Europeisk klimalov
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119 av 30. juni 2021 om etablering av et rammeverk for oppnåelse av klimanøytralitet og endring av forordning (EU) 2018/1999 (Den europeiske klimalov)
Regulation (EU) 2021/1119 of 30 June 2021 of the European Parliament and of the Council establishing the framework for achieving climate neutrality and amending Regulation (EU) 2018/1999 (European Climate Law)
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 9.7.2021
Europaparlamentet og Rådet kom i april 2021 fram til enighet om EUs klimalov. EUs medlemsland forplikter seg til å redusere sine totale netto klimagassutslipp med minst 55% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået og oppnå full klimanøytralitet innen 2050.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2020)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har lagt frem et forslag til en europeisk klimalov. Loven etablerer et rammeverk for gradvis reduksjon av klimagassutslipp og økning i karbonopptak (for eksempel ved økt opptak i skog eller ved karbonfangs og -lagring) i EU . Loven foreslår å lovfeste EUs klimamål for 2030 og 2050.
For 2030 foreslår Kommisjonen et mål om å redusere nettoutslippene (utslipp fratrukket opptak) i EU med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Forslaget inneholder også en bestemmelse som sier at Kommisjonen vil revidere relevant lovgivning for å nå det foreslåtte klimamålet for 2030 og 2050 og vurdere nødvendige tiltak innen 30. juni 2021
Kommisjonens forslag til klimamålet for 2050 er at EU skal være klimanøytralt i 2050. Det betyr at utslipp og opptak skal balanseres slik at utslippene reduseres til netto null.
Forslaget gir Kommisjonen myndighet til å fastsette en utslippsbane (trajectory) for perioden 2030 til 2050 for å nå klimanøytralitetsmålet. Utslippsbanen skal fastsettes gjennom en delegert rettsakt som foreslås revidert av Kommisjonen hvert femte år, og senest seks måneder etter den globale gjennomgangen under Parisavtalen er gjennomført. I revisjonen vil Kommisjonen vurdere:
• Den kollektive innsatsen mot klimanøytralitetsmålet
• Om virkemidlene på EU-nivå er egnet til å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 - 2050
• Om de nasjonale virkemidlene som landene har beskrevet i de nasjonale energi- og klimaplanene og rapporteringen under Parisavtalen er egnet for å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 – 2050.
Basert på vurderingene kan Kommisjonen for å sikre at klimanøytralitetsmålet nås:
• Treffe ytterligere tiltak på EU-nivå i forbindelse med revidering av utslippsbanen.
• Vedta anbefalinger overfor medlemslandene.
Lovforslaget legger også opp til involvering av offentligheten, både på EU-nivå, regionalt, nasjonalt og lokalt. Dette kommer i tillegg til at det foreslås endring av bestemmelsen om gjennomføring av en klima- og energidialog i hvert land, med mer langsiktig fokus mot 2050.
Forslaget inneholder også bestemmelser om klimatilpasning for å sikre at medlemsstater og EU bidrar til styrke kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringene, øke robustheten og redusere sårbarheten for klimaendringer i tråd med Parisavtalens mål om klimatilpasning.
Loven foreslår å gjøre endringer i enkelte bestemmelser i EUs styringssystem (Regulation (EU) 2018/1999). Forslagene til endring innebærer i hovedsak at medlemsstatene også skal ta hensyn til oppfyllelsen av EUs klimanøytralitetsmål i 2050 i sine klima- og energiplaner. Det foreslås også en endring i definisjonen av "utslippsfremskrivninger".
Merknader
Rettslige konsekvenser
EUs klimalov vurderes å falle utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde fordi den foreslår å lovfeste klimamål som omfatter EU og prosesser for å følge opp disse på EU-nivå. Norge er ikke bundet av EUs klimamål, og rettsakten vil således ikke være gjeldende for Norge. Forslaget er ikke merket med EØS-relevans fra EU-siden. I Kommisjonens høring av lovforslaget oppfordret Norge EU om å forsterke sitt klimamål for 2030 til 55% utslippsreduksjon. Norges høringsinnspill er nevnt i forarbeidene til loven ("Explanatory Memorandum").
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ingen.
Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig posisjonsmnotat for forslag til rettsakten ble sendt på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø (12.10 - 29.10.2020).
Vurdering
Ikke EØS-relevant.
Status
Rettsakten er lagt frem som et forslag fra Kommisjonen 4. mars 2020. Diskuteres internt i EU.
Commission Proposal Form ble returnert EFTA 26.10.2020.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har lagt frem et forslag til en europeisk klimalov. Loven etablerer et rammeverk for gradvis reduksjon av klimagassutslipp og økning i karbonopptak (for eksempel ved økt opptak i skog eller ved karbonfangs og -lagring) i EU . Loven foreslår å lovfeste EUs klimamål for 2030 og 2050.
For 2030 foreslår Kommisjonen et mål om å redusere nettoutslippene (utslipp fratrukket opptak) i EU med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Forslaget inneholder også en bestemmelse som sier at Kommisjonen vil revidere relevant lovgivning for å nå det foreslåtte klimamålet for 2030 og 2050 og vurdere nødvendige tiltak innen 30. juni 2021
Kommisjonens forslag til klimamålet for 2050 er at EU skal være klimanøytralt i 2050. Det betyr at utslipp og opptak skal balanseres slik at utslippene reduseres til netto null.
Forslaget gir Kommisjonen myndighet til å fastsette en utslippsbane (trajectory) for perioden 2030 til 2050 for å nå klimanøytralitetsmålet. Utslippsbanen skal fastsettes gjennom en delegert rettsakt som foreslås revidert av Kommisjonen hvert femte år, og senest seks måneder etter den globale gjennomgangen under Parisavtalen er gjennomført. I revisjonen vil Kommisjonen vurdere:
• Den kollektive innsatsen mot klimanøytralitetsmålet
• Om virkemidlene på EU-nivå er egnet til å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 - 2050
• Om de nasjonale virkemidlene som landene har beskrevet i de nasjonale energi- og klimaplanene og rapporteringen under Parisavtalen er egnet for å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 – 2050.
Basert på vurderingene kan Kommisjonen for å sikre at klimanøytralitetsmålet nås:
• Treffe ytterligere tiltak på EU-nivå i forbindelse med revidering av utslippsbanen.
• Vedta anbefalinger overfor medlemslandene.
Lovforslaget legger også opp til involvering av offentligheten, både på EU-nivå, regionalt, nasjonalt og lokalt. Dette kommer i tillegg til at det foreslås endring av bestemmelsen om gjennomføring av en klima- og energidialog i hvert land, med mer langsiktig fokus mot 2050.
Forslaget inneholder også bestemmelser om klimatilpasning for å sikre at medlemsstater og EU bidrar til styrke kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringene, øke robustheten og redusere sårbarheten for klimaendringer i tråd med Parisavtalens mål om klimatilpasning.
Loven foreslår å gjøre endringer i enkelte bestemmelser i EUs styringssystem (Regulation (EU) 2018/1999). Forslagene til endring innebærer i hovedsak at medlemsstatene også skal ta hensyn til oppfyllelsen av EUs klimanøytralitetsmål i 2050 i sine klima- og energiplaner. Det foreslås også en endring i definisjonen av "utslippsfremskrivninger".
Merknader
Rettslige konsekvenser
EUs klimalov vurderes å falle utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde fordi den foreslår å lovfeste klimamål som omfatter EU og prosesser for å følge opp disse på EU-nivå. Norge er ikke bundet av EUs klimamål, og rettsakten vil således ikke være gjeldende for Norge. Forslaget er ikke merket med EØS-relevans fra EU-siden. I Kommisjonens høring av lovforslaget oppfordret Norge EU om å forsterke sitt klimamål for 2030 til 55% utslippsreduksjon. Norges høringsinnspill er nevnt i forarbeidene til loven ("Explanatory Memorandum").
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ingen.
Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig posisjonsmnotat for forslag til rettsakten ble sendt på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø (12.10 - 29.10.2020).
Vurdering
Ikke EØS-relevant.
Status
Rettsakten er lagt frem som et forslag fra Kommisjonen 4. mars 2020. Diskuteres internt i EU.
Commission Proposal Form ble returnert EFTA 26.10.2020.