Kontroll av salmonella og andre smittestoffer i næringsmidler: gjennomføringsbestemmelser om salmonella i fjørfe
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for kontroll av salmonella i fjørfe
Commission Regulation (EC) No 1177/2006 of 1 August 2006 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements for the use of specific control methods in the framework of the national programmes for the control of salmonella in poultry
EØS-komitebeslutning 6.7.2007 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)
1) Ved forordning (EF) nr. 2160/2003 er det fastsatt regler for påvisning og kontroll av salmonella i fjørfe. I henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, kan det besluttes at visse kontrollmetoder ikke skal brukes som en del av de nasjonale kontrollprogrammene som er opprettet av medlemsstatene for å oppnå fellesskapsmålene utarbeidet i samsvar med nevnte forordning.
2) Det kan i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 2160/2003 besluttes at særlige kontrollmetoder skal eller kan anvendes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i primærproduksjonsfasen for dyr og på andre trinn i næringsmiddelkjeden, og det kan vedtas regler for vilkårene for bruk av disse metodene.
3) I samsvar med artikkel 15 i forordning (EF) nr. 2160/2003 skal Kommisjonen rådspørre Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den foreslår regler for særlige kontrollmetoder.
4) Kommisjonen har rådspurt EFSA om bruken at antimikrobielle stoffer og vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe. Som følge av denne rådspørringen utstedte EFSA to separate uttalelser om disse emnene 21. oktober 2004.
5) I sin uttalelse om bruk av antimikrobielle stoffer for å bekjempe salmonella i fjørfe, fraråder EFSA bruken av antimikrobielle stoffer på grunn av risikoene for menneskers helse med hensyn til utvikling, utvelging og spredning av resistens. Bruken av antimikrobielle stoffer bør være underlagt formelt definerte vilkår som sikrer vern av menneskers helse, og skal være behørig begrunnet på forhånd og registrert av vedkommende myndighet.
6) På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at antimikrobielle stoffer ikke bør anvendes som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003, bortsett fra i ekstraordinære tilfeller som er nevnt av EFSA i dens uttalelse.
7) Under alle omstendigheter bør det bare benyttes veterinærpreparater som er godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk legemiddelkontor.
8) Antimikrobielle veterinærpreparater betegnes som «antimikrobielle stoffer» i denne forordning. Produkter som er godkjent som tilsetningsstoffer i fôrvarer i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. (EF) 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer, anses imidlertid også som antimikrobielle stoffer. De bør utelukkes fra denne forordnings virkeområde, fordi bruken av disse tilsetningsstoffene kan være et middel for å begrense salmonellainfeksjon gjennom fôret, uten at de er knyttet til utvikling, utvelging og spredning av resistens.
9) I sin uttalelse om bruken av vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe, konkluderte EFSA med at vaksinasjon av fjørfe anses som et tilleggstiltak for å øke fuglenes motstandsdyktighet mot salmonellaeksponering og minske utskillingen av bakterier.
10) I sin uttalelse erklærte EFSA dessuten særlig, forutsatt at påvisningsmetodene kan skille vaksinestammer fra ville stammer, at både inaktiverte og levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, kan brukes risikofritt i hele levetiden til fuglene, bortsett fra i tilbakeholdingstiden før slakting, og når det gjelder levende vaksiner, på verpehøner i produksjonsperioden. Vaksinasjon av verpehøner anses å være nyttig som et tiltak for å minske utskillingen av bakterier og kontaminering av egg, når formålet er å minske høye prevalenser. Salmonella enteritidis er den viktigste årsaken til utbrudd hos mennesker gjennom konsum av egg.
11) På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, ikke bør anvendes på verpehøner i produksjonstiden som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003. Levende vaksiner bør ikke brukes dersom ikke produsenten kan framlegge en egnet metode for å skille bakteriologisk mellom ville salmonellastammer og vaksinestammer.
12) På grunnlag av eksisterende vitenskapelige bevis bør bruken av levende eller inaktiverte vaksiner mot Salmonella enteritidis være obligatorisk i medlemsstater med en høy prevalens for å forbedre vernet av menneskers helse. Prevalensen av Salmonella enteritidis som ble vist under en referanseundersøkelse i samsvar med kommisjonsvedtak 2004/665/EF og som ledd i prøveprogrammene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, bør brukes som terskelverdi for obligatorisk vaksinasjon.
13) Når det gjelder flokker av avlsfjørfe, er det i kommisjonsforordning (EF) nr. 1091/2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for kontroll av salmonella, fastsatt bestemmelser for bruk av antimikrobielle stoffer og vaksiner som del av nasjonale programmer for kontroll av salmonella i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus.
14) Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 1091/2005 oppheves og erstattes av denne forordning.
15) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen
1) Ved forordning (EF) nr. 2160/2003 er det fastsatt regler for påvisning og kontroll av salmonella i fjørfe. I henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, kan det besluttes at visse kontrollmetoder ikke skal brukes som en del av de nasjonale kontrollprogrammene som er opprettet av medlemsstatene for å oppnå fellesskapsmålene utarbeidet i samsvar med nevnte forordning.
2) Det kan i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 2160/2003 besluttes at særlige kontrollmetoder skal eller kan anvendes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i primærproduksjonsfasen for dyr og på andre trinn i næringsmiddelkjeden, og det kan vedtas regler for vilkårene for bruk av disse metodene.
3) I samsvar med artikkel 15 i forordning (EF) nr. 2160/2003 skal Kommisjonen rådspørre Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den foreslår regler for særlige kontrollmetoder.
4) Kommisjonen har rådspurt EFSA om bruken at antimikrobielle stoffer og vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe. Som følge av denne rådspørringen utstedte EFSA to separate uttalelser om disse emnene 21. oktober 2004.
5) I sin uttalelse om bruk av antimikrobielle stoffer for å bekjempe salmonella i fjørfe, fraråder EFSA bruken av antimikrobielle stoffer på grunn av risikoene for menneskers helse med hensyn til utvikling, utvelging og spredning av resistens. Bruken av antimikrobielle stoffer bør være underlagt formelt definerte vilkår som sikrer vern av menneskers helse, og skal være behørig begrunnet på forhånd og registrert av vedkommende myndighet.
6) På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at antimikrobielle stoffer ikke bør anvendes som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003, bortsett fra i ekstraordinære tilfeller som er nevnt av EFSA i dens uttalelse.
7) Under alle omstendigheter bør det bare benyttes veterinærpreparater som er godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater eller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av fellesskapsframgangsmåter for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk legemiddelkontor.
8) Antimikrobielle veterinærpreparater betegnes som «antimikrobielle stoffer» i denne forordning. Produkter som er godkjent som tilsetningsstoffer i fôrvarer i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. (EF) 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer, anses imidlertid også som antimikrobielle stoffer. De bør utelukkes fra denne forordnings virkeområde, fordi bruken av disse tilsetningsstoffene kan være et middel for å begrense salmonellainfeksjon gjennom fôret, uten at de er knyttet til utvikling, utvelging og spredning av resistens.
9) I sin uttalelse om bruken av vaksiner for å bekjempe salmonella i fjørfe, konkluderte EFSA med at vaksinasjon av fjørfe anses som et tilleggstiltak for å øke fuglenes motstandsdyktighet mot salmonellaeksponering og minske utskillingen av bakterier.
10) I sin uttalelse erklærte EFSA dessuten særlig, forutsatt at påvisningsmetodene kan skille vaksinestammer fra ville stammer, at både inaktiverte og levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, kan brukes risikofritt i hele levetiden til fuglene, bortsett fra i tilbakeholdingstiden før slakting, og når det gjelder levende vaksiner, på verpehøner i produksjonsperioden. Vaksinasjon av verpehøner anses å være nyttig som et tiltak for å minske utskillingen av bakterier og kontaminering av egg, når formålet er å minske høye prevalenser. Salmonella enteritidis er den viktigste årsaken til utbrudd hos mennesker gjennom konsum av egg.
11) På grunnlag av EFSAs uttalelse bør det derfor fastsettes at levende vaksiner som for tiden er tilgjengelige, ikke bør anvendes på verpehøner i produksjonstiden som del av nasjonale kontrollprogrammer som skal vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003. Levende vaksiner bør ikke brukes dersom ikke produsenten kan framlegge en egnet metode for å skille bakteriologisk mellom ville salmonellastammer og vaksinestammer.
12) På grunnlag av eksisterende vitenskapelige bevis bør bruken av levende eller inaktiverte vaksiner mot Salmonella enteritidis være obligatorisk i medlemsstater med en høy prevalens for å forbedre vernet av menneskers helse. Prevalensen av Salmonella enteritidis som ble vist under en referanseundersøkelse i samsvar med kommisjonsvedtak 2004/665/EF og som ledd i prøveprogrammene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 bokstav d) i forordning (EF) nr. 2160/2003, bør brukes som terskelverdi for obligatorisk vaksinasjon.
13) Når det gjelder flokker av avlsfjørfe, er det i kommisjonsforordning (EF) nr. 1091/2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for kontroll av salmonella, fastsatt bestemmelser for bruk av antimikrobielle stoffer og vaksiner som del av nasjonale programmer for kontroll av salmonella i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus.
14) Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 1091/2005 oppheves og erstattes av denne forordning.
15) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen