Forbud mot bruk av stoffer med hormonell virkning innen husdyrhold: endringsbestemmelser om visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/74/EF av 22. september 2003 om endring av rådsdirektiv 96/22/EF om forbud mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold
Directive 2003/74/EC of the European Parliament and of the Council of 22 September 2003 amending Council Directive 96/22/EC concerning the prohibition on the use in stockfarming of certain substances having a hormonal or thyrostatic action and of beta-agonists
EØS-komitebeslutning 9.7.2004 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Ved artikkel 3 bokstav a) i rådsdirektiv 96/22/EF fastsettes det at medlemsstatene skal forby at landbruksdyr tilføres stoffer med blant annet østrogen, androgen eller gestagen virkning. Likevel er disse stoffene tillatt for landbruksdyr når de utelukkende benyttes for terapeutiske formål eller med henblikk på avlsteknisk behandling i samsvar med artikkel 4, 5 og 7 i nevnte direktiv.
2) Ved artikkel 11 nr. 2 i direktiv 96/22/EF fastsettes det at medlemsstatene skal forby import fra tredjestater av landbruks- eller akvakulturdyr som har blitt tilført produkter eller stoffer nevnt i artikkel 3 bokstav a) i nevnte direktiv, med mindre disse produktene ble tilført i samsvar med bestemmelsene og kravene fastsatt i direktivets artikkel 4, 5 og 7, samt kjøtt eller produkter fra dyr det er forbudt å importere.
3) På bakgrunn av resultatene fra en tvisteløsningssak som De forente stater og Canada fremmet for Verdens handelsorganisasjon (WTO) (hormonsaken), og anbefalingene i den forbindelse fra WTOs tvisteløsningsorgan av13. februar 1998, innledet Kommisjonen umiddelbart, i samsvar med bestemmelsene i avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (WTO-GATT) slik den ble tolket av ankeorganet i hormonsaken, en supplerende risikovurdering av de seks stoffene med hormonell virkning (østradiol 17β, testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) som det i henhold til direktiv 96/22/EF er forbudt å tilføre for å stimulere veksten hos dyr.
4) Samtidig iverksatte og finansierte Kommisjonen en rekke særlige vitenskapelige undersøkelser og forskningsprosjekter vedrørende de seks aktuelle hormonene for å innhente så mange som mulig av de vitenskapelige opplysningene som hittil har manglet ifølge tolkningene og resultatene som WTO-panelet og ankeorganet kom fram til i sine rapporter i hormonsaken. Dessuten rettet Kommisjonen en særlig anmodning til De forente stater, Canada og andre tredjestater som tillater bruk av disse seks hormonene for å stimulere veksten hos dyr, og offentliggjorde en oppfordring til alle interesserte parter, herunder næringslivet, om å stille alle relevante og nye vitenskapelige data og opplysninger i deres besittelse til disposisjon for Kommisjonen slik at det kan tas hensyn til dem i den supplerende risikovurderingen.
5) Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen (SCVPH) avgav 30. april 1999 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om potensielle negative virkninger for menneskers helse av restmengder av hormoner i storfekjøtt og kjøttprodukter. Hovedkonklusjonene i uttalelsen var for det første at når det gjelder overdrevent inntak av restmengder av hormoner og metabolitter av dette, og tatt i betraktning hormonenes egenskaper og resultatet av de epidemiologiske undersøkelsene, er det identifisert en risiko for forbrukeren, men de avgjørende bevisene for de seks hormonene som er blitt vurdert, er ikke like sterke. For det andre kan det for de seks hormonene forventes endokrine, utviklingsmessige, immunologiske, nevrobiologiske, immunotoksiske, genotoksiske og kreftframkallende virkninger, og av de forskjellige mulige risikogruppene var prepubertale barn den gruppen som gav grunn til størst bekymring. For det tredje kan det på grunn av hormonenes iboende egenskaper og på bakgrunn av resultatene fra de epidemiologiske undersøkelsene ikke fastsettes noe akseptabelt daglig inntak (ADI) for noen av de seks hormonene som er blitt vurdert, når det gjelder tilførsel til storfe med henblikk på å stimulere dyrenes vekst.
6) Særlig når det gjelder bruk av østradiol 17β med henblikk på å stimulere vekst, var det SCVPHs vurdering at nye opplysninger i stor grad tyder på at dette stoffet må anses som kreftframkallende fordi det har både svulstframkallende og svulststimulerende virkning, og at det på bakgrunn av de data som nå foreligger, ikke er mulig å foreta en kvantitativ vurdering av risikoen.
7) Når det gjelder de andre fem hormonene (testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat), vurderer SCVPH det slik at det til tross for de tilgjengelige toksikologiske og epidemiologiske opplysningene som det er tatt hensyn til, ikke er mulig med dagens kunnskap å gi en kvantitativ vurdering av risikoen for forbrukerne.
8) Etter SCVPHs uttalelse av 30. april 1999 ble det for Kommisjonen framlagt nyere vitenskapelige opplysninger om enkelte av de aktuelle seks hormonene av Det forente kongerikes komité for veterinærpreparater (i oktober 1999), av komiteen for veterinærpreparater (CVM) (i desember 1999) og av Den felles FAO/WHO-ekspertgruppen for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) (i februar 2000). CVM merket seg særlig at østradiol 17β først får kreftframkallende virkning etter langvarig eksponering og ved doser som er betydelig høyere enn det som er nødvendig for å få en fysiologisk (østrogen) reaksjon. Alle disse nyere vitenskapelige opplysningene ble framlagt for SCVPH, som gjennomgikk dem og konkluderte 3. mai 2000 med at de verken inneholdt overbevisende data eller argumenter som rettferdiggjorde en revisjon av de konklusjoner som komiteen trakk i sin uttalelse av 30. april 1999. SCVPH bekreftet i sin uttalelse av 10. april 2002 gyldigheten av sin tidligere uttalelse etter at den var revidert i lys av de nyeste vitenskapelige opplysningene.
9) Østradiol 17β er særlig et stoff som potensielt kan tilføres alle landbruksdyr, og inntaket av restmengder kan for alle befolkningsgrupper, og særlig høyrisikogrupper, derfor være særlig høyt, noe som absolutt bør unngås for å verne menneskers helse. Dessuten fører jevnlig bruk av ovennevnte stoffer for å stimulere veksten hos dyr sannsynligvis til økte konsentrasjoner av disse stoffene i miljøet.
10) Idet det tas hensyn til resultatene av risikovurderingen og alle andre tilgjengelige aktuelle opplysninger, må det konkluderes med at det for å oppnå det valgte nivået av vern i Fellesskapet mot de risikoer, særlig for menneskers helse som skapes ved jevnlig bruk av disse vekststimulerende hormonene og konsum av restmengder i kjøtt fra dyr som er tilført disse hormonene, er det nødvendig å opprettholde det permanente forbudet mot østradiol 17β, fastsatt ved direktiv 96/22/EF, og å fortsette midlertidig å anvende forbudet mot de andre fem hormonene (testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat). Videre bør det midlertidige forbudet mot disse fem hormonene i samsvar med artikkel 7 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet fortsatt gjelde mens Fellesskapet innhenter mer fullstendige vitenskapelige opplysninger fra enhver mulig kilde som kan kaste lys over disse emnene.
11) Det vil imidlertid ved behov fortsatt være tillatt å bruke noen av de ovennevnte stoffene for terapeutiske formål eller til avlsteknisk behandling ettersom de sannsynligvis ikke utgjør noen fare for folkehelsen på grunn av behandlingens art og begrensede varighet, de begrensede mengdene som tilføres, og de strenge vilkårene som er fastsatt i direktiv 96/22/EF for å hindre ethvert mulig misbruk.
12) På bakgrunn av de foreliggende opplysningene er det imidlertid hensiktsmessig å begrense eksponeringen for østradiol 17β og bare tillate de behandlingene som det ikke eksisterer mulige effektive alternativer for. Generelt finnes det andre behandlinger eller strategier som i de fleste tilfeller kan erstatte bruken av østradiol 17β for terapeutiske eller avlstekniske formål. Likevel synes undersøkelsene å vise at det på det nåværende tidspunkt ikke finnes realistiske og effektive alternativer i alle medlemsstatene for visse behandlinger som for tiden er godkjente. For å tillate nødvendige justeringer og særlig for å opprette et system for godkjenning eller gjensidig anerkjennelse av legemidler, er det hensiktsmessig å avvikle bruken av østradiol 17β til framkalling av brunst innenfor et fastsatt tidsrom. Det er også hensiktsmessig å beholde muligheten til å godkjenne bruken av dette stoffet til behandling av visse tilstander (fostermaserasjon eller -mumifisering og pyometra hos storfe), som har alvorlige konsekvenser for dyrenes helse og velferd, på strenge og kontrollerbare vilkår for å hindre ethvert mulig misbruk og uakseptabel risiko for folkehelsen. Det er nødvendig å vurdere denne muligheten på nytt innenfor et fastsatt tidsrom.
13) De foreslåtte endringene av direktiv 96/22/EF er nødvendige for å oppnå det valgte nivået av helsevern mot restmengder i kjøtt fra landbruksdyr som er behandlet med disse vekststimulerende hormonene samtidig som de generelle prinsippene for næringsmiddellovgivningen fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 og Fellesskapets internasjonale forpliktelser, overholdes. Videre finnes det for øyeblikket ikke andre teknisk og økonomisk realistiske midler som er vesentlig mindre begrensende for handelen, og som like effektivt gjør det mulig å oppnå det valgte nivået for helsevern. Dessuten er det også nødvendig å foreta mindre redaksjonelle endringer særlig etter at en rekke direktiver er erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater.
1) Ved artikkel 3 bokstav a) i rådsdirektiv 96/22/EF fastsettes det at medlemsstatene skal forby at landbruksdyr tilføres stoffer med blant annet østrogen, androgen eller gestagen virkning. Likevel er disse stoffene tillatt for landbruksdyr når de utelukkende benyttes for terapeutiske formål eller med henblikk på avlsteknisk behandling i samsvar med artikkel 4, 5 og 7 i nevnte direktiv.
2) Ved artikkel 11 nr. 2 i direktiv 96/22/EF fastsettes det at medlemsstatene skal forby import fra tredjestater av landbruks- eller akvakulturdyr som har blitt tilført produkter eller stoffer nevnt i artikkel 3 bokstav a) i nevnte direktiv, med mindre disse produktene ble tilført i samsvar med bestemmelsene og kravene fastsatt i direktivets artikkel 4, 5 og 7, samt kjøtt eller produkter fra dyr det er forbudt å importere.
3) På bakgrunn av resultatene fra en tvisteløsningssak som De forente stater og Canada fremmet for Verdens handelsorganisasjon (WTO) (hormonsaken), og anbefalingene i den forbindelse fra WTOs tvisteløsningsorgan av13. februar 1998, innledet Kommisjonen umiddelbart, i samsvar med bestemmelsene i avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (WTO-GATT) slik den ble tolket av ankeorganet i hormonsaken, en supplerende risikovurdering av de seks stoffene med hormonell virkning (østradiol 17β, testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) som det i henhold til direktiv 96/22/EF er forbudt å tilføre for å stimulere veksten hos dyr.
4) Samtidig iverksatte og finansierte Kommisjonen en rekke særlige vitenskapelige undersøkelser og forskningsprosjekter vedrørende de seks aktuelle hormonene for å innhente så mange som mulig av de vitenskapelige opplysningene som hittil har manglet ifølge tolkningene og resultatene som WTO-panelet og ankeorganet kom fram til i sine rapporter i hormonsaken. Dessuten rettet Kommisjonen en særlig anmodning til De forente stater, Canada og andre tredjestater som tillater bruk av disse seks hormonene for å stimulere veksten hos dyr, og offentliggjorde en oppfordring til alle interesserte parter, herunder næringslivet, om å stille alle relevante og nye vitenskapelige data og opplysninger i deres besittelse til disposisjon for Kommisjonen slik at det kan tas hensyn til dem i den supplerende risikovurderingen.
5) Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen (SCVPH) avgav 30. april 1999 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om potensielle negative virkninger for menneskers helse av restmengder av hormoner i storfekjøtt og kjøttprodukter. Hovedkonklusjonene i uttalelsen var for det første at når det gjelder overdrevent inntak av restmengder av hormoner og metabolitter av dette, og tatt i betraktning hormonenes egenskaper og resultatet av de epidemiologiske undersøkelsene, er det identifisert en risiko for forbrukeren, men de avgjørende bevisene for de seks hormonene som er blitt vurdert, er ikke like sterke. For det andre kan det for de seks hormonene forventes endokrine, utviklingsmessige, immunologiske, nevrobiologiske, immunotoksiske, genotoksiske og kreftframkallende virkninger, og av de forskjellige mulige risikogruppene var prepubertale barn den gruppen som gav grunn til størst bekymring. For det tredje kan det på grunn av hormonenes iboende egenskaper og på bakgrunn av resultatene fra de epidemiologiske undersøkelsene ikke fastsettes noe akseptabelt daglig inntak (ADI) for noen av de seks hormonene som er blitt vurdert, når det gjelder tilførsel til storfe med henblikk på å stimulere dyrenes vekst.
6) Særlig når det gjelder bruk av østradiol 17β med henblikk på å stimulere vekst, var det SCVPHs vurdering at nye opplysninger i stor grad tyder på at dette stoffet må anses som kreftframkallende fordi det har både svulstframkallende og svulststimulerende virkning, og at det på bakgrunn av de data som nå foreligger, ikke er mulig å foreta en kvantitativ vurdering av risikoen.
7) Når det gjelder de andre fem hormonene (testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat), vurderer SCVPH det slik at det til tross for de tilgjengelige toksikologiske og epidemiologiske opplysningene som det er tatt hensyn til, ikke er mulig med dagens kunnskap å gi en kvantitativ vurdering av risikoen for forbrukerne.
8) Etter SCVPHs uttalelse av 30. april 1999 ble det for Kommisjonen framlagt nyere vitenskapelige opplysninger om enkelte av de aktuelle seks hormonene av Det forente kongerikes komité for veterinærpreparater (i oktober 1999), av komiteen for veterinærpreparater (CVM) (i desember 1999) og av Den felles FAO/WHO-ekspertgruppen for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) (i februar 2000). CVM merket seg særlig at østradiol 17β først får kreftframkallende virkning etter langvarig eksponering og ved doser som er betydelig høyere enn det som er nødvendig for å få en fysiologisk (østrogen) reaksjon. Alle disse nyere vitenskapelige opplysningene ble framlagt for SCVPH, som gjennomgikk dem og konkluderte 3. mai 2000 med at de verken inneholdt overbevisende data eller argumenter som rettferdiggjorde en revisjon av de konklusjoner som komiteen trakk i sin uttalelse av 30. april 1999. SCVPH bekreftet i sin uttalelse av 10. april 2002 gyldigheten av sin tidligere uttalelse etter at den var revidert i lys av de nyeste vitenskapelige opplysningene.
9) Østradiol 17β er særlig et stoff som potensielt kan tilføres alle landbruksdyr, og inntaket av restmengder kan for alle befolkningsgrupper, og særlig høyrisikogrupper, derfor være særlig høyt, noe som absolutt bør unngås for å verne menneskers helse. Dessuten fører jevnlig bruk av ovennevnte stoffer for å stimulere veksten hos dyr sannsynligvis til økte konsentrasjoner av disse stoffene i miljøet.
10) Idet det tas hensyn til resultatene av risikovurderingen og alle andre tilgjengelige aktuelle opplysninger, må det konkluderes med at det for å oppnå det valgte nivået av vern i Fellesskapet mot de risikoer, særlig for menneskers helse som skapes ved jevnlig bruk av disse vekststimulerende hormonene og konsum av restmengder i kjøtt fra dyr som er tilført disse hormonene, er det nødvendig å opprettholde det permanente forbudet mot østradiol 17β, fastsatt ved direktiv 96/22/EF, og å fortsette midlertidig å anvende forbudet mot de andre fem hormonene (testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat). Videre bør det midlertidige forbudet mot disse fem hormonene i samsvar med artikkel 7 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet fortsatt gjelde mens Fellesskapet innhenter mer fullstendige vitenskapelige opplysninger fra enhver mulig kilde som kan kaste lys over disse emnene.
11) Det vil imidlertid ved behov fortsatt være tillatt å bruke noen av de ovennevnte stoffene for terapeutiske formål eller til avlsteknisk behandling ettersom de sannsynligvis ikke utgjør noen fare for folkehelsen på grunn av behandlingens art og begrensede varighet, de begrensede mengdene som tilføres, og de strenge vilkårene som er fastsatt i direktiv 96/22/EF for å hindre ethvert mulig misbruk.
12) På bakgrunn av de foreliggende opplysningene er det imidlertid hensiktsmessig å begrense eksponeringen for østradiol 17β og bare tillate de behandlingene som det ikke eksisterer mulige effektive alternativer for. Generelt finnes det andre behandlinger eller strategier som i de fleste tilfeller kan erstatte bruken av østradiol 17β for terapeutiske eller avlstekniske formål. Likevel synes undersøkelsene å vise at det på det nåværende tidspunkt ikke finnes realistiske og effektive alternativer i alle medlemsstatene for visse behandlinger som for tiden er godkjente. For å tillate nødvendige justeringer og særlig for å opprette et system for godkjenning eller gjensidig anerkjennelse av legemidler, er det hensiktsmessig å avvikle bruken av østradiol 17β til framkalling av brunst innenfor et fastsatt tidsrom. Det er også hensiktsmessig å beholde muligheten til å godkjenne bruken av dette stoffet til behandling av visse tilstander (fostermaserasjon eller -mumifisering og pyometra hos storfe), som har alvorlige konsekvenser for dyrenes helse og velferd, på strenge og kontrollerbare vilkår for å hindre ethvert mulig misbruk og uakseptabel risiko for folkehelsen. Det er nødvendig å vurdere denne muligheten på nytt innenfor et fastsatt tidsrom.
13) De foreslåtte endringene av direktiv 96/22/EF er nødvendige for å oppnå det valgte nivået av helsevern mot restmengder i kjøtt fra landbruksdyr som er behandlet med disse vekststimulerende hormonene samtidig som de generelle prinsippene for næringsmiddellovgivningen fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 og Fellesskapets internasjonale forpliktelser, overholdes. Videre finnes det for øyeblikket ikke andre teknisk og økonomisk realistiske midler som er vesentlig mindre begrensende for handelen, og som like effektivt gjør det mulig å oppnå det valgte nivået for helsevern. Dessuten er det også nødvendig å foreta mindre redaksjonelle endringer særlig etter at en rekke direktiver er erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater.