dyrevelferdsområdet er beskrevet i St. meld. nr.l 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd, samt Ot.prop. nr. 15 (2008-2009) om lov om dyrevelferd. Målsettingene og holdningene i disse dokumentene danner faglig og politisk grunnlag for den norske implementeringen av kyllingdirektivet. Det er et mål å bedre velferden for slaktekylling. Kompetansekrav er i hht dyrevelferdsloven viktig for god ivaretakelse av dyrevelferden. Det er i tråd med norsk tilsynspolitikk å bruke funn på slakteriet for vurdering av dyrevelferden i besetningene.

Mattilsynet har forespurt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om konsekvensene for dyrevelferden når tettheten øker i slaktekyllingbesetninger. Ved tettheter lavere enn 25 kg/m2 har endring i tettheten ingen betydning for dyrevelferden. Ved tetthet mellom 25 og 33 kg/m2 avtar velferden ved stigende tetthet, og denne effekten blir mer markert når tettheten overstiger 33 kg/m2.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tetthet.
Konsesjonsgrensen for slaktekylling er i dag 120 000 dyr per år, mens maksimal tetthet er 34 kg/m2. Det er i praksis mulig å ha inntil 8 innsett per år. Ett innsett varer ca 30-32 dager. Arbeidsinnsats per innsett er ca 150 timer. Ved reduksjon av standard tetthet fra 34 til 33 kg/m2, med mulighet for økning inntil 39 kg/m2 eller 42 kg/m2 på visse vilkår, kan produksjonen opprettholdes ved å øke antall innsett, eller tettheten kan økes på betingelse av at vilkårene oppfylles. Maksimal dyretetthet, maksimalt antall innsett og størrelsen på kyllinghuset begrenser den årlige produksjonen innenfor konsesjonsgrensen. En lavere tetthet enn 33 kg/m2 vil med samme investeringsnivå som i dag gi mindre inntjening, men dyrevelferden vil kunne bli bedre.

Effekten av redusert maksimal tetthet vil slå mest ut for de minste husene, som må gå ned i produksjon dersom maksimal tetthet blir lavere enn i dag. De kan øke produksjonen hvis det blir adgang til høyere tetthet. Husene på 1000 m2 og større berøres lite økonomisk av nedgang fra 34 til 33 kg/m2, men kan spare arbeidsutgifter ved tetthet opp til 39 kg/m2.

Dokumentasjon.
En del av kravene i retttsakten omfattes av allerede eksisterende ordninger innen KSL-systemet, og det forventes at KSL-systemet tilpasses de endringer i fjørfeforskriften som følger av implementeringen.

Andre økonomiske konsekvenser.
De økonomiske konsekvenser forøvrig for neæringen, er gjenstand for en egen pågående prosesss melllom næringen og myndighetene. Konsekvensene vil bli synliggjort i forbindelse med høring av implementering av direktivet

Konsekvenser for Mattilsynet
Antall besetninger som eventuelt vil øke tettheten ut over 33 kg/m2 hvis det gis anledning til dette, er i dag ukjent. Det er derfor ikke grunnlag for å beregne merarbeid for Mattilsynet ved maksimale tettheter på henholdsvis 39 og 42 kg/m2.
Det påregnes 3 - 5 ukeverk for godkjenning av kurs/kompetanseoppbygging i næringen og informasjon om endringer i regelverket som følge av rettsakten. Dersom det blir gitt adgang til høyere tetthet, vil det medføre økt tilsynsbehov.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har i rapport 2010-1 laget en utredning av blant annet de økonomiske konsekvensene for næringen av rettsaktens krav til tetthet.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gitt en uttalelse 28. august 2008 om "Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun".

Vurdering

Generell vurdering
Tidligere var det ikke noe eget EU-regelverk som regulerte hold av slaktekylling, ut over de generelle kravene i direktiv 98/58/EF om beskyttelse av dyr som holdes for landbruksformål. Forpliktelsene i det nye slaktekyllingdirektivet som gir størst konsekvenser, er krav til maksimal tetthet, kompetansekrav til eier/dyreholder og eventuelt kortere transporttid.
Mattilsynet har brukt konsekvensvurderingen fra NILF og risikovurderingen fra VKM som bakgrunn for sine vurderinger.
Mattilsynet har også drøftet innholdet i direktivet med representanter for næringen.

Dyrevelferd.
Tilgjengelig forskning viser i følge VKM at ved dyretetthet over 25 kg/m2 reduseres dyrevelferden med økende tetthet selv om det settes inn kompensatoriske tiltak. Det omfatter trengsel rundt fôr og drikkesystemer, lite plass til å bevege seg og sårskader i huden ved trengsel rundt drikke- og fôringskar. Høy tetthet medfører også større fare for fuktighet i strø med mulig økt forekomst av sviskader i tråputen. God styring med driften, og med særlig vekt på luft- og strøkvalitet, er i en viss grad viktige faktorer for å minske denne effekten, men kan ikke kompensere fullt ut. Ved tetthet over 39 kg/m2 vil det bli store utfordringer i vinterhalvåret med å holde temperaturen mellom 20 og 30 grader C og ha en god nok ventilasjon.

Økonomi.
I følge NILF vil det sannsynligvis være lønnsomt for næringen totalt å foreta nødvendige investeringer og øke tettheten til 39 kg/m2, med en årlig verdiøkning på 2,5 mill. kr. Mange produsenter vil imidlertid ikke kunne nyttiggjøre seg dette, enten pga små hus eller pga konsesjonsgrensen. NILF mener det ikke vil være lønnsomt å øke tettheten over 39 kg/m2.

Handlingsrom i forhold til direktivet
I direktivet åpnes det for et nasjonalt handlingsrom til å innføre strengere bestemmelser for å bedre dyrevelferden. Ut fra VKMs uttalelse om dårligere dyrevelferd jo større tettheten blir over 25 kg/m2, kan det være grunn til å vurdere lavere maksimal tetthet enn det direktivet fastsetter.

Synspunkter fra næringen
Næringen uttrykte i møte med Mattilsynet en viss skepsis i forhold til økt kostnadsnivå i produksjonen ved å gå ned til fra 34 til 33 kg/m2. Økonomien ved slaktekyllingproduksjonen er allerede anstrengt, de fleste har produksjonen som en ekstrainntekt enten til annet arbeid eller annen produksjon på gården
Næringen peker på at det kan bli vanskelig å opprettholde nødvendig luftutskiftningen om vinteren og samtidig holde temperaturen mellom + 20 og 30 grader C.
Næringen er kjent med kompetansekravene og forberedt på å følge dem opp. Svært mange av produsentene har gjennomgått fjørfekurs som dekker en del av opplæringskravene i direktivet. Det gjenstår å gjennomføre supplerende kurs for de som har gjennomgått opplæring tidligere, og å trekke med de som ikke har skaffet seg opplæring fram til nå.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.