Ved handel med sæd innenfor Fellesskapet bør medlemsstaten der det samles opp sæd, være forpliktet til å garantere at sæden er oppsamlet og behandlet ved godkjente og kontrollerte stasjoner, at den kommer fra dyr hvis helsetilstand utelukker fare for spredning av dyresykdommer, at den er oppsamlet, behandlet, lagret og transportert i samsvar med regler som sikrer dens helsemessige kvalitet, og at det under transport til mottakerstaten følger med et helsesertifikat som bekrefter at denne forpliktelsen er overholdt.

På grunn av ulikhetene i medlemsstatenes politikk når det gjelder vaksinasjon mot visse sykdommer, er det berettiget å opprettholde visse tidsbegrensede unntak som gir medlemsstatene adgang til å kreve ytterligere vern mot bestemte sykdommer.

I forbindelse med innførsel av sæd til Fellesskapet fra tredjestater bør det utarbeides en liste over tredjestater på grunnlag av krav til dyrehelse. Uten hensyn til denne listen bør medlemsstatene tillate innførsel av sæd bare fra sædstasjoner som oppfyller bestemte krav, og som er under offentlig kontroll. I tillegg bør det alt etter forholdene fastsettes særskilte krav til dyrehelsen for statene oppført på denne listen. Det kan foretas kontroll på stedet for å undersøke om disse kravene overholdes.

Det bør fastsettes en fremgangsmåte for å løse eventuelle konflikter mellom medlemsstater når det gjelder grunnlaget for å godkjenne en sædstasjon.

Medlemsstatene kan avvise et parti sæd dersom det er fastslått at det ikke er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Det må være mulig å sende tilbake denne sæden dersom dette ikke strider mot hensynet til dyrehelsen, og dersom avsenderen eller vedkommendes representant ber om det. Avsenderen eller vedkommendes representant bør kunne underrettes om begrunnelsen for et forbud eller en restriksjon og innhente uttalelse fra en sakkyndig.

For å hindre overføring av visse smittsomme sykdommer bør det, unntatt ved ekstern transitt, foretas innførselskontroll når et parti sæd ankommer Fellesskapets territorium.

Det må fastsettes hvilke tiltak medlemsstatene skal treffe etter slik kontroll når det dreier seg om intern transitt.

En medlemsstat bør kunne treffe hastetiltak dersom det bryter ut en smittsom sykdom i en annen medlemsstat eller i en tredjestat. Faren ved slike sykdommer og de vernetiltak som kreves, bør vurderes på samme måte i hele Fellesskapet. For å oppnå dette bør det innføres en fremgangsmåte for hastesaker i Fellesskapet, der de nødvendige tiltak treffes innenfor Den faste veterinærkomité.

Det bør overlates til Kommisjonen å treffe bestemte tiltak for å gjennomføre dette direktiv. I den forbindelse bør det fastsettes en fremgangsmåte der det opprettes et nært og effektivt samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene innenfor Den faste veterinærkomité.

Dette direktiv berører ikke handel med sæd som er produsert før den dag medlemsstatene skal etterkomme direktivet.