Artikkel 1 i forordning (EU) 2019/1170 gjør endringer i unntakene for luftfartøy som kravene i artikkel 3 nr. 2 ikke skal gjelde for:

• luftfartøy med sertifikat for luftdyktighet utstedt før 1. januar 2018 og som er utstyrt med datalinkutstyr iht Annex III, (dato i gjeldende bestemmelse: 1. januar 2014),

• luftfartøy med sertifikat for luftdyktighet utstedt før 1. januar 1995,

• luftfartøy med maks setekapasitet på 19 passasjerer eller Maximum Take Off Mass (MTOM) på 45359 kg, med et sertifikat for luftdyktighet utstedt før 5. februar 2020.
statsluftfartøy

• luftfartøy som flyr i luftrom som nevnt i forordningens artikkel 1 nr 3, for test eller vedlikeholdsformål, eller med datalinkutstyr midlertidig inoperativt under vilkår som nevnt i Annex III.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er hjemlet i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2018/1139 som igjen har hjemmel i TFEU art. 100. Rettsakten tilhører gruppe 2.

Ved vedtakelse som EØS-relevant i EØS-komiteen vil endringsforordningen bli gjennomført i norsk rett ved endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene til at operatørene skal utruste luftfartøyer for å kunne operere datalinktjenester har naturlig nok til dels betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Disse konsekvensene følger imidlertid av forordning (EF) nr. 29/2009 som allerede er gjennomført i norsk rett. Den nye forordningen utvider gruppen av de luftfartøy som ikke trenger å bli utstyrt med Data Link innen 5. februar 2020.

Selv om den nye forordningen isolert sett ikke medfører ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser, har flere flyoperatører allerede investert store beløp i oppgradering av egen flypark. Dette gjelder til en viss grad også ytere av lufttrafikktjenester, selv om vår egen leverandør av disse tjenestene (Avinor Flysikring) så langt har gjort bare mindre forberedelser og investeringer i tilknytning til fremtidig implementering.

Forordningen har ikke særlige økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil ikke kunne behandles etter fast track-prosedyren siden basisforordning (EU) 2018/1139 ikke er tatt inn EØS-avtalen. Det antas at saken likevel ikke skal behandles av Spesialutvalget for transport.

Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Luftfartstilsynet har per nå ikke sett behov for tilpasningstekst.

Vurdering
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Luftfartstilsynet har per nå ikke sett behov for tilpasningstekst.

Status
EU-Kommisjonen har sendt utkast til endringsforordning på skriftlig votering til medlemmene i EASA-komiteen.