Når det gjelder de nærmere bestemmelser kan det synes som at det viktigste er å sørge for øremerking av tilstrekkelig ressursmengde til trådløse tjenester, herunder bredbånd. Det fremgår at EU-medlemsstatene innen 31.12.2012 skal avslutte prosessen med utstedelse av operatørtillatelser til frekvensbånd som allerede er teknisk harmonisert på EU-nivå, slik at de kan benyttes til trådløst bredbånd (900/1800 MHz-båndene, 2,6 GHz-båndet og 3,4-3,8 GHz-båndet). Dessuten kreves det at medlemsstatene innen 1. januar 2013 gjennomfører tildelingsprosessen som åpner 800 MHz-båndet for trådløse elektroniske kommunikasjonstjenester. I helt spesielle tilfeller vil det kunne gjøres unntak frem til 31.12.2015.

Ifølge beslutningen skal frekvenser forvaltes på grunnlag av prinsipper bl.a. om effektiv frekvensbruk, effektiv konkurranse, motvirkning av spektrumshamstring, fleksibilitet i frekvensanvendelsen og teknologi- og tjenestenøytralitet. Dette innebærer også omsetning av frekvenser i et andrehåndsmarked og et ønske om mer like vilkår og prosedyrer ved frekvenshandel.

Det oppfordres til økt bruk av generelle tillatelser (i motsetning til tillatelser som gis på individuell basis), der det er mulig.

Videre bestemmes det at Europakommisjonen skal utarbeide en oversikt over nåværende frekvensbruk, herunder anvendte teknologier og applikasjoner, for å sikre transparens på området, avdekke mangler og ta høyde for kommende frekvensbehov. Det er en politisk målsetning at det skal identifiseres minst 1200 MHz (inkludert allerede tildelte frekvenser) til trådløst bredbånd innen 2015.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for forslaget er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte). Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Beslutningen har sammenheng med direktivene som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som allerede er innlemmet i EØS-avtalen.

Når det gjelder rettsaktens innhold har Norge gjennom sin frekvensforvaltning allerede gjennomført mange av tiltakene om effektiv frekvensbruk og fleksibilitet. Norge har det siste tiåret utviklet en brukerorientert forvaltningsmodell på frekvensområdet. Det er sentralt at tillatelser til å bruke frekvensene har minimalt med hemmende restriksjoner og at alle ledige frekvenser i prinsippet gjøres tilgjengelige for bruk. Frekvensforvaltningen bidrar til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles. I dette ligger det at forvaltningen skal bidra til å stimulere til at brukerne skal få tilgang til varer og tjenester som kan produseres ved hjelp av frekvenser, til rimelige priser og på grunnlag av konkurranse mellom tilbyderne.

Frekvenstillatelsene i 900 MHz-båndet er teknologinøytralt utformet i tråd med europakommisjonens tidligere direktiver på området og som igjen er i tråd med rettsakten.

Tillatelsene i 2,6 GHz-båndet ble tildelt på teknologinøytral basis i 2007/2008. Videre ble tillatelser for frekvensområdet 3,4-3,6 GHz tildelt i 2004, også på teknologinøytral basis. Frekvensene i området 3,6-3,8 GHz er ledige. 800 MHz-båndet, som utgjør en del av det som kalles den digitale dividende ble tildelt ved auksjon i 2013, sammen med deler av ressursene i 900 MHz-båndet og deler av ressursene i 1800 MHz-båndet (2 x 15 MHz i 1800 MHz-båndet er fortsatt ikke tildelt, men er ventet tildelt ved auksjon i november 2015).

Når det gjelder utviklingen av nye teknologier ser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) på bruken av dynamisk spektrumsaksess (kognitiv radio) og annen sekundær bruk.

Spektrumstillatelser tildelt med lang varighet og som kun benyttes til primærtjenester, kan medføre en fare for at ressursene ikke utnyttes effektivt. For å motvirke dette, og for å legge til rette for innovative tjenester, mener Nkom at bruk av dynamisk spektrumsaksess bør tillates på sekundær basis. Kognitiv radio er teknologi som gjør at radiosendere dynamisk kan tilpasse seg det miljøet de befinner seg i. Radioene skal til enhver tid ha kjennskap til eksisterende frekvensbruk i nærområdet og skal derfor ikke sende på frekvenser som allerede er tatt i bruk av primærbrukere eller andre sekundærbrukere. Dette vil i praksis bety at innehaver av spektrumstillatelsen har prioritet innenfor de tildelte frekvensene, og at bruken av dynamisk spektrumsaksess skal skje uten krav på beskyttelse fra primærbruker og uten at primærbruker blir forstyrret. Nkom har innarbeidet bestemmelser om dette i nye spektrumstillatelser, da bruken av dynamisk spektrumsaksess ikke kan skje uten at det er gitt tillatelse til slik bruk på forhånd. Slik tillatelse kan gis av Nkom eller av innehaver av frekvenstillatelse.

Norske myndigheter har også lenge tillatt omsetning av frekvenstillatelser, jf. ekomloven § 6-5. Det fremgår av alle nye spektrumstillatelser som Nkom tildeler, at de på nærmere vilkår kan overdras til tredjepart. Sendertillatelser kan også overdras. En oversikt over de siste års omsetning av spektrumstillatelser finnes på www.nkom.no

Når det gjelder Parlamentets og Rådets oppfordring om å tildele frekvenser gjennom generelle tillatelser er dette noe Norge gjennom en årrekke har praktisert gjennom fribruksforskriften (forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser). Så lenge frekvensbruken er i samsvar med kravene i forskriften, kreves det ikke individuell tillatelse. Generelle tillatelser er særlig brukt for forbrukerelektronikk, og Nkom har kontinuerlig fokus på om det er annen frekvensbruk som kan reguleres gjennom denne forskriften.

Oversikten over frekvensbruk, -teknologier og -applikasjoner som opprettes i rettsakten søkes ivaretatt gjennom Norges innmelding til EFIS (European Frequency Information System; en database over frekvensplaner og -tildelinger, drevet av CEPTs European Communications Office i København). Nkom holder i tillegg til dette en oppdatert oversikt på www.nkom.no over tildelte spektrumstillatelser og ledige frekvenser.

Beslutningen har ingen rettslige konsekvenser for Norge og faller inn under rettsakter i "gruppe 3" (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).

Beslutningen får ingen administrative konsekvenser for Norge av betydning. Beslutningen får heller ingen økonomiske konsekvenser for private aktører eller offentlige myndigheter.

EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har fulgt arbeidet i EU gjennom sin deltakelse i Radiospektrumkomiteen (RSC) og Radio Spectrum Policy Group (RSPG) der Norge har observatørstatus.

Europaparlaments- og rådsbeslutningen om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning er viktig for å sikre en effektiv frekvensforvaltning og EUs mål om bredbånd til alle. Rettsakten er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkbeslutningen.

Konklusjon: Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, og ble tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Europaparlaments- og rådsbeslutningen ble vedtatt den 14. mars 2012, publisert i Official Journal of the EU den 21. mars 2012.

Rettsakten ble behandlet og godkjent for innlemming i EØS-avtalen i Spesialutvalget for kommunikasjoner, hvor relevante departement er representert, den 9. mai 2012.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 104/2015 den 30. april 2015, gjeldende fra 1. mai 2015.