Interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/72 av 4. oktober 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/751 om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner med hensyn til reguleringstekniske standarder for krav som betalingskortordninger og behandlingsenheter skal overholde for å sikre at de er uavhengige hva angår regnskap, organisasjon og beslutningsprosesserbehandlingsenheter skal overholde for å sikre at de er uavhengige hva angår regnskap, organisasjon og beslutningsprosesser
Commission Delegated Regulation (EU) 2018/72 of 4 October 2017 supplementing Regulation (EU) 2015/751 of the European Parliament and of the Council on interchange fees for card-based payment transactions with regard to regulatory technical standards establishing the requirements to be complied with by payment card schemes and processing entities to ensure the application of independence requirements in terms of accounting, organisation and decision-making process
EØS-komitebeslutning trer i kraft 1.1.2020 som følge av ratifisering av Norge 22.11.2019 av tilknyttet rettsakt
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2018)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/751 om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner (Interchange Fee Regulation - IFR). Hovedforordningen IFR er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men de materielle bestemmelsene er i norsk rett førtidig gjennomført i forskrift av 27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Det fremgår av hovedforordningen og norsk forskrift at enheter som er ansvarlig for kortordninger og enheter som er ansvarlig for gjennomføring av transaksjoner skal organiseres som uavhengige enheter. De utfyllende reglene gir nærmere bestemmelser om hvordan dette skal sikres.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når disse utfyllende reglene til IFR tas inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. Forordningen bør tas inn samtidig med eller etter at hovedforordningen IFR tas inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger både av hovedrettsakten IFR og av norsk forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Det er allerede et krav i norsk rett at de to typer virksomhetene skal organiseres som uavhengige enheter, mens forordningen konkretiserer hvordan slik uavhengighet skal sikres. Forordningen medfører ikke vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene. Kravet om å adskille de to typer virksomhet kan ha hatt betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for berørte foretak. Dette er konsekvenser foretakene i hovedsak måtte håndtere allerede ved innføring av reglene om skillet i 2016. De utfyllende reglene, som gir nærmere bestemmelser om slikt skille, kan fortsatt ha konsekvenser for enkelte foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet antar reglene er EØS-relevante og akseptable.
Vurdering
Forbehold om Stortingets samtykke (art 103-forbehold) gjelder morrettsakten Interchange Fee Regulation. Morrettsakten må være gjennomført i norsk rett før utfyllende EØS-regler kan gjennomføres ved inkorporasjon.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger ved EØS-innlemmelse, vedr. ikrafttredelsestidspunkt.
Status
Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/751 om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner (Interchange Fee Regulation - IFR). Hovedforordningen IFR er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men de materielle bestemmelsene er i norsk rett førtidig gjennomført i forskrift av 27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Det fremgår av hovedforordningen og norsk forskrift at enheter som er ansvarlig for kortordninger og enheter som er ansvarlig for gjennomføring av transaksjoner skal organiseres som uavhengige enheter. De utfyllende reglene gir nærmere bestemmelser om hvordan dette skal sikres.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når disse utfyllende reglene til IFR tas inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. Forordningen bør tas inn samtidig med eller etter at hovedforordningen IFR tas inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger både av hovedrettsakten IFR og av norsk forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Det er allerede et krav i norsk rett at de to typer virksomhetene skal organiseres som uavhengige enheter, mens forordningen konkretiserer hvordan slik uavhengighet skal sikres. Forordningen medfører ikke vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene. Kravet om å adskille de to typer virksomhet kan ha hatt betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for berørte foretak. Dette er konsekvenser foretakene i hovedsak måtte håndtere allerede ved innføring av reglene om skillet i 2016. De utfyllende reglene, som gir nærmere bestemmelser om slikt skille, kan fortsatt ha konsekvenser for enkelte foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet antar reglene er EØS-relevante og akseptable.
Vurdering
Forbehold om Stortingets samtykke (art 103-forbehold) gjelder morrettsakten Interchange Fee Regulation. Morrettsakten må være gjennomført i norsk rett før utfyllende EØS-regler kan gjennomføres ved inkorporasjon.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger ved EØS-innlemmelse, vedr. ikrafttredelsestidspunkt.
Status
Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU.