BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2023)

Status

Norge vedtok sin posisjon til forslaget til CRMA 10. juli 2023. Posisjonsnotatet legger til grunn at Norge støtter EUs ambisjoner og tiltak for mer effektive nasjonale søknadsprosesser. Samtidig påpekes det at det er viktig at prosessene i tilstrekkelig grad sikrer ivaretagelse av miljø, sikkerhet og urfolks rettigheter. Videre legger den norske posisjonen til grunn at opprettelsen av nasjonale kontaktpunkter ikke skal endre nasjonale delegerte myndigheter, herunder lokalt selvstyre, og at de foreslåtte tidsfristene for nasjonal saksbehandling ikke bør omfatte de lokale planprosessene. Norge har også foreslått å øke sirkularitet og deklarasjon for miljømessige fotavtrykket for kritiske råvarer. Norge har foreslått å inkludere aluminium og syntetisk grafitt i listen over strategiske og kritiske råvarer. Posisjonsnotatet konkluderer ikke på vurderingen av om forslaget skal innlemmes i EØS-avtalen og forutser ikke eventuelle EØS-relevante tilpasninger.

EFTA Sekretariatet sendte den 20. september 2023 en EØS EFTA-kommentar til forslaget til CRMA. Kommentaren var i stor grad basert på den norske posisjonen. Ettersom EØS EFTA-kommentaren ble sendt etter offentliggjøring av både Rådets og Europaparlamentets forhandlingsposisjon, inneholder kommentaren enkelte henvisninger til de nevnte forhandlingsmandatene. 

Rettsaken er ikke vedtatt i EU. EU tar sikte på å komme til politisk enighet rundt årsskifte 2023/2024. 

Rettsakten er under vurdering i EØS EFTA-landene mht. EØS-relevans/innlemmelse i EØS-avtalen. 

Beskrivelse

Gjennomgangen under tar utgangspunkt i forslaget til forordning som ble presentert av Europakommisjonen 16. mars 2023. Rådet og Europaparlamentet har i sine forhandlingsposisjoner foreslått enkelte endringer. Disse er kun kort omtalt avslutningsvis. Europaparlamentet og Rådet kom den 13. november til politisk enighet om forordningsforslaget. Dette skal deretter vedtas i begge institusjonene, noe som antageligvis vil skje før årsskifte 2023/2024. Dette notatet vil oppdateres når forhandlingene er ferdige og forordningen endelig vedtatt i EU.

Generelt

Europakommisjonen har lagt frem forslag til forordning om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRMA) (2023/0079 (COD)). Forslaget utgjør en del av EUs "Green Deal Industrial Plan for the Net-Zero Age". CRMA er, sammen med forslaget til Net Zero Industry Act, ment å bidra til økt forsyningssikkerhet og robusthet i EUs energisystem, bidra til å nå klimamålene for 2030 og 2050, og styrking av det industrielle økosystemet som muliggjør EUs klimamål. Initiativet omfatter helt sentrale områder hvor Norge og resten av Europa må lykkes, både for å få til den grønne og digitale omstillingen, nå klimamålene og for å sikre verdiskaping og økt global konkurranseevne. Den økende oppmerksomheten om og bekymringen for tilgang til kritiske råvarer henger tett sammen med at Europa i stor grad er avhengig av import fra tredjeland for innsatsfaktorer som er nødvendig for en velfungerende økonomi. I tillegg er det forventet at den globale etterspørselen vil øke.

Virkeområdet til forordningsforslaget er knyttet til listene over kritiske og strategiske råvarer. Hvilke råvarer som omfattes av de to nevnte gruppene følger av forslagets annekser (vedlegg I og II). Kommisjonen har i vedleggene foreslått en metodikk som skal benyttes ved revidering og ajourføring av listene over strategiske og kritiske råvarer. Kommisjonen understreker behovet for å sette særlig søkelys på råvarer som benyttes i strategiske teknologier ifm. fornybar energi, digital omstilling, rom- og forsvarssektoren, og hvor det forventes vekst i etterspørselen sammenlignet med nåværende tilbudsnivå. Dette kombinert med vansker ved å oppskalere produksjonen vil kunne føre til forsyningsrisikoer i nær fremtid. Listen skal ajourføres med jevne mellomrom. 

Forslagets rettslige grunnlag er TFEU artikkel 114. Artikkel 114 gir hjemmel til å vedta rettsakter som vedrører det indre markeds opprettelse og funksjon.

Sammendrag av kommisjonens forslag

Det overordnede målet med CRMA er å forbedre det indre markedet ved å etablere et rammeverk som skal sikre EUs tilgang til en sikker og bærekraftig forsyning av råvarer, med fire konkrete mål om å:

1. styrke alle ledd av EUs verdikjede for kritiske råvarer,
2. diversifisere EUs import av kritiske råvarer for å redusere strategisk avhengighet,
3. forbedre EUs kapasitet til å overvåke og avbøte risikoen for forstyrrelser i forsyningen av kritiske råvarer, og
4. forbedre sirkularitet og bærekraft av kritiske råvarer.

Forslaget innebærer et omfattende sett av tiltak for å sikre EUs tilgang til en stabil, diversifisert, økonomisk tilgjengelig og bærekraftig forsyning av kritiske råstoffer. Hovedelementene i forslaget gjengis nedenfor.

Kapittel 1: Generelle bestemmelser

Fastsettelse av formål og måltall (benchmarks), artikkel 1

For å nå de overordnede målene skal verdikjeden for kritiske råvarer styrkes ved at unionen innen 2030 oppnår:

• at EU utvinner minst 10% av unionens forbruk av råvarer.
• at EU prosesserer minst 40 % av unionens forbruk av råvarene.
• at materialgjenvinningen dekker minst 15 % av EUs behov av råvarer.
• at EU ikke dekker mer enn 65 % av sitt behov av strategiske råvarene gjennom import fra enkeltland.

Kapittel 2: Definisjon av strategiske og kritiske råvarer

Forslaget definerer 34 kritiske råvarer, hvorav 16 av disse også er definert som strategiske råvarer. Av artikkel 3 og vedlegg fremgår det at et råvarestoff er vurdert som strategisk basert på følgende kriterier: 

• mengden av strategiske teknologier som anvender det aktuelle stoffet som innsatsfaktor
• mengden av et stoff som er nødvendig for å fremstille relevante strategiske teknologier
• den forventede globale etterspørselen etter relevante strategiske teknologier. 

Etter artikkel 4 og vedlegg II defineres en råvare som kritisk basert på en vurdering av forsyningssikkerhetssituasjonen og råvarens økonomiske betydning for EU.

Kapittel 3: Rammene for å styrke verdikjedene for råvarer ved å anerkjenne og implementere Strategiske prosjekter

Anerkjennelse av og søknad til «Strategisk prosjekt», artikkel 5 og 6

En virksomhet eller konsortium som utvikler råvarestoffer (heretter tiltakshaver som oversettelse av "project promoter"), kan søke om å få sitt prosjekt anerkjent som et Strategisk prosjekt. Kommisjonen skal vurdere prosjektene basert på følgende kriterier: 

• prosjektet yter et meningsfullt bidrag til EUs forsyningssikkerhet vedrørende tilførsel av strategiske råvarer
• prosjektet er eller vil bli teknisk gjennomførbart innen en rimelig tidslinje
• prosjektet vil bli gjennomført på en bærekraftig måte
• prosjektet har en grenseoverskridende fordel på tvers av EUs medlemsstater
• prosjektet vil være til gjensidig gagn for både EU og tredjeland, hvis prosjektet gjennomføres utenfor EU

Forslaget setter krav til innhold i søknaden.

En medlemsstat som har områder berørt av prosjektet kan komme med innsigelser i vurderingen av om prosjektet skal anses som strategisk. 

Implementering av Strategiske prosjekter, artikkel 7

Forslaget legger til grunn at et Strategisk prosjekt anses for å bidra til EUs forsyningssikkerhet av strategiske råvarer. Med hensyn til de miljøvirkninger i direktiv 92/43/EØF, habitatdirektivet, (artikkel 6 (4) og artikkel 16 (1) bokstav c)), direktiv 2000/60/EF, vanndirektiv, (artikkel 4 (7)) og direktiv 2009/147/EF, fugledirektiv, (artikkel 9 (1) bokstav a) anses strategiske prosjekter for å være av allmenn interesse eller være begrunnet i nytten for menneskers helse og sikkerhet, og de strategiske prosjektene kan anses for å være av overordnede samfunnsinteresser ("overriding public interest"), forutsatt at betingelsene i direktivene er oppfylt.

Det berørte medlemslandet skal treffe tiltak for å bidra til en rettidig og effektiv implementering.

Opprettelse av nasjonale kontaktpunkt ("one stop shop"), artikkel 8

Medlemslandene skal utnevne et nasjonalt kontaktpunkt som skal tilrettelegge og koordinere tillatelsesprosessene for kritiske råvareprosjekter. Kontaktpunktet skal være for alle kritiske råvareprosjekter, ikke bare strategiske råvareprosjekter. 

Tillatelsesprosessene, artikkel 10

For Strategiske prosjekter i EU skal tillatelsesprosessene ikke overskride 

• 24 måneder for Strategiske prosjekter som gjelder utvinning
• 12 måneder for Strategiske prosjekter som kun omfatter prosessering eller materialgjenvinning. 

I ekstraordinære tilfeller hvor sakens art, kompleksitet, plassering eller størrelse tilsier det, kan de nevnte fristene forlenges med henholdsvis tre og en måned. Tillatelsesprosessen er vidt definert og omfatter alle relevante administrative tillatelser for planlegging, bygging og drift av de strategiske prosjektene, jf. artikkel 2 (19).

Strategiske prosjekter som bare omfatter prosessering eller materialgjenvinning (altså ikke utvinningsprosjekter) vil automatisk bli betraktet som godkjent dersom myndighetene ikke fullfører saksbehandlingen innen de angitte tidsfristene. 

Miljøvurderinger og -godkjennelser, artikkel 11

For tilfeller hvor det skal gjennomføres en miljøkonsekvensvurdering for Strategiske prosjekter, skal det relevante nasjonale kontaktpunktet så raskt som mulig, og innen 30 dager, fremme en vurdering av hvilket omfang og detaljeringsnivå vurderingen skal ha. Den offentlige høringen av miljøkonsekvensutredningen skal ikke overstige 90 dager. 

Nødvendige betingelser for strategiske prosjekter, artikkel 14 til 17

I forslaget heter det at Kommisjonen og medlemslandene skal iverksette tiltak som fremskynder Strategiske prosjekter, og tiltrekker private investeringer. Tiltakene skal være i tråd med konkurransereglene.

Informasjon om tillatelsesprosessene skal være digitalt tilgjengelig på nett.

Nasjonalt kartleggingsprogram, artikkel 18

Hvert medlemsland skal utarbeide et nasjonalt kartleggingsprogram for kritiske råvarer. De nasjonale programmene skal inkludere tiltak for å øke tilgjengelig informasjon om forekomster av kritiske råvarer i EU, herunder dyptliggende malmforekomster. Videre skal medlemslandene formidle deres nasjonale program til Kommisjonen og opplyse om fremskritt vedrørende implementeringen av tiltakene i programmet. Informasjonen skal være offentlig tilgjengelig på en åpen nettside.

Kapittel 4: Risikoovervåking og risikoreduksjon 

Overvåking og stresstest, artikkel 19

Forslagets artikkel 19 legger opp til at Kommisjonen skal overvåke forsyningsrisikoen basert på parameterne som handelsstrømmer, tilbud og etterspørsel, konsentrasjoner av tilbud, samt produksjonen og produksjonskapasiteten i ulike ledd av verdikjeden både i EU og globalt. Videre skal Kommisjonen i samarbeid med nasjonale myndigheter gjennomføre stresstester av hver strategisk råvare minst hvert tredje år. Hvis resultatene av medlemslandenes stresstester er en klar indikator for forsyningsforstyrrelser, skal Kommisjonen advare medlemslandene, Utvalget (jf. artikkel 34) og EUs relevante krisestyringsorganer om dette. 

Bestemmelser om myndighetenes strategiske lagre, artikkel 21 og 22

Videre skal medlemslandene rapportere til Kommisjonen om informasjon om deres beholdning i lager av strategiske råvarer (artikkel 21). Informasjonen skal dekke lagre fra alle offentlige myndigheter, offentlige eide virksomheter eller virksomheter som myndighetene har pålagt å bygge opp et strategisk lager på myndighetenes vegne. 

Kommisjonen skal vedta terskelverdier/benchmarks som indikerer et tilstrekkelig trygt nivå av EUs lager av strategiske råvarer (artikkel 22). Kommisjonen kan gi uttalelser til medlemslandene om at lagrene for strategiske råvarer bør økes og at medlemslandenes regler for frigivelse, tildeling og fordeling av strategiske lagre bør justeres for å sikre bedre adgang på tvers av landegrensene. 

Krav om virksomheters risikoberedskap - overvåking og rapportering, artikkel 23

Forslaget legger opp til at medlemslandene skal identifisere sentrale virksomheter i verdikjeden for strategiske teknologier på deres område. De aktuelle virksomhetene skal hvert andre år legge frem en revisjon av sin verdikjede, herunder kartlegge hvor de aktuelle strategiske råvarene er utvunnet, prosessert eller materialgjenvunnet, samt stressteste virksomhetens sårbarhet i verdikjeden for strategiske råvarer. 

Felles innkjøp, artikkel 24

Kommisjonen skal etablere et system som skal samle etterspørsel og forbruk av strategiske råvarer. Systemet skal omfatte både prosesserte og uprosesserte strategiske råvarer. Kommisjonens system skal være åpent og transparent for alle interesserte virksomheter som er etablert i EU og myndighetene i medlemslandene.

Kapittel 5: Bærekraft 

Kommisjonens forslag inneholder et eget kapittel om bærekraft, med egne delkapitler om (I) sirkularitet, (II) sertifiseringsordninger og miljøfotavtrykk og (III) fri bevegelighet, overensstemmelse og markedsovervåking. 

Nasjonalt program for sirkularitet, artikkel 25

Kommisjonen foreslår blant annet at medlemslandene skal implementere nasjonale programmer som har til formål å øke og forbedre ombruk og materialgjenvinningen av kritiske råvarer (artikkel 25) gjennom blant annet økt ombruk, økt innsamling av relevant avfall og gjennom satsing på økt kunnskap og utvikling av materialgjenvinningsteknologi. Et av forslagene er at materialgjenvunnet innhold av kritiske råvarer kan vektlegges i tildelingskriterier i offentlige anskaffelser. 

Permanente magneter - materialgjenvinning og informasjonskrav, artikkel 27 og 28

Kommisjonen foreslår ulike informasjonskrav til merkingen av 13 spesifikke produktgrupper (eksempelvis varmepumper, kjøleenheter, el-motorer, vaskemaskiner, støvsuger, vindenergigeneratorer, lette transportmidler m.m.) hvor alle kjennetegnes med at de har et relativt høyt innhold av kritiske råstoffer. 

Sertifiseringsordning, artikkel 29 og vedlegg IV

Forslaget gjør det mulig for myndigheter eller organisasjoner som har utviklet sertifiseringsordninger knyttet til bærekraft for kritiske råvarer å søke om å få ordningen anerkjent av Kommisjonen. Kommisjonen skal blant annet vurdere hvorvidt sertifiseringsordningen har fokus på å fremme utvinningen av råvarer som bygger på mer bærekraftig praksis. I vurderingen skal det særlig legges vekt på miljømessig bærekraftig praksis, sosial forsvarlig praksis og forretningsmessig integritet og transparens.

Deklarasjon om miljøfotavtrykk, artikkel 30

Forslaget gir Kommisjonen kompetanse til å legge frem delegerte rettsakter som kan innføre regler om beregning og verifisering av det miljømessige fotavtrykket for kritiske råvarer, samt regler om beregning og verifikasjon av kritiske råvarer som har et betydelig miljømessig fotavtrykk. Forslaget legger opp til at miljøfotavtrykk skal beregnes ut fra den påvirkningskategorien hvor råvarens miljømessige fotavtrykk er størst. Formålet med beregningen av miljøfotavtrykk er å gjøre det lettere å velge leverandører med et lavere miljøfotavtrykk, samt tilgjengeliggjøre informasjon til bruk av eventuelle kommende minimumskrav. 

Kapittel 6: Strategisk partnerskap

Forslagets artikkel 33 legger opp til at det Europeiske Utvalget for Kritiske Råvarer (jf. artikkel 34) skal drøfte i hvilket omfang de strategiske partnerskapene støtter opp under EUs forsyningskjede og samarbeidsmuligheter med tredjeland ("partner countries").

Kapittel 7: Forvaltning

Etablering av Det Europeiske Utvalget for Kritiske Råvarer, artikkel 34 og 35

Det foreslås å etablere et Europeisk Utvalg for Kritiske Råvarer (forkortet Utvalget). Utvalget skal bestå av høytstående representanter fra hvert medlemsland og deltakere fra Kommisjonen. Kommisjonen skal ha formannskapet. Utvalget skal blant annet vurdere søknader om å bli anerkjent som Strategisk prosjekt (jf. artikkel 5 og 6), diskutere medlemslandenes implementering av nødvendige betingelser for Strategiske prosjekter (jf. kapittel 3, artikkel 14 - 17), samt ajourføringer av listen for kritiske eller strategiske råvarer.

Rådets forhandlingsposisjon

Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon til forslaget til CRMA 30. juni 2023. I Rådets posisjon fremgår det at de støtter formålene i Kommisjonens forslag, men foreslår enkelte justeringer for å ta hensyn til de ulike situasjonene medlemslandene står overfor. Rådet foreslår blant annet å øke ambisjonsnivået for materialgjenvinning og prosessering av råvarematerialer; fra 40 % til 50 % for prosessering og fra 15 % til 20 % for materialgjenvinning, styrke bærekraftskriteriene, tilpasse tillatelsesprosessene ved å gi medlemslandene mulighet til å ta hensyn til ulike situasjoner, samt enkelte forslag knyttet til Utvalgets rolle. Rådet foreslår også å legge til aluminium på listen over strategiske og kritiske råvarer. I tillegg foreslår Rådet å ekskludere de medlemsstater som kan godtgjøre at de ikke har relevante geologiske forhold fra kravet om nasjonalt kartleggingsprogram.  

Europaparlamentets forhandlingsposisjon

Europaparlamentet vedtok sin forhandlingsposisjon til forslaget til CRMA 14. september 2023. Rapporten ble vedtatt med 515 stemmer for, 34 mot og 28 avholdende. Blant annet foreslår Europaparlamentet å øke målet om egen evne til å prosessere råmaterialer i Europa fra Kommisjonens forslag på 40 % til 50 %. Videre foreslås det også å introdusere flere bestemmelser som vil styrke miljømessige og sosiale krav til mineralprosjekter, herunder også rettigheter til urfolk. Parlamentet stemte også for å legge til aluminium til Kommisjonens foreslåtte liste over strategiske råvarer. Parlamentet foreslår også å inkludere strategiske sekundære råmaterialer, slik som f.eks. jernskrap, i rettsakten.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Dersom den endelige vedtatte versjonen av forslaget skal innlemmes i EØS-avtalen, vil det kreve lovendringer.

Forslaget vil kunne påvirke flere norske lover, samt det kommende arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:8 ny minerallov.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for offentlig myndigheter med hensyn til organisering og eventuelle nye oppgaver ettersom forordningen forplikter Norge til å etablere en eller flere ansvarlig nasjonal myndighet. Andre forpliktelser, som f.eks. krav om et nasjonalt kartleggingsprogram og program for sirkularitet, vil også ha budsjettmessige konsekvenser/økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget søker å redusere den administrative byrden og forenkle tillatelsesprosessene for næringsaktørene. Strategiske prosjekter skal inngå i en hurtigere tillatelsesprosess, og det foreslås spesifikke rammer for tidsbruk og krav til koordinert forvaltning. Slike prosjekter skal nyte godt av nødvendige betingelser (jf. forslagets kapittel 3 del 3), samt nasjonale kartleggingsprogram.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i spesialutvalget for indre marked hvor alle departementer er representert.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14