BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.12.2023)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 2023/1066/EU gir på nærmere vilkår en fri havn i form av et gruppefritak for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom konkurrerende foretak som oppfyller nærmere fastsatte vilkår. Den gjelder for alle foretak med virksomhet i EU- og EØS.

Artikkel 53 første ledd EØS, som speiler artikkel 101 første ledd i EU-traktaten, forbyr konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak. Samarbeid som oppfyller vilkårene i artikkel 53 tredje ledd er derimot lovlig fordi samarbeidets konkurransebegrensende virkninger anses å oppveies av effektivitetsgevinster som kommer forbrukerne til gode. Gruppefritaksforordninger fastsetter mer detaljerte vilkår for når vilkårene i artikkel 53 tredje ledd anses som oppfylt og en type samarbeid lovlig kan gjennomføres.

Forordning 2023/1066/EU gir et gruppefritak for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom konkurrerende foretak, der partenes samlede markedsandeler på det relevante produkt- eller teknologimarkedet ikke overstiger 25 pst. Det angis videre at partene kan samarbeide om utnyttelse av forskningsresultatene i syv år fra tidspunktet produktet eller teknologien gjøres tilgjengelig på markedet.

Essensen av det nye gruppefritaket er det samme som den tidligere gruppefritaksforordningen for FoU-avtaler 1217/2010/EU, som forlenget ved kommisjonsforordning 2022/2455/EU. Forordning 2023/1066/EU inneholder imidlertid følgende materielle endringer sammenliknet med tidligere regelverk:

• Utvidelse av listen over definisjoner.
• Adgang for Europakommisjonen og konkurransemyndighetene i medlemslandene til å fastslå i enkeltsaker at et konkret forsknings- og utviklingssamarbeid ikke skal omfattes av gruppefritaket. Dette kan være aktuelt dersom de finner at samarbeidet ikke oppfyller de generelle vilkårene for fritak, for eksempel fordi samarbeidet har utestengende effekt for tredjeparter.
• Presisering av reglene om beregning av markedsandeler.
• Avtalen vil fortsette å dekkes av gruppefritaket i to år dersom partenes samlede markedsandel stiger til over 25 pst. etter at syvårsperioden er omme.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen innlemmes gjennom endring av vedlegg XIV, og krever også endring av forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. 21. desember 2012 nr. 1518.

De rettslige virkningene for næringslivet er i vesentlig grad de samme som tidligere, ettersom forordningen i hovedsak viderefører bestemmelsene i tidligere forordning og inneholder få materielle endringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forsknings- og utviklingssamarbeid kan blant annet føre til utvikling av ny og/eller bedre teknologi og produksjonsmetoder, som kan gi kostnadsbesparelser eller mer effektiv produksjon. Innlemmelsen av forordningen styrker forutsigbarheten for næringslivet i Norge og EØS-området siden forordningen gjør det tydeligere når slike samarbeid ikke er i strid med konkurransereglene. Dette kan bidra til gjennomføring av flere samarbeid som bidrar til samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster og innovasjon.

Innlemmelse av forordningen innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, utover enkelte administrative kostnader knyttet til innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer det som hensktsmessig at forordningen innlemmes i EØS-avtalen. For å sikre at rettsakten får anvendelse i EØS samtidig som i EU, kan EØS-komitéens vedtak gis tilbakevirkende kraft til 1. juli 2023. 

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europakommisjonen vedtok forordning 2023/1066/EU 1. juni 2023. Den trådte i kraft 1. juli 2023 og utløper 30. juni 2035.