Nettilgjengelighetsdirektivet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Directive (EU) 2016/2102 of the European Parliament and of the Council of 26 October 2016 on the accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 26.2.2020

Direktivet skal sikre at forskjellige nettjenester og mobilapplikasjoner oppfyller kravene til standarden WCAG 2.1 om tilgjengelighet. Kravene gjelder blant annet offentlige netttjenester knyttet til trygd, helse, jobbsøking, opptak til universiteter og utstedelse av personlige dokumenter og attester. Myndighetene i EU hadde frist til 23. september 2018 med å gjennomføre bestemmelsene i nasjonal rett. Nye nettsteder må ha oppfylt kravene ett år senere, mens for eksisterende nettsider er fristen for EU-landene 23. september 2020. Trekvart år senere må også mobilapplikasjoner følge de nye standardene, som særlig tar sikte på å gjøre det lettere for eldre og funksjonshemmede å bruke nett- og mobiltjenestene til offentlige myndigheter. Forslag til gjennomføring av direktivet i norsk lov ble sendt på høring 1. juli 2019. Høringen omfattet i tillegg tre gjennomføringsrettsakter om henholdsvis tilgjengelighetserklæring, tilsyn og rapportering og harmonisert standard for nettsteder og mobilapplikasjoner.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.10.2020)

Sammendrag av innhold
Hovedformålet med direktivet er en harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. For å øke digital deltakelse i samfunnet, og digital kommunikasjon med det offentlige, er det nødvendig at befolkningen kan anvende de kommunikasjonskanaler det offentlige benytter. Universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlig og lettere tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Dette vil øke andelen av befolkningen som kan ta del i det digitale samfunnet. Direktivet er et ledd i EUs strategi for utvikling av det digitale indre marked.

Direktivet pålegger offentlig myndigheter en plikt til å gjøre offentlige organers nettsider og mobilapplikasjoner tilgjengelig for brukerne gjennom å følge internasjonale standarder for universell utforming. Medlemslandene skal føre tilsyn med at kravene følges og rapportere til Kommisjonen.

Direktivet gjelder for offentligrettslige organer.

Artikkel 4 viser til de fire hovedprinsippene for universell utforming; informasjon skal være mulig å oppfatte, mulig å anvende/betjene, forståelig og robust. Nettsteder og mobilapplikasjoner som er forenlig med standardene referert til i forordning No. 1025/2012 presumeres å være i overenstemmelse med kravene i artikkel 4.

Kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta forskrifter om innholdet i standardene, jf. artikkel 6 og 10 ("delegated acts"). Det er vedtatt en ny europeisk standard, som er oppdatert i tråd med den teknologiske utviklingen og tilpasset anvendelse på mobilapplikasjoner. Standarden viser til WCAG 2.1 retningslinjene, som inneholder 12 nye suksesskriterier, som må følges for at nettsteder og mobilapplikasjoner skal være universelt utformet.

Direktivet er en europeisk oppfølging av FN konvensjonen on the Rights of Persons with Disabilities (UNCRPD) artikkel 9.

Nærmere om direktivets virkeområde

Direktivets anvendelsesområde omfatter alle offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Formålet er å gjøre tjenestene mer tilgjengelig for brukerne. Direktivet regulerer begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4).

Hva som menes med offentlig organ er legaldefinert i artikkel 3(1)(1), og omfatter statlige, regional og kommunale myndigheter. I tillegg omfattes organer og sammenslutninger som er opprettet for å imøtekomme et behov for allmennheten, og som ikke er av industriell eller kommersiell karakter.

Etter direktivet er nettsteder og mobilapplikasjoner som tilbys av allmennkringkastere unntatt, jf. artikkel 1(3)(a). Videre er NGOer, som ikke leverer tjenester som er vesentlig for offentligheten, unntatt. Det samme gjelder tjenester som er rettet mot personer med særskilte behov eller ment for personer med funksjonsnedsettelser.

Direktivet åpner for at medlemslandene kan unnta nettsteder og mobilapplikasjoner i skoler, barnehager og vuggestuer, bortsett fra innhold knyttet til viktige nettbaserte administrative funksjoner, jf. artikkel 4(5).

Innhold på internettsider og mobilapplikasjoner som er unntatt

Direktivet gjør unntak for forhåndsinnspilt tidsbasert media som er publisert før 23. september 2020, jf. artikkel 1(4)(b). Direktesendt tidsbasert media er unntatt etter bokstav (c). Dette unntaket er ikke tidsbegrenset.

Direktivet unntar tredjepartsinnhold på nettsteder, som ikke er finansiert, utviklet eller under kontroll av offentlig myndighet, jf. artikkel 1(4) bokstav (e). Direktivet omfatter kun tredjepartsinnhold som det aktuelle offentlige organet har kontroll over, jf. fortalens avsnitt 30. Dette avgrenser direktivet mot for eksempel brukergenerert innhold og innhold fra tredjeparter som organet ikke har kontroll over.

På visse vilkår er også intranett og ekstranett unntatt. Dette gjelder intranett som er publisert før 23. september 2019, inntil slike nettsteder gjennomgår en vesentlig endring/revisjon jf. artikkel 1(4)(1)(g).

Innhold på nettsider og mobilapplikasjoner, som kvalifiserer som arkiver, er unntatt. Dette gjelder internettsteder som har et innhold som verken er nødvendig for aktive administrative prosesser eller er oppdatert eller redigert etter 23. september 2019.

Direktivet unntar reproduksjoner av gjenstander fra kulturhistoriske samlinger, som ikke kan gjøres fullt ut tilgjengelig fordi det er uforenlig med konservering eller gjenstandens autensitet. Slike samlinger kan også unntas på grunn av manglende kostnadseffektive løsninger for å gjøre innholdet forenlig med tilgjengelighetskravene.

Nettbaserte kart og karttjenester er unntatt, så lenge grunnleggende informasjon gis på en tilgjengelig elektronisk måte for kart som er ment for navigasjon.

Nærmere om tilsynsmyndighet og prosessuelle rettigheter

Offentlige myndigheter er ansvarlige for at nettsider er tilgjengelig, og må avgi en tilgjengelighetserklæring, jf. artikkel 7. Tilgjengelighetserklæringen skal være detaljert, omfattende og tydelig. Dersom innhold ikke er i tråd med kravene skal dette redegjøres for, og gis en begrunnelse for den manglende tilgjengeligheten og eventuelt hvilke alternativer brukerne kan benytte seg av. Offentlige organer må sette opp en tilbakemeldingsfunksjon, som gir brukeren en lenke med mulighet til å melde inn manglende oppfyllelse av tilgjengelighetskravene. Videre kan brukere anmode om å få tilgang til innhold som er unntatt fra direktivet etter artikkel 1 nr. 4 og artikkel 5.

Medlemslandene skal sikre at offentlige organer gir tilstrekkelig svar på anmodningen innen rimelig tid. Det følger av fortalen at offentlige organer bør gi de etterspurte opplysningene på en egnet måte, forutsatt at anmodningen er rimelig og berettiget.

Direktivet gir nærmere krav til etablering av tilsynsmyndighet i det enkelte land. Direktivets artikkel 8(1) stiller krav om at et myndighetsorgan skal gjennomføre periodiske målinger av i hvilken grad nettsteder og mobilapplikasjoner er utformet i samsvar med direktivets krav. Kontroll og rapportering skal gjøres på bakgrunn av en metode som Kommisjonene fastsetter i en gjennomføringsrettsakt, ref. artikkel 8 (2). En slik gjennomføringsrettsakt ble vedtatt i oktober 2018.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for direktivet er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union"(TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåde). Artikkel 114 gir hjemmel for å vedta rettsakter som vedrører det indre markeds opprettelse og funksjon.

Rettslige konsekvenser
Norge har allerede regler om universell utforming av IKT, slik at Norge oppfyller allerede mange av kravene i direktivet. Hovedtrekkene i de nye kravene som følger av direktivet, sml. med gjeldende rett, er:

• Universell utforming av forhåndsinnspilt multimediainnhold (synstolkning) –WCAG suksesskriterium 1.2.3 og 1.2.5.

• Oppdatering av teknisk standard fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1, som viderefører alle eksisterende krav og innfører 12 nye krav.

• Krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon,

• Krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett.

Etter gjeldende rett er det ikke et krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet. Direktivet omfatter kun nye intranett og ekstranett i arbeidslivet i offentlig sektor. Som følge av dette, er det nødvendig å utvide virkeområdet i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 til å omfatte intranett og ekstranett i arbeidslivet i offentlig sektor.

Forslag til gjennomføring av direktivet ble sendt på høring av departementet 1. juli 2019. Høringsnotatet beskriver direktivets krav nærmere og inneholder forslag til regelverksendringer i detalj. KMD og KUD arbeider med å følge opp høringen, og vil fremme et lovforslag for Stortinget som gjennomfører direktivet i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er gjennomført flere samfunnsøkonomiske analyser av de økonomiske og administrative konsekvenser for gjennomføring av direktivet. KMD arbeider med budsjettmessig håndtering og vil redegjøre nærmere for dette i lovproposisjonen.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet er behandlet i regjeringens Spesialutvalg for Kommunikasjoner, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert.

Vurdering
Norge vedtok en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger 1. juli 2013. Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18 gir overordnede bestemmelser om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 fjerde ledd.

Forskriften har et videre virkeområde enn direktivet ved at private virksomheter også er pliktsubjekt etter forskriften.

EUs direktiv støtter opp om norske interesser i å skape et harmonisert regelverk for universell utforming av IKT-løsninger. Ettersom kommunikasjon på internett er grenseoverskridende er det av norsk interesse at også europeiske nettsider er tilgjengelige for et flertall av befolkningen. Regelverket medfører økt fokus på, og kunnskap hos nettsideutviklere om området universell utforming, noe som kan bidra til bedre nettsider også i Norge.

Gjennomføring av direktivet medfører både lov- og forskriftsendringer, ref. over.

Tilsynsmyndighet og klageorgan er allerede opprettet i Norge med hjemmel i gjeldende lov og forskrift som regulerer universell utforming av IKT.

EFTA-statene har bedt om tilpasninger til artikkel 12(3) som følger av utkast til EØS-komitébeslutning. Fra EØS-komitébeslutningen trer i kraft får EFTA-statene henholdsvis ett år, to år og to og ett halvt år på å etterleve kravene (overgangsperioder).

Konklusjon: Direktivet anses EØS-relevant og er aktuelt for innlemming i EØS-avtalen. Det er imidlertid behov for tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Direktivet ble vedtatt i oktober 2016 og publisert i Official Journal 02.12.2016. Direktivet er behandlet i EFTAs arbeidsgruppe ECASIS (Working Group on Electronic Communication, Audiovisual Services and Information Society).

Rettsakten er vurdert av EØS/EFTA-landene. Den formelle gjennomføringsprosessen, hvor EØS-komiteen må fatte vedtak om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, er påbegynt. Direktivet følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
03.12.2012
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
26.10.2016
Gjennomføringsfrist i EU
23.09.2018
Anvendelsesdato i EU
23.09.2019
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
03.09.2018

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
01.07.2019
Høringsfrist
10.09.2019