Et trådløst aksesspunkt med begrenset rekkevidde består av ulike elementer, slik som en signalprosesseringsenhet, en radioenhet, et antennesystem, kabelforbindelser og kapsling. I enkelte tilfeller kan antennesystemet, eller deler av det, monteres separat fra de andre elementene i et trådløst aksesspunkt med begrenset rekkevidde og kobles til med en eller flere dedikerte kabler. Dette prinsippet brukes i forbindelse med distribuerte antennesystemer eller et distribuert radiosystem som brukes av en eller flere operatører. Et trådløst aksesspunkt med begrenset rekkevidde kan være designet for å betjene to eller flere brukere av radiofrekvenser.

For å sikre aksept blant allmennheten og en bærekraftig utrulling, bør trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde, jf. artikkel 57, ha minimal visuell påvirkning. For å oppnå dette, bør de enten være usynlige for allmennheten eller monteres slik at de får en diskret fremtoning. Driften av dem bør også sikre et høyt nivå av beskyttelse av folkehelsen, som fastsatt i rådsanbefaling 1999/519/EF.

I henhold til Europaparlamentets og rådets direktiv (EU) 2014/53 skal radioutstyr, inklusive trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde, være konstruert slik at beskyttelse av helse og personsikkerhet ivaretas.

De fysiske og tekniske egenskapene for trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde som omfattes av EECC artikkel 57 nummer 2, defineres med begrenset maksimalt volum, maksimal vekt og maksimal utstrålt effekt. For å begrense den visuelle påvirkningen av trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde, er maksimalt volum fastsatt slik at det legges til rette for fleksibilitet i utforming og tilpasning til bærende strukturers fysiske og tekniske karakteristikker.

Studien «Light Deployment Regime for Small-Area Wireless Access Points (SAWAPs)», som er lagt frem for Kommisjonen, viser at en volumbegrensning på 30 liter bør være tilstrekkelig for å kunne romme de viktigste elementene i et trådløst aksesspunkt med begrenset rekkevidde, og samtidig sikre at det ikke er for iøynefallende. Denne begrensningen bør gjelde for alle trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde, som betjener en eller flere operatører, og for flere trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde, som deler en infrastruktur med liten overflate som lysmaster, trafikklys, et reklameskilt eller et busstopp, og på grunn av deres fysiske dimensjoner og/eller stor tetthet innenfor et område sannsynligvis forårsaker en visuell overbelastning.

Trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde skal oppfylle den europeiske standarden EN 62232:2017 «Determination of RF field strength, power density and spesific absorption rate (SAR) in the vicinity of radiocommunication base stations for the purpose of evaluating human exposure». Denne standarden inneholder en metodikk for installasjon av basestasjoner som tar hensyn til deres effektnivå med henblikk på å vurdere menneskers eksponering for elektromagnetiske felt, og er i henhold til de grenseverdier som er fastsatt i anbefalingen 1999/519/EF. Det henvises også til denne standarden i den harmoniserte europeiske standarden EN 50401:2017 «Product standard to demonstrate the compliance of base station equipment with radiofrequency electromagnetic field exposure limits (110 MHz-100 GHz), when put into service», i forbindelse med bedømmingen av om et trådløst aksesspunkt som settes i drift overholder de grenseverdier for eksponering av elektromagnetiske felt, som er fastsatt i anbefalingen 1999/519/EF.

Standarden EN 62232:2017, som gjelder for alle typer basestasjoner, deles inn i fem installasjonsklasser som korresponderer med ulike verdier for ekvivalent isotopisk utstrålt effekt (EIRP) på henholdsvis noen få milliwatt (klasse E0), 2 watt (klasse E2), 10 watt (klasse E10), 100 watt (klasse E100) og over 100 watt (klasse E+). Med tanke på at sikkerhetsavstandene for installasjonen skal respekteres i henhold til denne standarden, og siden direktiv (EU) 2018/1972 bestemmer at trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde skal ha lav effekt, gjelder denne forordningen kun for installasjonsklassene E0, E2 og E10. Tabell 2 i punkt 6.2.4 i EN 62232: 2017 krever at det laveste punktet på antennen i klasse E10 som stråler ut radiobølger har en høyde på minst 2,2 meter over allmenn gangvei for å sikre en avstand på minst 20 cm mellom antennes hovedlobe og menneskekroppen til en 2 meter høy person.

Innendørsinstallasjoner av trådløse aksesspunkter i klasse E10, som kan antas å utnytte det maksimale volumet på 30 liter, bør av estetiske grunner kun tillates i store lokaler med en takhøyde på minst 4 meter, som i museer, arenaer, konferansesentre, flyplasser, tunnelbanestasjoner, togstasjoner og kjøpesentrum.

Et trådløst aksesspunkt med begrenset rekkevidde skal ikke utgjøre en fare stabiliteten til den bærende konstruksjonen som det er montert på, og dermed medføre behov for strukturelle forsterkninger som følge av aksesspunktets vekt og form.

For å muliggjøre kompetente myndigheters tilsyn og overvåkning, i særdeleshet når det gjelder flere tilgrensende eller samlokaliserte antennesystemer, skal hver operatør som har tatt i bruk trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde i klassene E2 eller E10, med egenskaper som stemmer overens med de som fastsettes i denne forordningen, informere kompetent myndighet innenfor rimelig tid, senest to uker etter installasjon. Meldingen skal inneholde informasjon om aksesspunktets plassering og tekniske karakteristikker, samt en erklæring om at installasjonen overholder bestemmelser i denne forordningen. For å sikre en enkel prosess i alle medlemsland bør denne innmeldingen sendes inn til et sentralt informasjonspunkt, slik som de som er opprettet i henhold til Europaparlamentets og rådets direktiv (EU) 2014/61.

Denne forordningen påvirker ikke den enkelte medlemstats rett til å fastsette, på andre måter enn ved individuelle tillatelser knuttet til utrulling av trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde, de aggregerte effektene av elektromagnetisk felt som konsekvens av samlokalisering eller aggregering i et lokalt område av trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde, for å sikre samsvar med gjeldende samlede eksponeringsgrenser i tråd med unionsretten.

De relevante standardene omfatter ikke krav til trådløse aksesspunkter med kort rekkevidde som benytter aktive antennesystemer. Forordningen omfatter ikke aksesspunkter med slike aktive antenner.

Denne forordningen skal ikke berøre nasjonale foranstaltninger med hensyn til sikkerhet, forsyninger, respekt for privat eiendom, inkludert eiernes rett til å bestemme bruken av egen eiendom, så vel som retten til å koble til trådløse aksesspunkter til bredbåndsnettverk i samsvar med unionsretten.

Denne forordningen bør ikke berøre anvendelsen av mindre restriktive ordninger på nasjonalt nivå for utplassering av trådløse aksesspunkter med begrenset rekkevidde.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det fremgår av EECC-direktivet artikkel 57 at myndighetene skal legge til rette for innføring av trådløse aksesspunkt med kort rekkevidde og at eventuelle regler skal være ensartet på nasjonalt nivå. Gjennomføringsforordningen (EU) 2020/1070, som angir nærmere fysiske og tekniske egenskaper for slike aksesspunkter, må gjennomføres i nasjonal lovgivning gjennom forskrift.

Gjeldende ekomlov (lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon) inneholder ikke bestemmelser om trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde. I forbindelse med gjennomføringen av EECC i norsk rett, vil det bli foreslått at det inntas en forskriftshjemmel om etablering og vilkår for bruk av trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde. Innføring av en forskriftshjemmel i loven gir myndigheten adgang til å angi tekniske spesifikasjoner og vilkår for etablering av slike aksesspunkter.

Forordningen forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringsforordningen (EU) 2020/1070 gjennomføres ved henvisning i ekomforskriften (Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste 16. februar 2004 nr. 401).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering
Norske ekommyndigheter har vurdert bestemmelsene i EECC kapittel IV om etablering og bruk av trådløse tilgangspunkt med kort rekkevidde i forbindelse med revisjon av ekomloven. Forordningen gjennomføres ved innføring av ny bestemmelse i ekomforskiften som sier at forordningen gjelder som forskrift.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsforordningen ble vedtatt av Europakommisjonen 20. juli 2020 og publisert i Official Journal of the European Union 21. juli 2020.

Ekomloven og ekomforskriften er under revidering. Gjennomføringsforordningen (EU) 2020/1070 gjennomføres når ekomforskriften blir fastsatt.