EUs helseprogram 2021-2027

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etablering av et program for Unionens titltak på helseområdet for perioden 2021-2027 og oppheving av forordning (EU) nr. 282/2014 ('EU4Health Programme')

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the establishment of a Programme for the Union's action in the field of health –for the period 2021-2027 and repealing Regulation (EU) No 282/2014 ('EU4Health Programme')

Siste nytt

Foreløpig holdning med pressemelding vedtatt av Europaparlamentet 13.11.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.6.2020)

Sammendrag av innhold
Den 2. mai 2018 vedtok Europakommisjonen et forslag for EUs neste langtidsbudsjett for 2021-2027. Forslaget skulle reflektere den nåværende sosiale og økonomiske situasjon og legge til rette for et mer sosialt Europa med større investeringer rettet mot borgerne. I denne kontekst la Europakommisjonen 30. mai 2018 fram forslag forordning (KOM(2018) 382 final om opprettelsen av European Social Fund Plus (ESF+) som skal være et hovedinstrument for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske pillaren for sosiale rettigheter. Forslaget til ESF+ skulle også omfatte to områder som var åpne for deltakelse fra EFTA/EØS-landene: oppfølging av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) og EUs folkehelseprogram (Health). For disse to delene av programmet, som åpner for EØS-landenes deltakelse, var det foreslått et budsjett på totalt 1,174 mrd. euro for perioden 2021, fordelt med 761 mill. euro for EaSI og 413 mill. for Health.

28. mai 2020 la Europakommisjonen fram et revidert forslag til langtidsbudsjett, som innebærer at ESF+ likevel ikke vil omfatte helse. I stedet foreslås det et separat, stort helseprogram, EU4Health, som særlig skal bidra til styrking av europeisk helseberedskap og nasjonale helsesystemer ved framtidige pandemier og andre helsekriser.

EU4Healths overordnede mål er å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr, samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene og arbeidsstyrken på helseområdet. Styrking av helsesystemer skal blant annet skje gjennom å understøtte digital omlegging, styrke koordinering mellom medlemslandene, samt bidra til økt erfaringsutveksling og datadeling.

Programmet er organisert rundt to søyler: Første søyle skal styrke EUs evne til forebygging, beredskap og respons for alvorlige grenseoverskridende helsetrusler og ledelse av helsekriser. Andre søyle, som har et mer langsiktig perspektiv, omhandler forbedring av folkehelsen på områder som ikke-smittsomme sykdommer, legemidler og styrking av samarbeidet mellom medlemslandene og assosierte land gjennom bruk av nettverk, blant annet europeiske referansenettverk.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge deltar aktivt i det nåværende EUs Helseprogram, som har 2020 som siste programår. Endring av EØS-avtalen til å også omfatte deltakelse i EU4Health krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Ettersom norsk deltakelse i programmet vil innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til å delta nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Deltakelse i programmet vil innebære at Norge må bidra med et finansielt bidrag knyttet til EFTA/EØS-andelen av den totale programkostnaden som er EØS-relevant.

Forslaget har en ramme på ca. 114 mrd. kroner for 2021-2027, en økning fra 4,5 mrd kroner i forslaget om helsedelen i ESF+. Det er foreslått at 21 mrd. kroner finansieres gjennom EUs ordinære langtidsbudsjett (MFF), mens ca 93 mrd. kroner finansieres gjennom instrumentet for økonomisk gjenoppbygging av Europa, European Recovery Instrument (EURI/NextGenEU). Det påtroppende tyske EU-formannskapet har som mål å ferdigforhandle budsjettet i juli. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt den endelige størrelsen på programmene og hvor lang tid forhandlingene av NextGenEU vil ta.

Med gjeldende forslag anslås Norges andel av finansieringen over det ordinære langtidsbudsjettet (MFF) til ca. 475 mill. kroner i programperioden, noe som vil tilsvare ca. 68 mill. kroner i snitt per år. Norges andel anslås å være lavere enn 68 mill. kroner i 2021 for så å øke påfølgende år. Det er ikke kjent hvordan Norge evt. vil forventes å finansiere deltakelse i komponenter under NextGenEU.

Tilslutning vil på bakgrunn av dette kreve Stortingets samtykke og må behandles som en budsjettsak. Regjeringen vil ta endelig stilling til spørsmålet om norsk deltakelse på et senere tidspunkt.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i EØS-spesialutvalget for helse.

Vurdering
Spørsmålet om norsk deltakelse i programmet er under vurdering.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forslaget ble lagt fram 28. mai 2020, og er til vurdering i Europaparlamentet og Rådet.