Referanseverdiforordningen 2016 for finansielle instrumenter og kontrakter: utfyllende bestemmelser om kriterier for endring av samsvarserklæringer for ikke-vesentlige referanseverdier
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1348 av 6. mai 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2011 med hensyn til reguleringstekniske standarder om kriterier for når vedkommende myndigheter kan kreve endringer i etterlevelseserklæringen for ikke-betydningsfulle referanseverdier
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/1348 of 6 May 2021 supplementing Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the criteria under which competent authorities may require changes to the compliance statement of non-significant benchmarks
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 5.1.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.9.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011), og retter seg mot administratoer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Etter artikkel 26 i referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011) kan en administrator av ikke-betydningsfulle referanseverdier velge å unnlate å følge en rekke bestemmelser i forordningen. Disse administratorene skal i så fall publisere en etterlevelseserklæring der det skal begrunnes hvorfor det er passende ikke å følge de aktuelle bestemmelsene. Tilsynsmyndigheten har rett til å kreve endringer i erklæringen for å sikre etterlevelse av forordningen. Den vedtatte kommisjonsforordningen angir hvilke kriterier tilsynsmyndighetene skal vektlegge i denne vurderingen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er per august 2021 fem norske administratorer av ikke-betydningsfulle referanseverdier, men forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Det må tas stilling til om samme dato skal gjelde for EØS/EFTA-statene. Finanstilsynet antar at samme dato kan gjelde i EØS/EFTA-statene.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsaken er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene. Basisrettsakten referanseverdiforordningen er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011), og retter seg mot administratoer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Etter artikkel 26 i referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011) kan en administrator av ikke-betydningsfulle referanseverdier velge å unnlate å følge en rekke bestemmelser i forordningen. Disse administratorene skal i så fall publisere en etterlevelseserklæring der det skal begrunnes hvorfor det er passende ikke å følge de aktuelle bestemmelsene. Tilsynsmyndigheten har rett til å kreve endringer i erklæringen for å sikre etterlevelse av forordningen. Den vedtatte kommisjonsforordningen angir hvilke kriterier tilsynsmyndighetene skal vektlegge i denne vurderingen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er per august 2021 fem norske administratorer av ikke-betydningsfulle referanseverdier, men forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Det må tas stilling til om samme dato skal gjelde for EØS/EFTA-statene. Finanstilsynet antar at samme dato kan gjelde i EØS/EFTA-statene.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsaken er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene. Basisrettsakten referanseverdiforordningen er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i EØS/EFTA-statene.