For å nå målet om klimanøytralitet i 2050, har EU forpliktet seg til reduksjon av klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030. En rekke strategier og virkemidler har blitt utarbeidet for dette formålet, under overbygningen Europas grønne giv. For hydrogen og avkarboniseringspakken er EUs hydrogenstrategi (COM (2020) 301) og EUs strategi om integrasjon av energisystemer (COM (2020) 299)  viktige grunnlag. Av EUs klimalov (2021/1119/EU) følger at Europakommisjonen skal revidere relevant lovgivning for å legge til rette for at klimamålene nås. Som ledd i dette arbeidet la Europakommisjonen frem første del av 'Fit for 55'-pakken (‘Klar for 55’-pakken) 14. juli 2021. Andre del ble lagt frem 15. desember. Denne delen omfatter blant annet hydrogen- og avkarboniseringspakken for gassmarkedet. Det gjeldende gassmarkedsregelverket ( 2009/73/EF  og  715/2009/EF )  ble implementert i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke, gjennom EØS-komitévedtak 93/2017; se også behandlingen i Stortinget i mars 2018. De nye reglene omdanner og opphever direktiv om felles regler for det indre gassmarkedet2009/73/EF og forordning om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnett 715/2009/EF. Formålet med revisjonen er å redusere bruken av fossile energikilder og øke bruken av fornybare energikilder. Regelverket skal etablere regler for transport, forsyning og lagring av naturgass og overgang fra et energisystem basert på naturgass til et system basert på fornybare og lavkarbon gasser. Etablering av nye regler for et marked for hydrogen er et helt nytt aspekt ved regelverksforslagene. Det introduseres helt nye kapitler og bestemmelser knyttet til et hydrogenmarked. I tillegg er det nytt at gassmarkedsregelverket omfatter alle typer gasser, fra fornybare til syntetiske gasser, i tillegg til naturgass. Hensynet til forbrukere, og til å ivareta energifattige, vektlegges gjennom en rekke av bestemmelsene i direktivet.

Forslaget til revisjon av gassmarkedsdirektivet henger tett sammen med forslag til revisjon av gasstransmisjonsforordningen, og må leses i sammenheng med dette (se eget EØS-notat).

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina la Europakommisjonen frem meldingen REPower EU (COM (2022) 108) i mars 2022. Det er et mål å øke forsyningssikkerheten i EU gjennom å redusere avhengigheten av russisk gass så tidlig som mulig. Meldingen ble fulgt opp med en REPower EU plan (COM (2022) 230) som ble lagt frem 18. mai 2022, med tilhørende forslag til endringer i blant annet gasstransmisjonsforordningen 715/2009/EF, og gassforsyningssikkerhetsforordningen 2017/1938/EU. Forslagene inneholder blant annet insentiver til økt fylling av gasslagre. Det ble samtidig også lagt frem endringer i øvrige deler av ‘Fit for 55’-pakken, som energieffektiviseringsregelverket og fornybardirektivet 2018/2001/EU, med tilhørende delegerte rettsakter om beregning av fornybarandel for hydrogen og fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO). Det har blitt satt nye mål om produksjon av hydrogen på 10 millioner tonn og import av samme mengde innen 2030. Europakommisjonen anmoder Rådet og Europaparlamentet om å behandle hydrogen- og avkarboniseringspakken raskt, i lys av situasjonen som ligger til grunn for REPower EU.

Sammendrag av innhold

Forslaget til nytt direktiv består av 10 kapitler og 90 paragrafer.

Kapittel I angir formål og virkeområde for reglene. I henhold til artikkel 1 gir direktivet regler for transmisjon, distribusjon, forsyning og lagring av ulike typer gasser ved bruk av naturgass-systemet, herunder regler for tillatelsesprosesser i denne konteksten og regler for markedsadgang. Det vises til at direktivet etablerer regler for omstillingen av et system basert på naturgass til et system basert på fornybare og lavkarbon gasser. Direktivets virkeområde omfatter i tillegg regler for transport, forsyning og lagring av hydrogen ved bruk av et system for hydrogen, herunder regler for markedsadgang og tillatelsesprosesser i denne konteksten.

Artikkel 2 inneholder definisjonene av de viktigste begrepene som brukes i det foreslåtte direktivet. Det introduseres en rekke nye definisjoner, herunder definisjoner knyttet til et marked for hydrogen og fornybare gasser samt syntetiske gasser. I det følgende gjengis noen av disse. ‘Naturgass’ defineres som alle gasser som hovedsakelig består av metan, inkludert biogass og biometan, men også andre gasser som kan injiseres og transporteres i naturgassystemet på en teknisk sikker måte. ‘Gasser’ defineres som naturgass og hydrogen. ‘Fornybare gasser’ defineres i samsvar med definisjonene i fornybardirektivet (2018/2001/EU), herunder fornybare gasser av ikke-biologisk opprinnelser (RFNBO). ‘Lavkarbon gasser’ og ‘lavkarbon drivstoff’ defineres i samsvar med definisjonene i fornybardirektivet, og omfatter lavkarbon hydrogen og syntetiske gasser som oppfyller kravet om reduksjon av klimagassutslipp med minst 70 pst. Mellomlandsforbindelse for hydrogen er definert som hydrogenrørledningsnett som krysser en grense mellom medlemsland eller mellom medlemsland og tredjeland, inntil territoriet eller territorialfarvannet til medlemslandet.

Kapittel II fastsetter generelle regler for organisering av markedet. Det omfatter regler for å sikre konkurransedyktige, forbrukersentrerte, fleksible og ikke-diskriminerende markeder for gass. Det inneholder bestemmelser om markedsbaserte priser for gassforsyning, offentlige tjenesteytelser, fremme av regionalt samarbeid og integrering, tillatelsesprosesser, herunder maksimal tid for konsesjonsbehandlingen, og sertifisering av fornybare og lavkarbongasser i henhold til fornybardirektivet (2018/2001/EU), samt tekniske regler for sikker systemdrift.

Kapittel III omhandler detaljistmarkedene og bestemmelser som skal beskytte og styrke forbrukernes rettigheter i disse markedene. Dette er et helt nytt kapittel, og omfatter bestemmelser om grunnleggende kontraktsrettslige rettigheter, bytterett og gebyrer ved leverandørbytte, verktøy for sammenligning av leverandørtilbud, bestemmelser om aktive forbrukere og tilhørende rettigheter til å delta i markedet. Kapittelet omfatter videre bestemmelser om energisamfunn for innbyggere, krav til faktura og fakturainformasjon, systemer for smarte målere for hydrogen, funksjonalitet for smarte målere for naturgass, herunder rettigheter til slike smarte målere, i tillegg til bestemmelser om tradisjonelle målere for naturgass. Kapittelet omfatter til slutt bestemmelser om håndtering av data, krav til interoperabilitet og prosedyrer for slik tilgang, kontaktpunkter for kunder for å sikre formidling av all nødvendig informasjon om deres rettigheter, rett til utenomrettslig tvisteløsning og en egen bestemmelse særlig rettet mot sårbare forbrukere.

Tredjepartsadgang til naturgass- og hydrogeninfrastruktur, herunder LNG-terminaler, samt betingelser for når tilknytning og tilgang til infrastruktur kan nektes er beskrevet i Kapittel IV, del I og II. Medlemsstatene skal sørge for implementering av et system med tredjepartstilgang til naturgass-, LNG- og hydrogennettverk basert på tariffer som er offentlig tilgjengelige, og som anvendes på en objektiv og ikke-diskriminerende måte. Det foreslås også at langsiktige salgskontrakter for naturgass ikke skal kunne inngås med varighet utover 2049. Kapittelet omhandler videre bestemmelser om markedsadgang for fornybare og lavkarbon gasser, tilgang til oppstrøms naturgass og rørledningsnett, tilgang til lager for naturgass og for hydrogen, samt bestemmelser om direkte forsyning fra rørledninger for naturgass. Del II om tilgang til infrastruktur for hydrogen er helt nytt. 

Kapittel V omhandler regler for transmisjons- lager- og systemoperatører for naturgass. Kapittelet omfatter regler for oppgaver for systemoperatører for transmisjon, lager og LNG,  konfidensialitetsbestemmelser og beslutningsmyndighet for tilknytning for nye produksjonsfasiliteter for fornybare og lavkarbon gasser til transmisjonssystemet, samt beslutningsmyndighet for tilknytning til transmisjonssystemet og hydrogennettet.

Bestemmelser for systemoperatører for distribusjonsnettverk for naturgass er behandlet i Kapittel VI. Kapittelet omhandler regler for utpeking av operatør for distribusjonssystemet, oppgaver for operatøren, beslutningsmyndighet for tilknytning av nye produksjonsanlegg for fornybare og lavkarbon gasser til distribusjonsnettet, skille mellom distribusjon og annen type aktivitet, konfidensialitet for operatører av distribusjonsnett, lukkede distribusjonssystemer for naturgass og en bestemmelse om kombinert operatør for transmisjon, LNG, lager og distribusjonssystem, på visse vilkår.

I Kapittel VII er helt nytt, ogomhandler reglene som skal gjelde for dedikerte hydrogennettverk. I definisjonen som følger av artikkel 2 (20) omtales hydrogennettverk som et rørledningsnettverk for transport av hydrogen med en høy andel ren hydrogen, med sikte på leveranse til kunder, men uten å omfatte forsyning.  Kapittelet omhandler gjøremål og ansvar for operatørene av hydrogennettverk og hydrogenlager og hydrogenterminaler. Videre omhandler kapittelet mulighet for å gi midlertidig dispensasjon fra bestemmelser om selskapsmessig skille for eksisterende hydrogennettverk ved direktivets ikrafttredelse, og hydrogennettverk som omfattes av kapittel IX, frem til 31. desember 2030. Mellomlandsforbindelser for hydrogen mellom medlemsstater og tredjeland skal være underlagt reglene for hydrogennettverk, og det skal inngås internasjonal avtale om dette. Kapittelet omfatter videre bestemmelser om geografisk avgrensede nettverk for hydrogen, og krav til konfidensialitet for operatører av hydrogen nettverk, lager og terminaler.

Kapittel VIII omhandler krav til integrert nettplanlegging. Det omfatter bestemmelser for nettutbygging og fullmakter til å ta investeringsbeslutninger, rapportering om utvikling av hydrogennettverk, samt finansiering av grenseoverskridende hydrogeninfrastruktur. Sistnevnte er utformet med henvisning til prosjekter som ikke er prosjekter av felleseuropeisk interesse (PCI) etter forordning om transeuropeisk energiinfrastruktur; TEN-E-forordningen (2022/869/EU). Se eget EØS-notat.

En mekanisme for fordeling av kostnader ved utbygging av grensekryssende hydrogeninfrastruktur følger av kapittelet, der byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) i siste instans kan treffe beslutning om kostnadsfordeling. Beslutningen skal treffes i samsvar med prosessen etter ACER-forordningen (2019/942/EU). Se eget EØS-notat.

Kapittel IX omhandler regler for selskapsmessig og funksjonelt skille for transmisjonssystem-operatører. Det består av 6 delkapitler. Del 1 omhandler eiermessig skille, herunder skille mellom transmisjonssystemer og operatører av transmisjonssystemet. Del 2 omhandler uavhengig systemoperatør, og skille mellom eiere av transmisjonsnett og operatører for lagringssystem og hydrogenlager. Del 3 omhandler uavhengige transmisjonsoperatører, med bestemmelser om eiendeler, utstyr og identitet, uavhengighet for transmisjonssystemoperatørene, uavhengighet for ansatte og styre, tilsynsenhet, samt håndhevingsprogram og tjenestemenn for dette.

Del 4 er helt nytt, og stiller krav til skille mellom eierskap og annen aktivitet for operatører av dedikert hydrogennettverk; herunder horisontalt skille i aktiviteten til operatører av hydrogensystemer og oversikt over operatører av hydrogensystemer.

Del 5 gjelder utpeking og sertifisering av operatører for naturgass- og hydrogennett, hvilket omfatter bestemmelser om sertifisering i tilknytning til tredjeland og utpeking av operatører for naturgass, lager, hydrogenlager, LNG-fasiliteter og hydrogenterminaler.

Del 6 omhandler skille og transparens for regnskap knyttet til ulike aktiviteter, med sikte på å unngå kryss-subsidiering og konkurransevridning. Det stilles krav om separate regnskap for transmisjon, distribusjon, LNG, hydrogenterminaler, naturgass og hydrogenlagre, og hydrogentransport.

Kapittel X gjelder reguleringsmyndigheter. Kapittelet redegjør for utpeking og uavhengighet for reguleringsmyndigheten, generelle mål for reguleringsmyndigheten, deres plikter og myndighet / fullmakter, beslutningsmyndighet og klage, og på regionalt samarbeid mellom reguleringsmyndighetene om grenseoverskridende anliggender. Kapittelet omtaler også overholdelse av krav i nettkoder og retningslinjer for nasjonale reguleringsmyndigheter. I siste instans kan manglende overholdelse innebære at reguleringsmyndigheten etter beslutning fra Europakommisjonen må trekke sin beslutning. Til slutt inneholder kapittelet krav rettet mot virksomheter om journalføring knyttet til transaksjoner knyttet til kontrakter om forsyning av gass, hydrogen m.m.

Kapittel XI inneholder avsluttende bestemmelser. Dette kapittelet omfatter bestemmelser om sikringstiltak i tilfelle energikrise, krav om like markedsvilkår (‘level playing field’), og tekniske avtaler knyttet til drift av rørledninger for naturgass og hydrogen med tredjeland. Kapittelet inneholder videre en bestemmelse om unntak for systemer for naturgass. Dette er et tidsbegrenset unntak som gjelder for geografisk isolerte områder, som kan innvilges etter søknad til Europakommisjonen. Bestemmelsen er annerledes enn ordlyden i gassmarkedsdirektivet artikkel 49 (5), som har virkning for Norge under EØS-komitévedtak 93/2017 om tredje energimarkedspakke.

De avsluttende bestemmelsene i kapittel XI omfatter videre unntak for transmisjonsnett for naturgass til og fra tredjeland, prosedyrer for delegering av myndighet, delegerte rettsakter, komitologi, revisjon og rapportering, endringer i energieffektiviseringsdirektivet (2012/27/EU), gjennomføring i nasjonal rett, samt oppheving og ikrafttredelse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Regelverket vil kunne medføre behov for endringer i norsk lov, slik som naturgassloven (lov 28. juni 2002 nr. 61) og petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72). Det vil også kunne medføre behov for samtykke fra Stortinget for innlemmelse i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Regelverksforslagene har vært på høring i Norge. Det har kommet merknader knyttet til enkeltbestemmelser i forslagene, slik som reglene for sertifisering av lavkarbongasser, langtidskontrakter for naturgass, tak på innblanding av hydrogen og fornybare gasser og nettverkstariffer, samt krav om teknologinøytralitet. Overordnet støttes imidlertid formålet og initiativet med regelverksendringene av høringsinstansene.