2. Videre er det endringer i kravet til hvilke skip som skal ha VDR slik at kretsen utvides. Tidligere var det ikke krav til VDR for skip som var bygget før den 1. juli 2002 og som verken var passasjerskip eller lasteskip på mer enn 3000 BT. Nå blir det krav til VDR for alle skip over 3000 BT og som går i internasjonal fart.

3. For lasteskip på mer enn 3000 BT som er bygget før den 1. juli 2002 og som skal gå i innenriksfart stilles det nå bare krav til at de har et forenklet ferdskriversystem (S-VDR).

4. Medlemsstatene har i dag adgang til å dispensere fra kravet til AIS for passasjerskip under 300 BT som går i innenriksfart. I direktivet utvides dispensasjonsadgangen til å omfatte passasjerskip under 15 meter. Det stilles fortsatt krav til at skipet bare skal gå i innenriksfart.

5. Medlemsstatene gis også adgang til å dispensere fra kravet til AIS for skip mellom 300 og 500 BT. Vilkårene er at det ikke er passasjerskip, samt at skipene går i innenriksfart og utenfor leder som normalt brukes av andre skip med AIS.

6. I tillegg kan medlemsstatene dispensere fra kravet til VDR for skip som er bygget før den 1. juli 2002 dersom det kan dokumenteres at sammenkoblingen mellom VDR-systemet og skipets andre systemer er urimelig og ikke- gjennomførbart. Det er også gitt adgang til å dispensere fra kravet til S-VDR for lasteskip som er bygget før den 1. juli 2002 dersom skipene skal tas permanent ut av drift innen to år etter fristen for gjennomføring som står i kapittel V i SOLAS.

• Direktivets vedlegg IV gjelder medlemsstatenes adgang til å gi pålegg til skip som er fare for sikkerheten eller miljøet. I vedlegget utvides adgangen til å gi pålegg til også til å omfatte hjelpemannskap og slepebåter som bistår slike skip.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet medfører, som nevnt, visse materielle endringer som krever høring. Sjøfartsdirektoratet har foreløpig ikke fått gjennomført en høring med de aktuelle endringene som berører deres ansvarsområde.

Endringene i vedlegg IV er av en slik karakter at det bør vurderes om lovteksten i havne- og farvannsloven § 38 skal endres. Dette vil i så fall kreve høring. Se nærmere om dette nedenfor.

Vurdering

a) Gjeldende norsk rett på området og behovet for endringer i lov eller forskrift
For å få norsk rett i samsvar med endringene 2011/15-direktivet innebærer, må Sjøfartsdirektoratet vurdere å endre forskriftene som regulerer hvilke skip som skal ha VDR. Kystverket har vært i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, og de fremholder at endringene hovedsakelig vil gjelde fiskefartøy som er bygget før den 01.07.02, sml. punkt 2 i listen ovenfor. Videre må adgangen til fritak for kravet til VDR for skip som er bygget før den 01.07.02 (punkt 6 ovenfor) inntas i deres forskrifter.

Av det regelverket Fiskeri- og kystdepartementet forvalter, er det endringen av vedlegg IV som medfører endringer av gjeldende regelverk. Direktivet gir medlemsstatene adgang til å gi pålegg til hjelpemannskap og slepebåter som assisterer skip som innebærer en fare for sikkerheten eller miljøet. Etter det någjeldende direktivet har medlemsstatene bare adgang til å gi pålegg til skipet og skipets fører. Endringen innebærer altså at medlemsstatenes kompetanse utvides.

De nasjonale hjemlene for å gi slike pålegg er i dag havne- og farvannsloven § 38 og forurensningsloven § 46 jf. § 7. Hjemmelen etter forurensningsloven er etter Kystverkets vurdering tilstrekkelig til åinstruere slepe- og hjelpemannskap i tråd med formålet til direktivet. Denne hjemmelen omfatter imidlertid bare de tilfellene der det er fare for forurensning.

Hjemmelen til å gi instruksjoner med begrunnelse i sikkerhetshensyn utgår fra havne- og farvannsloven § 38. Slik denne bestemmelsen er formulert i dag, er den svært konkret på hvem som kan instrueres og hva det kan gis instruksjoner om. Slepebåter og hjelpemannskaper er ikke nevnt i lovteksten, og, og det faller heller ikke inn under en naturlig tolkning av ordlyden. Adgangen til å gi dem instrukser er heller ikke omtalt i forarbeidene. Ettersom direktivet er så klart på at slepebåter og hjelpemannskap skal kunne instrueres dersom et forulykket skip tas under slep og § 38 har en så klar ordlyd der disse ikke er nevnt, vil det foretas en vurdering av om lovbestemmelsen bør endres.

b) Norske interesser på området
Endringene er ikke svært omfattende, og anses å være i tråd med norske interesser.

c) Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Direktivet vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter. Endringen i vedlegg IV kan medføre at myndigheten til å gi pålegg blir noe utvidet i de tilfellene der et skip representerer en sikkerhetstrussel, men det antas at behovet i praksis er begrenset.

d) Konklusjon
Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt.

Status
EU-kommisjonen vedtok den 23. februar 2011 direktiv 2011/15/EU. Direktivet oppdaterer og utfyller Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/59/EF, slik det fremstod etter endringene i direktivene 2009/17/EF og 2009/18/EF. Direktivet er ikke enda behandlet i EØS-komitéen, men trer kraft i EU innen den 12. mars 2012.