Forordningen har som mål å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre etterlevelse av regelverket på matområdet (inkl. dyrehelse, plantehelse og fôr). Den stiller som tidligere dyptgående krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU inspeksjon mm. Målet er at den nye forordningen skal være en overordnet paraply for alle kontrollbestemmelser i hele matkjeden. Kontrollbestemmelser fra andre rettsakter er flyttet inn i den nye forordningen. Dette skal bidra til harmonisering mellom områdene, forenkling og sikre kontroll med hele matkjeden. Det medfører bl a at importkontrollbestemmelsene blir samlet og harmonisert, det opprettes flere EU referansesenter, datasystemer skal integreres og samles under en paraply (IMSOC).

Det utarbeides mye utfyllende regelverk etter denne forordningen. Det er gitt over 70 hjemler til Kommisjonen til å fastsette gjennomførende eller delegerte rettsakter. Hoveddelen i forordningen trer i kraft 14. desember 2019. Dette er også en frist for Kommisjonen til å utarbeide nye rettsakter til erstatning for gamle som på det tidspunktet vil slutte å gjelde. Norge vil delta i arbeidsgrupper i EU for å utarbeide disse. Det antas at det kan ta flere år før alt utfyllende regelverk er utformet. Siden ikke alt utfyllende regelverket er ferdig ennå, som kan ha betydning for konsekvensutredningen, er det ikke mulig å gi helt nøyaktig redegjørelse for alle administrative og økonomiske konsekvenser.

Det er en gjort en del presiseringer, klargjøringer og forbedringer i den nye forordningen. Det er også gitt bestemmelser for å imøtekomme mangler som er avdekket, presiseringer og endringer. Blant annet reguleres nå også «annen offentlig virksomhet» i tillegg til kontroll. Her vil f. eks. utstedelse av sertifikater og forebygging av dyresykdommer være omfattet. Det er også kommet inn enkelte bestemmelser for å avdekke svindel og for å imøtekomme utfordringer med internetthandel.

Kommisjonen har fått hjemmel til å utpeke et referansesenter for dyrevelferd. Oppgavene til senteret er fastlagt i art. 96. Senteret skal være en støttespiller for medlemslandene i deres arbeid med dyrevelferd. Det skal ikke drive med tolkning av regelverket.

De gis også hjemmel til å utpeke et referansesenter for ekthet og redelighet i matkjeden.

Det er EU-kommisjonen som utpeker et referansesentre etter bestemte prosedyrer og det er bare EU medlemsland som kan søke om å få det lagt til seg. Norge har ingen oppgaver knyttet til referansesentrene, men vil kunne dra nytte av den informasjonen og kunnskapen som referansesentrene besitter.

Kontrollforordningen retter seg for det vesentligste mot myndigheter og stiller krav til dem. Enkelte av disse pliktene vil også innebære noen rettigheter for virksomhetene, for eksempel stilles det økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig. (eks flerårig kontrollplan, hvordan avgifter beregnes, rapportering av kontroller). Forordningen stiller også noen plikter til virksomheter om å bistå og samarbeide når kontroll gjennomføres og hjemler for å ilegge gebyrer og rammer for hvordan de kan beregnes.

Klikk her for å se hele teksten til EØS-notatet.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 15. mars 2017.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.