Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for gjennomføringsbeslutningen av 7. oktober 2014 er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte), EU-Parlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) og Kommisjonsbeslutning 2007/131/EC (UWB-beslutningen). Rettsakten er EØS-relevant.

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av ekomloven § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) kapittel X om ultrabredbånd. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en er positiv til å gi tillatelser til bruk av frekvenser gjennom forskrift, for slik å la brukerne få tilgang til frekvenser uten å måtte søke om individuell tillatelse.

Gjeldende norsk rett anses å være i overensstemmelse med hovedinnholdet i den 2. endringen av UWB-beslutningen. Det materielle innholdet i rettsakten ble innarbeidet i norsk rett allerede ved endringene i fribruksforskriften i juni 2014. Det gjenstår kun et frekvensbånd for bruk av UWB-utstyr i luftfartøy, 6,0-8,5 GHz, som ikke ble tatt inn i ny § 35a i fribruksforskriften ved forrige revisjon. Bakgrunnen for dette var at det gjennom høringsinnspill fra Telenor i forbindelse med revisjonen, kom frem at bruk av UWB-utstyr om bord på fly ville interferere med Telenors radiolinjer i områdene på og rundt flyplasser. Ifølge Telenor gjaldt dette frekvensbåndene 5,9-7,1 GHz og 7,9-8,5 GHz. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har etter dette vært i tett dialog med Telenor og samtidig sørget for at den relevante arbeidsgruppen i CEPT på dette området, SE24, ble tildelt et nytt Work Item for å gjenoppta studiene beskrevet i ECC rapport 175 som ligger til grunn for de nye reglene om bruk av UWB om bord på luftfartøy. Det fremgår av ECC rapport 175 at "....the probability to have fixed services crossing airport areas should be in practice very low, altitude limitations in airport areas may not be relevant.". Denne situasjonen antok man at ikke var gjeldende for Norges vedkommende, der bruken og tettheten av radiolinjer på norske flyplasser tvert i mot er ganske stor. Norge fikk etterhvert støtte fra Østerrike, Danmark, Finland, Irland og Slovenia slik at det ble igangsatt studier omkring dette. Det er forventet at studiene sluttføres høsten 2015.

Studien ble sluttført høsten 2015 og har munnet ut i et draft ECC Report 251 som er et forslag til amendment til ECC Report 175. Utkastet til rapport konkluderer med at grensen for et brudd på en radiolinje går ved 10 sekunder (skille mellom «unavailability» og «performance degradation»), og forstyrrelsene i de nevnte sakene er kun millisekunder. Det er derfor ikke ansett å være stor fare for interferens slik man initielt var bekymret for. Utkastet til rapport er for tiden på høring med høringsfrist 30. mars 2016. Rapporten vil bli behandlet på møte i WGSE (Working Group Spectrum Engineering innen CEPT) den 25. til 29. april 2016, hvor rapporten deretter sendes ECC (Electronic Communications Committee innen CEPT) for endelig behandling.

Rettsakten faller inn i Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for offentlige aktører i Norge. I lys av ovennevnte rapport som for tiden er på høring, forventes rettsakten heller ikke å få konsekvenser av betydning for private aktører i Norge. Beslutningen for øvrig vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet og godkjent for innlemming i EØS-avtalen i Spesialutvalget for kommunikasjoner, hvor relevante departement er representert, ved skriftlig prosedyre i perioden 20. november -27. november 2014.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT og gjennom observatørplass i komitologikomiteen RSC i EU.

EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning om endring av UWB-beslutningen er viktig for å sikre tilgang til frekvensressurser til UWB uten å måtte gå veien om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles. Det kan imidlertid være behov for en tilpasningstekst som sier at vi først vil gjennomføre den delen av beslutningen som gjelder bruk av UWB-utstyr i luftfartøy, 6,0-8,5 GHz, når CEPT har funnet en løsning på problemet beskrevet ovenfor.

Konklusjon:

Hovedinnholdet i Kommisjonens gjennomføringsbeslutning anses å være EØS-relevant og akseptabel, og foreslås inntatt i EØS-avtalen vedlegg XI med en tilpasningstekst.
Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av EU-kommisjonen den 7. oktober 2014 og publisert i Official Journal of the European Union den 9. oktober 2014.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2016 med følgende tilpasningstekst:

"The provisions of the Decision shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaptation:
Iceland and Norway shall be exempted from allowing the use of the 6.0 to 8.5 GHz band by equipment using ultra-wideband technology onboard aircraft."