Inspeksjoner av fly og helikoptre som benytter EUs flyplasser
Kommisjonsforordning (EF) nr. 351/2008 av 16. april 2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF når det gjelder prioritering av inspeksjoner på bakken av luftfartøyer som benytter lufthavner i Fellesskapet
Commission Regulation (EC) No 351/2008 of 16 April 2008 implementing Directive 2004/36/EC of the European Parliament and of the Council as regards the prioritisation of ramp inspections on aircraft using Community airports
Norsk forskrift kunngjort 27.3.2009
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Kommisjonsforordning nr. 351/2008 som implementerer SAFA-direktivet (2004/36, implementert ved forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy) vedrørende prioriteringer av inspeksjoner på fly som bruker Fellesskapets flyplasser, omhandler hvordan medlemsstatene best skal kunne utnytte de begrensede ressursene hver myndighet har til å utføre inspeksjoner på en best mulig måte. I dette ligger at enkelte grupper av operatører og fly skal prioriteres inspeksjoner på, i forhold til andre.
Forordningens artikkel 2 sier innledningsvis at medlemsstaten ennå har mulighet til etter SAFA-direktivets artikkel 8, nr. 3 å basere inspeksjoner og andre overvåkningstiltak på mottatt informasjon i henhold til SAFA-direktivets artikler 3, 4 og 5. Videre uttaler artikkel 2 hvilke kriterier som skal ligge til grunn for den prioriteringen medlemsstatene foretar ved utvelgelsen av inspeksjoner.
For det første skal i henhold til artikkel 2 fly som etter analyser utført av EASA utgjør en potensiell sikkerhetsfare prioriteres (jf. forordning 768/2006 artikkel 2, nr. 4). For det andre skal flyindivider som, basert på en mening uttrykt av Air Safety Committee, trenger ytterligere bekreftelse på at de oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder prioriteres. Dette kan inkludere flyindivider som tidligere har vært på ”svartelisten”.
For det tredje skal flyindivider som med bakgrunn i informasjon gitt til Kommisjonen i medhold av artikkel 4 nr. 3 i forordning 2111/2005 prioriteres. Dette vil være informasjon som medlemsstatene og EASA gir Kommisjonen i forbindelse med oppdateringer av svartelisten.
For det fjerde skal fly som er nevnt i Annex B til svartelisten prioriteres.
Sist skal fly som har samme registreringsstat som andre selskaper/operatører inkludert på svartelisten prioriteres.
Forordningens artikkel 3 pålegger EASA plikt til å levere en liste over subjekter som skal prioriteres til medlemsstatene minst hver fjerde måned. Videre skal EASA følge med hvordan prioriteringen skjer i medlemsstatene, og sammen med andre relevante internasjonale luftfartsorganisasjoner, bidra med relevant data for å følge med utviklingen av hvordan medlemsstatene foretar sine prioriteringer.
Vurdering
Rettsakten anses ikke som problematisk, da den kun pålegger Luftfartstilsynet oppgaver som det allerede har i dag. Forordningen antas ikke å medføre noen nye administrative økonomiske konsekvenser.
Konklusjon
Departementet finner at rettsakten er aksepabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er trådt i kraft fom 17. april 2008 i Fellesskapet.
Luftfartstilsynet utarbeider høringsbrev for denne rettsakten og Kommisjonsdirektiv 49/2008 samlet og tar sikte på å endre FOR 2007-10-05 nr 1112: Forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy.
Kommisjonsforordning nr. 351/2008 som implementerer SAFA-direktivet (2004/36, implementert ved forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy) vedrørende prioriteringer av inspeksjoner på fly som bruker Fellesskapets flyplasser, omhandler hvordan medlemsstatene best skal kunne utnytte de begrensede ressursene hver myndighet har til å utføre inspeksjoner på en best mulig måte. I dette ligger at enkelte grupper av operatører og fly skal prioriteres inspeksjoner på, i forhold til andre.
Forordningens artikkel 2 sier innledningsvis at medlemsstaten ennå har mulighet til etter SAFA-direktivets artikkel 8, nr. 3 å basere inspeksjoner og andre overvåkningstiltak på mottatt informasjon i henhold til SAFA-direktivets artikler 3, 4 og 5. Videre uttaler artikkel 2 hvilke kriterier som skal ligge til grunn for den prioriteringen medlemsstatene foretar ved utvelgelsen av inspeksjoner.
For det første skal i henhold til artikkel 2 fly som etter analyser utført av EASA utgjør en potensiell sikkerhetsfare prioriteres (jf. forordning 768/2006 artikkel 2, nr. 4). For det andre skal flyindivider som, basert på en mening uttrykt av Air Safety Committee, trenger ytterligere bekreftelse på at de oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder prioriteres. Dette kan inkludere flyindivider som tidligere har vært på ”svartelisten”.
For det tredje skal flyindivider som med bakgrunn i informasjon gitt til Kommisjonen i medhold av artikkel 4 nr. 3 i forordning 2111/2005 prioriteres. Dette vil være informasjon som medlemsstatene og EASA gir Kommisjonen i forbindelse med oppdateringer av svartelisten.
For det fjerde skal fly som er nevnt i Annex B til svartelisten prioriteres.
Sist skal fly som har samme registreringsstat som andre selskaper/operatører inkludert på svartelisten prioriteres.
Forordningens artikkel 3 pålegger EASA plikt til å levere en liste over subjekter som skal prioriteres til medlemsstatene minst hver fjerde måned. Videre skal EASA følge med hvordan prioriteringen skjer i medlemsstatene, og sammen med andre relevante internasjonale luftfartsorganisasjoner, bidra med relevant data for å følge med utviklingen av hvordan medlemsstatene foretar sine prioriteringer.
Vurdering
Rettsakten anses ikke som problematisk, da den kun pålegger Luftfartstilsynet oppgaver som det allerede har i dag. Forordningen antas ikke å medføre noen nye administrative økonomiske konsekvenser.
Konklusjon
Departementet finner at rettsakten er aksepabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er trådt i kraft fom 17. april 2008 i Fellesskapet.
Luftfartstilsynet utarbeider høringsbrev for denne rettsakten og Kommisjonsdirektiv 49/2008 samlet og tar sikte på å endre FOR 2007-10-05 nr 1112: Forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy.