BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.2.2024)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn 

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra de omfattede aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv), i tråd med overordnede klimamål.  

I klimakvotedirektivet angis det at det skal være ett medlemsland som er ansvarlig for å forvalte hver skipsoperatørs deltakelse i EUs klimakvotesystem. Formålet med å innføre en liste over administrerende myndighet og skipsoperatører er å redusere den administrative byrden på skipsoperatører og medlemsland ved å gi informasjon om hvilket medlemsland som skal administrere hvilken skipsoperatør. Under angis hovedtrekkene i den nye rettsakten fra EU. 

Hovedtrekk i rettsakten  

For å etablere en liste over administrerende myndighet og skipsoperatører, har EMSA (European Maritime Safety Agency) utviklet en algoritme for å fordele skipsoperatører på medlemsland. Grunnlagsdataene er fra EUs digitale løsning (Thetis-MRV) og i Safeseanet (Union maritime information and exchange system). Algoritmen ble brukt på data fra november 2023 for å etablere listen, og listen er derfor basert på tilgjengelig informasjon i systemene på denne datoen. Algoritmen dekket alle enheter som hadde en konto med minst ett skip registrert på denne kontoen i Thetis-MRV på denne datoen.  

Listen gir dermed ikke nødvendigvis en oversikt over skipsoperatører som fra og med 1. januar 2024 er omfattet av EUs klimakvotesystem av flere grunner. I november 2023 hadde MRV-forordningen andre kriterier for hvem som fyller rollen som skipsoperatør, enn vi kjenner fra 1. januar 2024. I den grad listen reflekterer en skipsoperatør fra 2023 som ikke lenger innehar en slik rolle i 2024, har listen ikke betydning. Listen tar ikke hensyn til om skipsoperatørene på listen faktisk har hatt maritim transportaktivitet iht. vedlegg 1 i klimakvotedirektivet fra 1. januar 2024, som er et vilkår for å være omfattet av EUs klimakvotesystem. Ei heller inneholder listen oversikt over skipsoperatører som innehar denne rollen for første gang fra 1. januar 2024 eller senere.  

På grunn av at listen er utarbeidet på et ufullstendig grunnlag, så er relevansen derfor begrenset til å være førende for utvelgelsen av administrerende myndighet for de skipsoperatører som hadde rollen november 2023, og som fortsatt har en slik rolle i dag. For alle skip under dets ansvar, uavhengig av hvor det enkelte skip er flagget, skal skipsoperatøren administreres av medlemslandet på listen. Det er dette som er listens bindende karakter, ikke utvelgelsen av skipsoperatøren som sådan. Oversikt over medlemsland og skipsoperatører er oppført per land i vedlegget til rettsakten, og ifølge listen skal Norge administrere 62 skipsoperatører. Dette tallet er av grunner nevnt over ikke nødvendigvis representativt for det antallet skipsoperatører Norge rent faktisk skal administrere. Det vil først vise seg utover våren og mot sommeren omtrent hvor mange skipsoperatører som skal administreres av Norge. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87 EF (klimakvotedirektivet) 3gf. Rettsakten forventes gjennomført i klimakvoteforskriftens § 1A-2. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten inneholder ikke nye krav, men er ment å klargjøre hvilket medlemsland som skal administrere hvilken skipsoperatør. Relevante krav følger av allerede gjeldende regelverk. Formålet med å innføre en liste over administrerende myndighet og skipsoperatører er å redusere den administrative byrden på skipsoperatører og medlemsland.  

Som omtalt over kan administrasjonslisten ikke anses som oppdatert og komplett. Den utgjør likevel et utgangspunkt som i noen grad kan redusere arbeidet for skipsoperatører med å identifisere riktig administrerende myndighet. Dette gjelder da særskilt de skipsoperatørene som har hatt ansvar for MRV før 2024, og skal fortsette å ha dette ansvaret videre. Tilsvarende kan det i noen grad redusere arbeidet med å identifisere relevante pliktsubjekter for administrerende myndighet, men dette begrenser seg også til tilfeller hvor skipsoperatørene på listen også vil ha ansvaret for forpliktelsene i klimakvoteloven etter 1. januar 2024. Myndighetene må, all den tid listen til en viss grad er utdatert og ikke fullstendig, gjøre mye arbeid for å finne frem til og avgjøre hvilke enheter som skal være skipsoperatør for hhv. MRV- og EU ETS forpliktelsene.  

Over tid, ved at EU-kommisjonen gjør oppdateringer i listen, forventer vi at innholdet i listen vil forbedres og stemme bedre overens med virkeligheten, og dermed gi en større og nyttigere forenkling enn i første versjon.   

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten sendes til orientering til Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Vurdering

Rettsakten utfyller endringene i EUs klimakvotedirektiv (direktiv (EU) 2023/959) som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, gjennom EØS-komitébeslutning nr. 335/2023. Rettsakten vurderes som nødvendig for at EFTA-statene skal kunne delta i systemet på like vilkår som EU-landene og vurderes følgelig som EØS-relevant.

Status

Rettsakten er formelt vedtatt i EU og ble publisert i EU-tidende 30. januar 2024.

Rettsakten er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.