Referanseverdi for minimalt effektnivå:
EU-kommisjonen vurderer å fastsette nivå for akseptabel risiko for stoffer uten terskel, som for eksempel kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer. De vurderer å kreve at registrantene så utleder en tilsvarende referanseverdi for effektnivå (Derived Minimal Effect Level).
Sikkerhetsfaktor for kombinasjonseffekter:
For å ta høyde for eventuelle kombinasjonseffekter ved eksponering for flere stoffer samtidig (coctaileffekt) diskuteres det å innføre en eller flere ekstra sikkerhetsfaktorer (Mixture Assessement Factor) i sikkerhetsvurderingen.

2. Kommunikasjonen i forsyningskjeden av kjemikalier
For å forbedre og forenkle kommunikasjon i forsyningskjedene om hvordan farlige kjemikalier skal håndteres og brukes trygt, vurderes innføring av harmoniserte elektroniske formater for sikkerhetsdatablad (SDS).

3. Myndighetenes evaluering av informasjon i registreringene
For å sikre at registreringene av stoffer inneholder god nok informasjon til å konkludere om det er grunn til bekymring for et stoff og at registreringene holdes oppdatert når nye opplysninger foreligger, foreslår EU-kommisjonen at Echa gis myndighet til å tilbakekalle registreringsnumre for registreringer som ikke er i samsvar med regelverket eller som ikke er oppdatert innen en utløpsdato. Det er også foreslått å stramme inn beslutningsprosessene under både dossier- og stoffevaluering, for å effektivisere og redusere myndighetens ressursbruk.

4. Myndighetens regulering av farlige stoffer (autorisasjon og restriksjon/forbud)
Omfattende endringer diskuteres for å sikre at de mest helse- og miljøfarlige stoffene og stoffgruppene kan reguleres raskere og mer effektivt enn i dag, med hovedfokus på bedre beskyttelse av forbrukere, sårbare grupper (f.eks. barn, fostre og eldre) og arbeidstakere. Sammenslåing av restriksjons- og autorisasjonsordningen eller fjerning av autorisasjonsordningen er alternativer som diskuteres, sammen med andre viktige konsepter som skal bidra til mer effektiv regulering og fremme innovasjon av trygge og bærekraftige kjemikalier:

-Forenklet restriksjonsprosess (Generic Risk Management Approach, GRA), som i dag gjelder for stoffer til forbrukere som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR), foreslås utvidet til alle stoffer med tilsvarende alvorlige egenskaper (som for eksempel hormonforstyrrende og miljøskadelige stoffer) og til at forbud også skal gjelde for noen arbeidstakere.  Dette vil medføre at forbud mot slike stoffer, alene, i blandinger og i faste produkter (for eksempler møbler, tekstiler) vil kunne innføres uten vurdering av risiko eller samfunnsøkonomisk kost/nytte.

-Konseptet "essensiell bruk" er foreslått brukt i Reach og andre kjemikalieregelverk (for eksempel kosmetikk), for å sikre at de mest skadelige stoffene kun skal kunne brukes hvis bruken er nødvendig for helse, sikkerhet eller er av kritisk samfunnsmessig betydning.

5. Myndighetenes kontroll og tilsyn
Det foreslås å etablere minimumskrav for nasjonal kontroll og tilsyn, inkludert strengere grensekontroll, og å etablere en europeisk revisjonsinstans (European Audit Capacity) som skal revidere medlemslandenes tilsyn.

Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften. Dette gjelder også endringer i forordninger som tilhører Reach, som gebyrforordningen til Reach.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader på mennesker og miljø som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Siden revisjonen antakelig vil medføre endring og innstramming av registrering-, autorisasjons- og restriksjonsprosessene, samt tilsynsregimet, vil det sannsynligvis medføre noe økonomiske og administrative konsekvenser for både virksomheter og myndigheter. Eksempelvis vil økte informasjonskrav ved registrering kunne medføre merkostnader for virksomhetene og myndighetene må sette av egne ressurser til revisjon av eget nasjonalt tilsyn fra den nye europeiske revisjonsinstansen.

Sakkyndige instansers merknader

Dokumenter om endringer Reach-forordningen legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen og kjemikaliebyrået Echa, samt i spesielle workshops og andre møter som gjelder denne revisjonen.

Vurdering

Det er første gangen at Reach-forordningen åpnes for revisjon og det forventes altså store endringer for å møte helse- og miljømålene i kjemikaliestrategien for bærekraft.

Status

Prosessen i EU:

• 4. mai - 1. juni 2021: Inception Impact Assessment

• 20. januar-15. april 2022: Offentlig høring om kommende endringer: Chemicals: Commission seeks views on revision of REACH, the EU’s chemicals legislation (europa.eu)

• Vinteren 2022/2023: Konsekvensvurderingen skal ferdigstilles

• Slutten av 2023: Kommisjonen presenterer forslaget til revidert Reach

• 2024: ordinære forhandlinger i Europaparlamentet og Rådet

• Innen utgangen av 2024: Endelig lovtekst