Sammendrag av innhold
Rådet vedtok i 2009 en forordning om et juridisk rammeverk for felles forskningsinfrastrukturer, European Research Infrastructure Consortium (ERIC). Forordningen trådte i kraft 28. august 2009 og skal gjøre det enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer på europeisk nivå gjennom felles konsortier for forskningsinfrastrukturer. Forordningen tilbyr et rammeverk for eie og drift av de felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene. Hensikten er å gjøre det enklere å realisere ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse, primært basert på et veikart for slik infrastruktur etablert av ”European Strategy Forum on Research Infrastructures” (ESFRI). Veikartet ble først utviklet i 2006, oppdatert første gang i 2008 og andre gang i 2010. ESFRI ble etablert i 2002 som et rådgivende forum for forskningsinfrastruktur i EU, og har deltakere fra medlemsland i EU og assosierte land til EUs rammeprogram for forskning. ERIC-forordningen er ment å forenkle samarbeid mellom EU-medlemsland, assosierte land og tredjeland om forskningsinfrastruktur, og å bidra til å realisere ESFRIs veikart. En ERIC-infrastruktur vil på bakgrunn av forordningen bli et selvstendig rettssubjekt med full rettslig handlingsevne. Forordningen spesifiserer innholdet i en ERIC, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at en infrastruktur skal kunne få en slik status. Dette omfatter organisasjon og vedtekter, søknadsprosedyre og klagemuligheter. Et ERIC må ha minimum tre EU-land som medlemmer (eiere), og EU-land skal til sammen ha majoriteten av stemmer i styrende organer. Et assosiert land til EUs rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter kan også være sete for en ERIC-infrastruktur. Kommisjonen skal ikke være medlem i et ERIC

Merknader
Et vesentlig punkt er at et ERIC skal ha status på linje med en internasjonal organisasjon med hensyn til direktiver om avgifter og offentlige anskaffelser. Dette innebærer at et ERIC skal ha fritak for avgifter og at den har unntak fra direktiv om offentlige anskaffelser. Det understrekes i forordningen at også infrastruktur med en annen juridisk plattform enn forordningen vil kunne anerkjennes som et bidrag til realiseringen av ESFRIs veikart. Det er med andre ord ikke obligatorisk bruke denne organisasjonsformen. Andre måter å gjøre dette på må baseres på eksisterende nasjonal, internasjonal eller europeisk lovgiving. Det er imidlertid en sentral begrunnelse for forordningen at den skal bidra til vesentlig forenkling hva gjelder etablering og drift av felles infrastruktur for flere europeiske land. Det forventes at en rekke av prosjektene på ESFRIs veikart vil bruke forordningen. Per mars 2013 har Kommisjonen godkjent opprettelse av 2 ERICer og 72 prosjekt har sendt inn søknad. Det er opprettet en egen komité for ERIC. Assosierte land til EUs forskningsprogrammer har blitt invitert til å sitte i ERIC-komiteen som observatører, og Norge deltar med en observatør (KD) og en ekspert (NFR). Norge er aktiv deltaker i ca halvparten av prosjektene på ESFRIs veikart. Ettersom infrastrukturene blir implementert, gir ESFRI-samarbeidet Norge tilgang på internasjonal avansert og kostbar forskningsinfrastruktur som Norge ikke kan finansiere alene.

Ved oppdateringen av veikartet i 2008 ble to norskledete prosjekter funnet kvalitetsmessig gode nok og strategisk viktige nok til å få status som infrastruktur av stor pan-euoropeisk betydning: 1) SIOS:Svalbard som forskningsplattform for jordobservasjon, arktisk forskning og klimaforskning2) ECCSEL: forskning på karbonfangst og –lagring, forankret hos SINTEF/NTNU. Begge prosjektene er planlagt lokalisert helt eller delvis på norsk jord og ledet fra Norge. Også forskningsinfrastrukturen CESSDA - Council of European Social Science Data Archives – er planlagt å ha hovedsete i Norge. Styringskomiteen i CESSDA ledes av direktør for Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), Bjørn Henrichsen. CESSDA vil etter planen etableres i juni 2013, foreløpig organisert som et frivillig samarbeid og med et norsk akjseselskap som formell organisasjon.Styringskomiteen arbeider med å utforme vedtekter for en CESSDA-ERIC med sikte på å sende en ERIC-søknad. Parallelt arbeides det med alternative organisasjonsformer. Bruk av ERIC-forordningen vil kunne lette samarbeidet mellom Norge og EU-land om etablering, drift og tilgang på strategisk viktig forskningsinfrastruktur av høy kvalitet. Sakkyndige instansers merknader

Forordningen er drøftet med andre departementer og med Norges forskningsråd samt andre aktuelle forskningsmiljøer.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 20 jf.

Status
Kommisjonen fremmet forslaget til forordning 25.7. 2008. Den ble vedtatt av Rådet og trådte i kraft 28. august 2009. Hjemmelsgrunnlaget er særlig artikkel 171 i traktaten. Forordningen er ikke merket EØS-relevant. Kommisjonen fremmet i desember 2012 et forslag til endring i ERIC-forordningen: KOM(2012) 682. Bl.a. av hensyn til norsk deltakelse i ERICer foeslår Kommisjone å endre stemmerettsreglene ene slik at assosierte land sikres stemmerett i de enkelte ERICpå linje med EUs medlemsland