Rettsakten spesifiserer, i henhold til ovennevnte artikler i taksonomiforordningen, de tekniske screeningkriteriene som visse økonomiske aktiviteter skal vurderes etter for å kvalifisere til å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer og/eller klimatilpasning. Rettsakten spesifiserer også kriterier for å avgjøre hvorvidt de samme aktivitetene ikke er til betydelig skade for taksonomiens miljømål: begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse av hav og marine ressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning, forebygging og kontroll av forurensing, og vern om og restaurering av naturmangfold og økosystemer.

Det følger av taksonomiforordningen art. 19(5) at Kommisjonen skal gjennomgå de tekniske screeningkriteriene minst hvert tredje år.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er utfyllende regelverk til taksonomiforordningen. Finanstilsynet foreslo i et høringsnotat 27. oktober 2020 at opplysningskravene og rapporteringspliktene som følger av taksonomiforordningen, gjøres gjeldende i en ny lov om opplysninger om bærekraft. Når denne forordningen tas inn i EØS-avalen forventes det at den vil gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift som er hjemlet i lov som gjennfomfører taksonomiforordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forodningen fastsetter tekniske regler til nye plikter som vil følge av hovedforordningen. Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Avhengig av når hovedforordningen (2020/852) blir tatt inn i EØS-avtalen og trer i kraft i EFTA/EØS, vil ikrafttredelsestidspunkt for denne måtte tilpasses slik at den trer i kraft tidligst samtidig som hovedrettsakten.

Rettsakten vil gjelde i EU fra 1. januar 2022. Det må vurderes om det vil være behov for tilsvarende utsettelse for EØS/EFTA aktører fra det tidspunkt rettsakten trer i kaft i EØS-avtalen.

Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 4. juni 2021 og venter på publisering i Official Journal. Den vil gjelde fra 1. januar 2022 i EU, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Hovedforordningen (2020/852) er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forslag til regler om nasjonal gjennomføring av hovedforordningen har vært på høring.