Rettslige konsekvenser
Forordningen endrer basisrettsakt forordning (EU) 2018/956. Sistnevnte forordning ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021. Forordningen er foreslått tatt inn i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler [...og tunge kjøretøy (M, N og O)]. Implementering av forordningen i norsk rett krever lovendring, nærmere bestemt endring av § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2021/1429 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringsforpliktelsene som følger av forordning (EU) 2018/956 retter seg mot registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter. Endringen medfører at Statens vegvesen må tilpasse sine rapporteringsrutiner til å inkludere også den nye parameteren.

Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, vil den ikke bli forelagt Spesialutvalget for transport til klarering.

Vurdering
Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel. For basisrettsakten er det tatt artikkel 103-forbehold.

Status
Forordningen ble vedtatt 31. mai 2021 og trådte i kraft 22. september 2021.

Forordningen var på nasjonal høring våren 2022.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 18.03.22, beslutning nr. 81/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.