Kommisjonen foreslår 12 felleseuropeiske målsettinger som skal nås innen utgangen av 2030.  Målene skal ta utgangspunkt i hvor landene er i dag, og ikke alle mål skal være like på nasjonalt nivå. De digitale målsettingene defineres innenfor fire hovedområder:

1) En digitalt kvalifisert befolkning og høyt utdannede fagfolk på det digitale området (minst 80 prosent av befolkningen i alderen 17-74 skal ha grunnleggende digitale ferdigheter, minst 20 millioner IKT-spesialister i arbeid med lik fordeling mellom kvinner og menn)  

2) Sikre, velfungerende og bærekraftige digitale infrastrukturer (alle europeiske husholdninger skal ha tilgang til gigabitnett og alle befolkede områder skal ha 5G-dekning, produksjon av avanserte og bærekraftige halvledere i EU utgjør minst 20 prosent av verdensproduksjonen målt i verdi, minst 10 000 klimanøytrale og høysikre "edgenoder" som sikrer tilgang til datatjenester med lav forsinkelse uansett hvor virksomheten er lokalisert, EU har i 2025 sin første kvantecomputer som baner vei for at EU skal være i forkant på kvantekapasitet i 2030).

3) Digital omstilling av næringslivet (minst 75 prosent av bedriftene benytter skytjenester, stordata og kunstig intelligens, mer enn 90 prosent av unionens SMBer når minimum et grunnleggende nivå av digital intensitet, EU utvider tilveksten av innovative vekstbedrifter og forbedrer deres tilgang til finansiering, noe som leder til minst en dobling av antall såkalte "enhjørninger", dvs. raskt voksende privateide teknologiselskaper, med minst 1 milliard dollar i markedsverdi).  

4) Digitalisering av offentlige tjenester (alle sentrale offentlige tjenester skal være tilgjengelig online for EUs borgere og virksomheter, alle EUs borgere har tilgang til sine elektroniske pasientjournaler, minst 80 prosent av EUs borgere bruker en eID løsning). 

Kommisjonen skal innen utgangen av 2026 revurdere om de digitale målsettingene fortsatt lever opp til ambisjonene for digital omstilling, og om nødvendig oppdatere disse eller introdusere nye målsettinger. Evalueringens resultater og et lovforslag om tilpasning av målsettingene skal legges fram for Europaparlamentet og Rådet.  

Kapittel 3 – Forvaltning: Overvåkings- og samarbeidsmekanismen (artikkel 5-9)

Det foreslås å etablere en ny forvaltningsstruktur for overvåking, rapportering og oppfølging av målsettingene.

Overvåking av prosessen (artikkel 5)

Forslaget gir Kommisjonen ansvar for overvåking av EUs framskritt mot innfrielse av målsettingene. Den foreslåtte overvåkingsmekanismen skal baseres på den eksisterende indeksen for digital økonomi og digitalt samfunn (DESI). Kommisjonen foreslås gitt hjemmel til å fastsette hvilke resultatindikatorer (KPIer) som er nødvendige for overvåking av de forskjellige digitale målsettingene. Medlemslandene har plikt til å gi Kommisjonen adgang til relevante statistikker og data til bruk for overvåking av utviklingen. Dersom data fra medlemslandene ikke er tilgjengelig, gir overvåkings- og samarbeidsmekanismen Kommisjonen rett til å samle inn data på annet vis.  

Rapport om status for det digitale tiåret (artikkel 6)

Som ledd i overvåkings- og rapporteringsarbeidet forpliktes Kommisjonen til å legge fram en årlig rapport om status for det digitale årtiende for Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal gi status for EUs digitale omstilling og inneholde en evaluering av framskritt for innfrielse av 2030 målsettingene.

Med bakgrunn i rapporten kan Kommisjonen anbefale politikk eller tiltak som medlemslandene skal gjennomføre på områder hvor resultatene er utilstrekkelige for å oppfylle 2030-målsettingene. De anbefalte tiltakene kan gjelde medlemslandenes ambisjonsnivå i forhold til innfrielsen av målsettingene, eksisterende og planlagte politikk og tiltak på nasjonalt plan, eventuelle ytterligere tiltak som vurderes nødvendige i tilpasningen av nasjonale strategiske planer, samt samspill og sammenheng mellom eksisterende og planlagte tiltak.  

Nasjonale strategiske planer for det digitale tiåret (artikkel 7)

Innen seks måneder etter at avgjørelsen har trådt i kraft skal medlemslandene utarbeide og sende inn nasjonale strategiske handlingsplaner for det digitale tiåret til bruk for Kommisjonens samlede rapport. Handlingsplanene skal inneholde følgende elementer:

-en redegjørelse for medlemslandenes gjennomførte, vedtatte og planlagte politikk og tiltak som bidrar til innfrielse av 2030-målsettingene,

-nasjonale planlagte prosesser som bidrar til relevante digitale mål og som kan måles på nasjonalt nivå,

-den forventede effekten av medlemslandenes konkrete politiske tiltak og initiativer på innfrielsen av de forskjellige målsettingene, og

-en tidslinje over forventet tidspunkt for implementering av ovenstående politikk og tiltak, samt for når disse forventes å få konkret innvirkning på innfrielsen av de forskjellige målsettingene.

Ved innsending av de nasjonale strategiske handlingsplanene skal ett eller flere av følgende kriterier for medlemslandenes politiske tiltak og initiativer være oppfylt:

-direkte gjeldende lovgivning (EU eller nasjonal) har trådt i kraft,

-medlemslandene har påtatt seg å implementere ett eller flere av de framsatte politiske tiltakene eller initiativene,

-det har blitt tildelt finansielle og/eller menneskelige ressurser,

-det har blitt tildelt eller forventes tildelt frekvensressurser, og

-medlemslandenes politiske tiltak og initiativer utgjør vesentlige katalysatorer for innfrielse av 2030 målsettingene.

Såfremt ressurser er stilt til rådighet skal medlemslandene presentere en vurdering av relevante investeringskilder. De nasjonale strategiske handlingsplanene for det digitale tiåret kan også inneholde forslag til flerlandsprosjekter.

Årlig samarbeid mellom Kommisjonen og medlemslandene (artikkel 8)

Med forslaget etableres en mekanisme for samarbeid mellom medlemslandene og EU-institusjonene som har som formål å sikre en felles innsats og koordinering på både EU-nivå og nasjonalt nivå. Denne skal bidra til innfrielse av målsettingene ved å kombinere EU-initiativer med relevante nasjonale tiltak som tar hensyn til den digitale omstillingens grenseoverskridende karakter.

Samarbeidsrammen har som formål å bistå Kommisjonen og medlemslandene i identifiseringen av løsningstiltak ved manglende framskritt, og åpner for dialog angående både kollektiv og individuell implementering av relevante politiske tiltak fra forrige års framdriftsrapport.

Den årlige samarbeidsmekanismen omfatter medlemslandenes nasjonale strategiske handlingsplaner og Kommisjonens årlige avrapportering, og gjør det mulig for Kommisjonen og et eller flere medlemsland å påta seg felles forpliktelser i forhold til målsettingene, herunder ved å etablere flerlandsprosjekter.

Henstillinger (artikkel 9)

Med forslaget forplikter medlemslandene seg til å justere sine nasjonale handlingsplaner dersom Kommisjonen på bakgrunn av den årlige statusrapporten for det digitale tiåret anbefaler det.

Om medlemslandene ikke gjennomfører passende tilpasninger i de nasjonale strategiske handlingsplanene, og ikke gir en tilfredsstillende forklaring på hvorfor, har Kommisjonen myndighet til å vedta særskilte henstillinger som videresendes til Europaparlamentet og Rådet.

Det aktuelle medlemslandet har plikt til å ta eventuelle anbefalinger på alvor og å komme opp med en plan for hvordan implementering skal finne sted innenfor tre måneder.

Samarbeid (artikkel 10)

Forslaget innebærer at Kommisjonen og medlemslandene skal samarbeide tett om implementering av forpliktelsene som følger av forslaget. Medlemslandene får fullmakt til når som helst å gå i dialog med Kommisjonen og andre medlemsland på områder med relevans for innfrielse av målsettingene. Kommisjonen skal da bidra med nødvendig teknisk assistanse og ekspertise og sørge for en strukturert utveksling av informasjon og beste praksis.

Høring av interesser (artikkel 11)   

Som del av innsamling av data og formulering av anbefalinger skal Kommisjonen samarbeide tett med private og offentlige interessenter og partene i arbeidslivet. Likeledes skal medlemslandene samarbeide med ovenstående interesser med henblikk på å vedta og justere nasjonale handlingsplaner. Dette samarbeidet skal være i overensstemmelse med medlemslandenes nasjonale lovgivning.

Kapittel 4 - Ramme for flerlandsprosjekter (artikkel 12-14)

Forslaget gir Kommisjonen mulighet for i samarbeide med medlemslandene å iverksette prosjekter med deltakere fra flere land som har som formål å bidra til EUs digitale omstilling og øke konkurranseevnen på viktige områder. Slike prosjekter skal involvere minst tre medlemsland og er underlagt gjeldende EU-lovgiving og nasjonal lovgivning. 

Med tanke på utvelgelse og implementering av flerlandsprosjekter, skal det i bilaget til den årlige rapporten om status for det digitale tiåret fremgå hvilke strategiske prinsipper og prioriteringer som er forbundet med implementeringen av flerlandsprosjekter. Selve implementeringen kan skje gjennom en rekke forskjellige mekanismer.

I prinsippet kan alle typer EU-programmer og investeringsordninger benyttes i gjennomføringen av et flerlandsprosjekt.   

Kapittel 5 – Konsortium for en europeisk digital infrastruktur (EDIC) (artikkel 15-23)

Kommisjonen legger til grunn at ikke alle flerlandsprosjekter vil kunne implementeres ved bruk av eksisterende gjennomføringsmekanismer. Med forslaget gis det derfor mulighet for å opprette såkalte konsortier for europeisk digital infrastruktur (European Digital Infrastructure Consortium - EDIC). Disse skal primært benyttes ved prosjekter som ikke kan implementeres ved bruk av eksisterende verktøy.

EDIC etableres etter anmodning fra et eller flere medlemsland. De som yter finansielle eller ikke-finansielle bidrag blir medlemmer med stemmerett. Andre land kan være observatører. En EDIC kan være åpen for deltakelse fra andre enheter enn medlemsstater, herunder internasjonale organisasjoner og private enheter.  

Om ett eller flere medlemsland ønsker å opprette et EDIC skal det skje ved skriftlig søknad til Kommisjonen som utover selve anmodningen om opprettelse skal spesifisere relevante vedtekter. Vedtektene skal inneholde blant annet oversikt over medlemmer og medlemmenes rettigheter og plikter, herunder plikten til budsjettmessig bidrag.  

En EDIC skal bestå i en deltakerforsamling bestående av medlemslandene og Kommisjonen, hvor Kommisjonen har fullt ansvar for beslutnings- og budsjettvedtak.

Forvaltning av en EDIC skal baseres på EU-lovgivning. Om det er snakk om spørsmål som ikke eller kun delvis er dekket av EU-lovgivning, kan forvaltningen baseres på nasjonal lovgivning i det landet hvor EDIC har sitt vedtektsmessige hjemsted.  

EDIC skal årlig fremlegge en teknisk beskrivelse av egne aktiviteter og en finansiell rapport. Rapporten skal godkjennes av deltakerforsamlingen og videresendes til Kommisjonen.

Kapittel 6 – Avsluttende bestemmelser (artikkel 24-26)

Avslutningsvis sier forslaget at medlemslandene har plikt til på Kommisjonens anmodning å legge fram all nødvendig informasjon som er nødvendig for at Kommisjonen skal kunne utføre oppgavene sine i henhold til denne avgjørelsen.   

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forslaget er en beslutning som er markert som EØS-relevant. 

Forslaget innebærer at det etableres et sett felleseuropeiske målsettinger som skal nås innen 2030. I tillegg skal medlemslandene utarbeide og oversende til Kommisjonen nasjonale strategiske handlingsplaner for det digitale tiåret. Det er medlemslandene selv som er ansvarlige for formulering og implementering af politikk og tiltak. Målsettinger skal i utgangspunktet oppfylles innenfor rammene av relevant nasjonal lovgivning. Forslaget vurderes foreløpig derfor ikke å ha direkte konsekvenser for nasjonal rett.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte forvaltningsstrukturen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser siden det skal utarbeides nasjonale handlingsplaner, årlig rapportering til Kommisjonen og eventuell oppfølging av anbefalinger fra Kommisjonen.   

Selve arbeidet med å oppfylle målene vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser. Omfanget vil avhenge av blant annet hvilke målsettinger som settes og i hvilken grad innsatsen for å nå målene kan finansieres helt eller delvis av EU-programmer Norge deltar i.  

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er så langt ikke forelagt andre nasjonale instanser. 

Vurdering

Forslaget vurderes foreløpig å ha utfordringer knyttet til EØS-relevans siden det dels bygger på eller komplementerer eksisterende EU-ordninger/programmer og EU-strategier hvor Norge ikke deltar. Dette gjelder for eksempel EUs Recovery and Resilience Facility og European Semester.

I tillegg er det mulige to-pilar utfordringer knyttet til den foreslåtte forvaltningsstrukturen som blant annet innebærer overvåking av den nasjonale utviklingen og tiltak rettet mot medlemsland som ikke når målene. For Norge ville dette være oppgaver som gjør at ESA må involveres. 

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Det foventes endringer i forslaget. Dette vil kunne gjøre det mindre forpliktende for medlemsland.