Merknader
TSIen for personer med nedsatt bevegelighet er i dag tatt inn i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett ved forskrift 23. mai 2011 nr 540 om gjennomføring av vedtak 2008/164/EF av 21. desember 2007 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende « personer med nedsatt bevegelighet » i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (TSI-personer med nedsatt bevegelighet).

De grunnleggende kravene til jernbanesystemet er nedfelt i vedlegg III til forskrift 16. juni 2010 nr 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften). De grunnleggende kravene er i dag:

• Sikkerhet
• Pålitelighet og tilgjengelighet
• Helse
• Miljøvern
• Teknisk forenlighet.

Ved en eventuell gjennomføring av direktivet i Norge vil det være nødvendig å endre vedlegg III til samtrafikkforskriften tilsvarende endringene i direktivet.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke ratifisert av Norge, men Stortinget har 19. mars 2013 enstemmig gitt samtykke til ratifikasjon.

Direktivet gir en bedre rettslig forankring av TSIen for personer med nedsatt beveglighet. I Norge er denne gruppens rettigheter regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. TSIen for personer med nedsatt bevegelighet bidrar til å oppfylle lovens krav for stasjonsbygninger og persontog.

TSIens krav skal gjennomføres gradvis i henhold til en nasjonal gjennomføringsplan, slik at jernbanesystemet på sikt vil ivareta rettighetene til personer med nedsatt bevegelighet.

Administrative og økonomiske konsekvenser
En eventuell gjennomføring av direktivet vil ha små administrative konsekvenser for offentlige myndigheter, da det kun er nødvendig å gjøre mindre endringer i samtrafikkforskriften for å gjennomføre direktivet. For øvrig vil det være få konsekvenser av en gjennomføring av direktivet, siden TSIen for personer med nedsatt bevegelighet allerede er gjennomført i norsk rett.

Da de tekniske kravene til de berørte delene av jernbanesystemet allerede er innført ved TSIen for personer med nedsatt bevegelighet, vil ikke direktivet i seg selv medføre noen økte administrative eller økonomiske konsekvenser for private.

Da direktivet kan gjennomføres ved forskriftsendring, men ikke anses å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet, kan det grupperes i gruppe 2.

Det er ikke nødvendig å ta artikkel 103-forbehold i denne saken.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har ikke vært på høring.

Statens jernbanetilsyn har nylig gjennomført alminnelig høring av utkast fra Det europeiske jernbanebyrået (ERA) til revidert TSI for personer med nedsatt bevegelighet. Høringsinstansene var i hovedsak positive til utkastet, og understreker betydningen av å ha klare og tydelige krav på området. Flere av høringsinstansene understreket betydningen av å ha tydelige nasjonale mål for et universelt utformet jernbanesystem. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) sine hovedsynspunkter var at begrepene tilgjengelighet (accessibility) og universell utforming (universal design) bør benyttes som hovedinnretningsbegrep og gis en tydelig definisjon, og at tiltak beskrives og tidfestes med utgangspunkt i disse begrepene. Dette er forhold som må beskrives i den nasjonale gjennomføringsplanen for TSIen.

Vurdering
Direktivet forankrer et prinsipp som allerede er gjeldende, da det finnes en TSI på området som regulerer tilgjengeligheten til jernbanesystemet. Det medfører derfor i seg selv ingen reell endring av rettstilstanden, og ingen nye forpliktelser eller kostnader for offentlige eller private aktører utover det den formelle gjennomføringen krever. En tydeligere rettslig forankring av tilgjengelighet som et grunnleggende krav gir en sterkere forpliktelse til å gjøre jernbanesystemet mer tilgjengelig. Dette vil ikke bare komme personer med nedsatt bevegelighet, herunder funksjonshemmede, til gode. Alle reisende har nytte av løsninger som gir økt tilgjengelighet, og jernbanesystemet blir mer effektivt. Samlet sett vil derfor en gjennomføring av direktivet gi en positiv kost-nyttevurdering.

Direktivet er relevant og akseptabelt for Norge.

Status
Direktivet ble vedtatt av Kommisjonen 11. mars 2013 og publisert i EU-tidende 12. mars 2013. I følge artikkel 3 skal det tre i kraft på den tyvende dagen etter publisering, dvs. 1. april 2013.

Artikkel 2 krever at medlemsstatene gjennomfører direktivet i nasjonal rett innen 1. januar 2014.

Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning 123/2013. Endringsforskrift ble vedtatt av Samferdselsdepartementet 11. desember 2013, med ikrafttredelse 1. januar 2014.