Kortdistanseutstyr er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av landegrenser. Forskjellige frekvensadgangskrav utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelig interferens vis-a-vis andre radioapplikasjoner og tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortholdskommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har en kort rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape interferens for andre frekvensbrukere, og det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester enten de krever tillatelse eller ikke, uten å forårsake skadelig interferens. Utstyret kan også anvendes sammen med annet kortholdskommunikasjonsutstyr.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt ustyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EC (autorisasjonsdirektivet).

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran kortholdskommunikasjonsutstyr, og det er ikke noe krav om at bestemte typer kortholdskommunikasjonsutstyr skal beskyttes mot interferens fra slike tjenester. Det vil være opp til fabrikanten av utstyret å beskytte det mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortholdskommunikasjonsutstyr som drives i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

De tekniske parametrene for SRD-utstyr er angitt i vedlegget til endringsbeslutningen som erstatter vedlegget til den opprinnelige beslutningen. Endringene i SRD-beslutningen består i at en rekke nye frekvensbånd er inntatt i vedlegget. Disse båndene er avsatt til fjernmåling av nivået i tanker, og fjernstyring av modell- biler, båter eller fly. Endringene skjer på bakgrunn av en rapport fra CEPT, som har et stående mandat fra Kommisjonen om å oppdatere SRD-beslutningen på bakgrunn av den teknologiske og markedsmessige utviklingen for kortholdskommunikasjon.

Medlemsstatene skal nøye følge bruken av de berørte frekvensbånd og innberette resultatene til Kommisjonen med sikte på en rettidig nyvurdering av beslutningen.

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven § 6-2 og fribruksforskriften. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Innholdet i beslutningen gjenspeiles i fribruksforskriften av 2. juni 2009, som trådte i kraft 1. juli 2009. De nye båndene er inntatt i §§ 21 og 22.

Vurdering
Endringene i SRD-beslutningen er i samsvar med norske interesser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med innholdet i den reviderte fribruksforskriften som trådte i kraft 1. juli 2009.

Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvensvedtaket.

Status
Beslutningen er vedtatt i EU, inntatt i EØS-avtalen og implementert i norsk rett gjennom fribruksforskriften.