The report is available at:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM:2011:0878:FIN

BAKGRUNN - II (fra St.prp. nr. 49 (2002-2003))

Direktivet gir opphavsmannen til et originalt billedkunstverk (f.eks. et maleri, fotografisk verk eller en skulptur) en uavhendelig og ufrasigelig rett til en økonomisk del av videresalget av det aktuelle verket.

Det skal betales vederlag etter fallende prosentsatser regulert i direktivet. For salgspriser opp til 50.000 euro skal det f.eks. betales 4 % av salgsprisen i vederlag til opphavsmannen. Minimumssalgsprisen for når opphavsmannen kan kreve vederlag, fastsettes av medlemsstatene, men den kan ikke overstige 3000 euro. Det er satt et tak på 12.500 euro når det gjelder størrelsen på vederlaget som kan innkreves. Kommisjonen kan fremme forslag om forhøyelse eller opphevelse av dette taket. Direktivet regulerer ikke hvordan innkreving og fordeling av vederlaget skal skje.

I samsvar med EUs vernetidsdirektiv (direktiv 93/98/EØF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 7/1994) varer følgeretten i opphavsmannens levetid og 70 år etter hans død. Etter opphavsmannens død tilkommer retten hans arvinger.

Forholdet til norsk rett
Etter lov av 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst skal det betales 3 % avgift ved all offentlig omsetning av billedkunst. Avgiftsplikten gjelder omsetning av billedkunst uavhengig av når verket ble skapt. Loven gir i motsetning til følgerettsdirektivet ikke opphavsmannen et individuelt krav på vederlag ved omsetning av hans verk. Avgiften innbetales til et fond (Bildende Kunstneres Hjelpefond) og brukes til støtte for billedkunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, til deres etterlatte samt til andre formål til fremme av norsk billedkunst.

Ved innføring av følgerettsdirektivet i norsk rett vil inntektene til Bildende kunstneres hjelpefond bli redusert med ca. 15 %. Dette er en forholdsvis liten reduksjon som gjør det mulig å opprettholde den vel etablerte kollektive ordningen.

En innlemmelse av følgerettsdirektivet i EØS-avtalen vil nødvendiggjøre bestemmelser om følgerett i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Det vil også være nødvendig med endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst slik at avgiftsplikten ikke vil gjelde omsetning som dekkes av reglene om følgerett. Forslag til lovendringer i forbindelse med gjennomføringen av direktivet, fremmes av Kultur- og kirkedepartementet i en egen lovproposisjon. Gjennomføringsfristen for direktivet er 1. januar 2006.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Følgerettsdirektivet vil ikke medføre administrative eller budsjettmessige konsekvenser for det offentlige. For rettighetshaverne og de som omsetter kunstverk vil ordningen imidlertid medføre enkelte konsekvenser av administrativ karakter. For kjøpere av kunstverk vil ordningen kunne medføre høyere priser.

Konklusjon og tilråding
Hovedformålet med følgerettsdirektivet er å sikre opphavsmannen til et originalkunstverk en del av det økonomiske utbyttet ved videresalg, samt å sikre et indre marked for kunstsalg. Kultur- og kirkedepartementet tilrår derfor godkjenning av beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII til å omfatte europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.