De viktigste mangler som har vært avdekket i Kommisjonens undersøkelser var for mye vertikal integrasjon innen energiselskapene, dvs. at systemoperatørene ikke var skilt ut fra andre aktiviteter som produksjon og salg. Videre hadde undersøkelsene avdekket manglende kompetanse for nasjonale regulatorer, manglende samarbeid og koordinering mellom systemoperatørene (TSOene) og høy grad av markedskonsentrasjon.

Justering av gassmarkedsdirektivet (2003/55/EC) er et element i en større energimarkedspakke som består av fem ulike juridiske tekster ( se egne EØS-notater). Endringer av gassmarkedsdirektivet (2003/55/EC) gjennom det nye direktivet (2009/73/EC) må derfor leses i sammenheng med de øvrige deler av "energimarkedspakken".

Hovedinnhold
Offentlige tjenesteforpliktelser for å ivareta almenne hensyn og forbrukerbeskyttelse ("public service obligations"). Under hensyntagen til Traktaten kan medlemsland pålegge selskaper i gass-sektoren offentlige tjenesteforpliktelser for å ivareta almenne økonomiske interesser. Disse oppgaver kan relateres til forsyningssikkerhet, regularitet (kvalitet og pris), miljøbeskyttelse, energieffektivisering, energi fra fornybar energi og klimabeskyttelse. Oppgaver for å ivareta almenne økonomiske interesser kan også inkludere iverksetting av langsiktig planlegging (artikkel 3).

Overvåking av forsyningssikkerhet. Landene skal overvåke forsyningssikkerheten i nasjonale gassmarkeder. Oppgaven kan delegeres til regulator (artikkel 5).

Regional solidaritet. Av hensyn til forsyningssikkerheten i det indre gassmarked skal medlemslandene samarbeide for økt regional og bilateral solidaritet. Samarbeidet skal avhjelpe situasjoner som kan lede til betydelig tilbudssvikt for et medlemsland. Kommisjonen skal holdes informert om dette samarbeidet (artikkel 6).

Regionalt samarbeid. Medlemslandene skal fremme regionalt samarbeid i gassmarkedene, spesielt gjennom transmisjonsselskapene (TSOene) ( artikkel 7).

Effektiv unbundling. I direktivet anvendes vesentlig plass til å presisere reglene for "effektiv "unbundling" og funksjonene til systemoperatøren - Transmission System Operator" (TSO). Effektiv unbundling av overføringsdelen av naturgass-selskapers virksomhet vurdert å være helt sentralt for å få til et fungerende marked.

Direktivet innebærer at tre TSO-modeller kan komme til å eksistere side om side på EU/EØS-nivå. De tre modellene er:

(i) eierskapsmessig skille ("ownership unbundling - OU"),
(ii) uavhengigig systemoperatør ("Independent System Operator - ISO") og
(iii) uavhengig transmisjonsoperatør ("Independent Transmission Operator" - ITO).

For alle modeller gjelder en sertifiseringsprosedyre (artikkel 10).

Det fremgår av forklaringer og fortekster at Kommisjonens opprinnelige foretrukne opsjon er eierskapsmessig skille. En valgfrihet mellom OU, ISO eller en ITO var likevel et resultat av et overordnet politisk kompromiss i råd og EP.

Tredjepartsadgang. Medlemslandene skal sikre et system for tredjepartsadgang til transmisjonsnett, distribusjonsnett og LNG- og lageranlegg (artikkel 32 og 33).

Vurdering

Rettslige konsekvenser
Det vil være behov for endringer i naturgassloven til gjennomføring av gassmarkedsdirketiv III, men direktivet krever ikke endringer i oppstrømsreguleringen. Gjennomføringen vil ta hensyn til at det norske nedstrøms gassmarkedet fortsatt er lite utviklet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økte utgifter som følge av rettsakten dekkes innenfor OEDs gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Vurdert av OED og berørte departementer. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel

Status
Den tredje energimarkedspakken ble foreslått av Kommisjonen den 19. september 2007 og har vært gjenstand for forhandlinger i råd og Europaparlament. Drøftelsene pågikk i perioden 2007-2009 og gassmarkedsdirektivet ble endelig vedtatt 13. juli 2009 som en del av hele energimarkedspakken med fem ulike juridiske tekster.

På energirådsmøtet den 10.10.2008 ble det oppnådd politisk enighet i den første gjennomgang i Rådet. Nytt i forhold til forslaget av 19.9.2007 var at en tredje opsjon for effektiv oppsplitting av vertikalt integrerte selskaper ble inkludert i direktivteksten som følge av rådsarbeidet våren 2008. Den tredje vei ble fremmet av en 8 landsgruppe ( med bl.a. Frankrike og Tyskland). Hoveddelen av drøftelsene i rådet knyttet til gassmarkedsdirektiv III har dreide seg om kravene til et effektivt skille ("unbundling") av overføringsdelen av vertikalt integrerte gass-selskaper. Det var en justert versjon av forslaget fra 8-landsgruppen som ble tatt inn i den poltiske enighet i rådet som forelå den 10.10.2008. Vedtaket fra 10.10. 2008 innebar dermed allerede på dette tidspunkt at rådet aksepterte tre ulike modeller for effektivt skille hvor det fremdeles vil være mulig å organisere overføringsvirksomheten (TSO-virksomheten ) innenfor en vertikalt integrert struktur.

På møtet den 10.10 2008 mellom energiministrene i EU ble det også enighet om å presisere bestemmelsene knyttet til tredjelandsklausulen og introdusert en ny "level playing field klausul" som skulle gjelde internt i EU. Intensjonen bak bestemmelsen om "level playing field", som ble fremmet av Nederland, var å kunne beskytte eiermessig adskilte TSOer mot oppkjøp og kontroll fra TSOer som er del av en vertikalt integrert struktur.

Europaparlamentet ble 17. juni 2008 ferdig med sin første gjennomgang av gassmarkedsdirektiv III. Siden dette er et omfattende direktiv og en stor pakke, og posisjonene mellom Råd og Europaparlament var noe forskjellig, gikk teksten til annen gjennomgang i Rådet og Europaparlamentet.

Til slutt ble EP. Råd og Kommsjonen enige om en viss valgfrihet mellom de tre hovedopsjoner for effektivt skille mellom transmisjon fra de øvrige deler av et selskap, og en fikk til en enighet mellom EU-institusjonene i endelig vedtak av 13.7.2009.

Saken er EØS-relevant (hjemlet i det indre marked og EU-Traktatens artikkel 95) og vil bli behandlet i de formelle EØS-organer.

Saken har vært sendt på høring til relevante aktører i Norge i ulike faser av vedtaksprosessen i EU. Både forslaget fra 19.9.2007, "common position " fra første EU-gjennomgang og lesning fra 10.10.2008 og det endelige EU-vedtak fra 13. juli 2009 har vært ute på høring fra Olje- og energdepartementet. På bakgrunn av innkomne synspunkter ble det i EØS-sammenheng utarbeidet EFTA-merknader i forhold til hele energimarkedspakken tidlig 2008. I synspunktene fra EFTAs energiarbeidsgruppe av den 24.1.2008 ble hovedretningen på forslaget støttet. inklusive forslaget om en effektiv oppsplitting av vertikalt integrerte selskaper.

Energimarkedspakken har vært på dagsorden for de regulære EØS-organer som i EFTAs energiarbeidsgruppe. Her har Norge blitt oppdatert på prosessen både gjennom eksperter fra Kommisjonen og gjennom presentasjoner fra EU-formannskapene løpende.

Høringsuttalelsene til det endelige vedtatte direktiv av 13.7.2009 ble gjennomgått som en del av det ordinære arbeidet frem mot et EØS-vedtak av energimarkedspakken. Et første forslag til EØS-vedtak ble oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) den 11.10.2013. Det har deretter pågått drøftelser mellom EFTA og DG ENER 2014-2016 om EØS-vedtaket. Etter at et forslag til EØS-vedtak, med nødvendige EØS-tilpasninger, ble oversendt til EEAS i augst 2016 er det nå forventet at rettsakten blir vedtatt i EØS-komiteen i 2017 sammen med resten av tredje energimarkedspakke.