EU-programmet Kreativt Europa (2021-2027)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/818 av 20. mai 2021 om opprettelse av programmet Kreativt Europa (2021-2027) og om oppheving av forordning (EU) nr. 1295/2013

Regulation (EU) 2021/818 of the European Parliament and of the Council of 20 May 2021 establishing the Creative Europe programme (2021 to 2027) and repealing Regulation (EU) No 1295/2013

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 28.5.2021

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2021)

Sammendrag av innhold

Kreativt Europa er EUs støtteprogram for alle kulturelle og kreative bransjer. Programmet er en del av EUs langtidsbudsjett 2021–2027 og kapittelet «Investering i mennesker». Her inngår også programmer på utdannings- og sosialområdene og programmer for rettigheter og verdier. Kreativt Europa skal i likhet med disse og andre programmer overordnet fremme felles europeisk identitet, samhørighet og samtidig mangfold, styrke politisk og sivilt engasjement og deltakelse og beskytte grunnleggende rettigheter og verdier.

Norge har deltatt i Kreativt Europa programmet i programperioden 2014-2020. Mål, innhold og struktur videreføres i stor grad i ny programperiode. Det nye programmet, Kreativt Europa (2021-2027) har samme hovedmål som det foregående programmet og skal dermed (1) beskytte, utvikle og fremme kulturelt og språklig mangfold og europeisk kulturarv og (2) fremme konkurranseevne og økonomisk potensial i kultursektoren og audiovisuell sektor.

Også en stor del av programinnholdet videreføres. Gjennom åpne, europeiske utlysninger av midler skal deltakerne som før få støtte til et bredt spekter av små og store europeiske samarbeidsprosjekter, utvekslinger, plattformer og nettverk over landegrensene. I tillegg kommer nye prioriteringer og tiltak.

Programmet beholder den tredelte strukturen med to delprogrammer; KULTUR og MEDIA, samt en SEKTOROVERGRIPENDE del.

Nytt i delprogrammet KULTUR er spesifikk støtte til prosjekter i utvalgte kulturbransjer; særlig musikk, litteratur, arkitektur, kulturarv samt støtte til design, mote og bærekraftig kulturturisme. Det er nytt fokus på fremme av europeisk kultur internasjonalt og på støtte til likestilling på alle nivå i kultursektoren. En annen nyhet er støtte til individuell mobilitet over landegrensene for europeiske kunstnere, artister og kulturarbeidere.

Nytt i delprogrammet MEDIA for audiovisuell sektor er mer vekt på samarbeid, utvekslinger og nettverk for å legge til rette for samproduksjoner og støtte til nettverk av europeiske filmfestivaler og kinoer. Det gis mer støtte til markedsføring av europeiske verk både i og utenfor Europa. En nyhet er støtte til tiltak som bidrar til økt likestilling i audiovisuell sektor.

I SEKTOROVERGRIPENDE programdel er lånegarantiordningen fra foregående programperiode tatt ut og innlemmet i et nytt program fra 2021 (Invest EU). Nyheter i denne programdelen er støtte til innovasjon gjennom ny teknologi i kulturelle og kreative næringer og støtte til nyhetsmedia for å fremme mediemangfold, kvalitetsjournalistikk og mediekunnskap.

Kreativt Europa skal støtte en rekke tiltak under hver av de tre hoveddelene av programmet i samsvar med prioriteringene i artikkel 4, 5 og 6 og beskrivelsene i vedlegg 1 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/818 av 20. mai 2021 om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027).

KULTUR-delen av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.

Horisontale tiltak

  1. Europeiske tverrnasjonale samarbeidsprosjekter;
  2. Europeiske nettverk av kulturelle og kreative organisasjoner fra ulike land;
  3. Europeiske plattformer for å fremme programmering av europeisk kunst og kultur;
  4. Mobilitet for kunstnere og kulturelle og kreative aktører over landegrenser samt transnasjonal sirkulasjon av kunstneriske og kulturelle verk;
  5. Støtte til kulturelle og kreative organisasjoner for tilstedeværelse på internasjonalt nivå og støtte til kapasitetsbygging;
  6. Politikkutvikling, samarbeid og gjennomføring på kulturfeltet, inkludert blant annet gjennom å frambringe data, utveksling av beste praksis, pilotprosjekter og insentivtiltak for å fremme likestilling.

Tiltak på utvalgte sektorer

  1. Støtte til musikksektor, blant annet ved å bygge på og fortsette å støtte erfaringene og ekspertisen som er oppnådd i EUs initiativ for europeisk musikksektor;
  2. Støtte til litteratursektoren og biblioteker, inkludert støtte til oversettelse;
  3. Støtte til arkitektur- og kulturarv, inkludert støtte til EUs initiativ for europeisk byggekultur;
  4. Støtte til andre sektorer; design, mote og bærekraftig kulturturisme.

Tiltak for å fremme europeisk kulturelt mangfold og kulturarv og for interkulturell dialog

  1. Europeiske kulturhovedsteder;
  2. Europeisk kulturarvsmerke;
  3. EUs priser på kulturområdet;
  4. Europeiske kulturminnedager;
  5. Støtte til særlige europeiske kulturinstitusjoner og organisasjoner med bred geografisk dekning, som er inkluderende og som fremmer unge talenter.

MEDIA-delen av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.

  1. Utvikling av ulike typer audiovisuelle verk i regi av europeiske uavhengige produksjonsselskaper, i en rekke formater for ulike typer publikum, inkludert barn og unge;
  2. Produksjon av innovativt TV-innhold og TV-innhold av høy kvalitet i regi av europeiske uavhengige produksjonsselskaper, som henvender seg til ulike typer publikum;
  3. Markedsføring av europeiske verk over landegrenser for økt synlighet og bedre tilgang for et større publikum;
  4. Internasjonalt salg og sirkulasjon av ikke-nasjonale europeiske verk på alle plattformer;
  5. Støtte til flerspråklig tilgang via teksting til TV-programmer med kulturinnhold på nett;
  6. Støtte til nettverksaktiviteter for fagpersoner, utveksling mellom virksomheter i audiovisuell sektor for å fremme talenter og for utvikling og distribusjon av europeiske og internasjonale samproduksjoner;
  7. Støtte og promotere europeiske aktører og verk på bransjemesser og markeder i og utenfor Europa;
  8. Tiltak for større synlighet av europeisk film for et bredt europeisk publikum over landegrenser, særlig unge, og for promotering av europeiske filmpriser;
  9. Tiltak for publikumsutvikling og engasjement, inkludert filmopplæring, særlig for et ungt publikum;
  10. Opplæring og veiledning for å styrke fagpersoner for bedre tilpasning til nye kreative prosesser, markedsutvikling og nye teknologier som påvirker hele verdikjeden;
  11. Europeisk VOD operatørnettverk (Video on Demand) som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk;
  12. Europeiske filmfestivaler og europeiske nettverk for filmfestivaler, som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk samtidig som identitet og unik profil bevares;
  13. Europeisk kinooperatørnettverk med bred geografisk dekning, som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk og som fremmer den rollen som europeiske kinoer har i sirkulasjonen av europeiske verk;
  14. Tiltak for å bidra til en mer kjønnsbalansert deltakelse i audiovisuell sektor, inkludert studier, veiledning, opplæring og nettverksaktiviteter;
  15. Politikkdialog, innovative politiske tiltak og utveksling av beste praksis, inkludert gjennom analytiske aktiviteter og levering av pålitelige data;
  16. Transnasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap, aktiviteter som gir gjensidig læring og nettverk mellom audiovisuell sektor og beslutningstakere.

SEKTOROVERGRIPENDE del av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.

Politisk samarbeid

  1. Politikkutvikling, transnasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap, gjensidig læring og bevisstgjørende aktiviteter, nettverk og regelmessig sektorovergripende dialog mellom kulturelle og kreative organisasjoner og beslutningstakere;
  2. Analytiske sektorovergripende aktiviteter;
  3. Tiltak med sikte på å fremme transnasjonalt politisk samarbeid og politikkutvikling om sosial inkludering gjennom kultur;
  4. Tiltak for å forbedre kunnskapen om programmet og temaene det dekker, fremme kontakt til borgerne og overføring av resultater utover nasjonalt nivå.

Kreativt innovasjonslaboratorium

  1. Oppmuntre til nyskaping mellom ulike kulturelle og kreative sektorer, for eksempel gjennom eksperimentelle tilnærminger og bruk av innovative teknologier;
  2. Fremme innovative sektorovergripende tilnærminger og verktøy, som om mulig skal omfatte flerspråklige og sosiale dimensjoner for å lette tilgang, distribusjon, markedsføring og inntektsgenerering for kultur og kreativitet, inkludert kulturarv.

Kreativt Europa-kontorer i deltakerstatene

  1. Fremme programmet på nasjonalt nivå, gi relevant informasjon om ulike typer økonomisk støtte fra EU og hjelpe de kulturelle og kreative aktørene med å søke under programmet, blant annet ved å informere dem om kravene og prosedyrene knyttet til de forskjellige programutlysningene og ved å dele god praksis;
  2. Støtte potensielle deltakere i søknadsprosesser og gi veiledning for nykommere i programmet, stimulere samarbeid over landegrensene og utveksling av beste praksis mellom fagpersoner, institusjoner, plattformer og nettverk innen og på tvers av politikkområdene og sektorene som dekkes av programmet;
  3. Støtte Europakommisjonen i å sikre korrekt kommunikasjon og formidling av resultatene av programmet til innbyggerne og til deltakerne.

Tverrgående aktiviteter som støtter nyhetsmediesektoren

  1. Adressere de strukturelle og teknologiske endringene mediesektoren står overfor ved å fremme et uavhengig og pluralistisk mediemiljø, herunder støtte til uavhengig overvåking av risikofaktorer og utfordringer for mediepluralisme og -frihet, og ved å støtte aktiviteter som kan øke bevissthet om temaet;
  2. Støtte høye medieproduksjonsstandarder ved å fremme samarbeid, digitale ferdigheter, samarbeidsjournalistikk over landegrenser og kvalitetsinnhold og bidra til profesjonell etikk innen journalistikk;
  3. Fremme mediekompetanse med sikte på kritisk forståelse og bruk av media og støtte kunnskapsdeling og utveksling om politikk og praksis for mediekompetanse.
  4. Spesifikke tiltak for å bidra til en mer balansert kjønnsdeltakelse i nyhetsmediesektoren.

Budsjett for Kreativt Europa (2021-2027)

Forordningen fastsetter budsjettet for Kreativt Europa for perioden 2021–2027 til 1 842 000 000 euro (i løpende priser). Løpende priser vil si verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres. Etter enighet om EUs langtidsbudsjett 2021–2027 i desember 2020 er budsjettet økt med en tilleggsbevilgning på 600 000 000 euro (i 2018-priser). For å fremme den internasjonale dimensjonen i programmet, kan ytterligere midler gjøres tilgjengelige fra EUs eksterne finansieringsinstrumenter. 

Det totale programbudsjettet i 2021-priser for syvårsperioden er estimert til 2 379 274 000 euro, dvs. opp mot 25 milliarder kroner etter valutakurs per 5. januar på 10,4713. Videre fastsetter forordningen at minst 33 pst. av budsjettet skal gå til KULTUR-delen av programmet, minst 58 pst. til MEDIA-delen og opp til 9 pst. til SEKTOROVERGRIPENDE programdel.

Konstitusjonelle forhold

Norsk deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa innebærer økonomiske forpliktelser over flere år. Deltakelse forutsetter derfor Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. For å hindre at Norge forsinker iverksettingen av beslutningen og sikre at EØS/EFTA-statene kan delta i programmet fra start, har regjeringen fremmet forslag om at Stortinget gir sitt samtykke til deltakelse før forordningen er endelig vedtatt i EU og før beslutningen er truffet i EØS-komiteen. Stortinget ga sitt samtykke 28. mai 2021. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer ved behandling i EØS-komiteen som forventes tidlig høsten 2021. 

Merknader

Rettslige konsekvenser

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/818 av 20. mai 2021 om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027) har hjemmel i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUF), artikkel 167 (om kultur) og artikkel 173 (om konkurranseevne) og behandles etter den normale beslutningsprosedyre ('ordinary legislative procedure') i artikkel 294. Forordningen er EØS-relevant og EØS/EFTA-landene kan delta fullt ut.

Samarbeidet med EU på kultursektor og audiovisuell sektor er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter. Norge vil delta i Kreativt Europa (2021-2027), jf. Prop. 176 S (2020-2021) og Innst. 509 S (2020-2021). Stortinget har 28. mai 2021 gitt samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av Kreativt Europa programmet i EØS-avtalen. EØS-komiteen ventes å gjøre vedtak om innlemmelse av forordningen om Kreativt Europa (2021-2027) i EØS-avtalen i møte tidlig høsten 2021.

EØS-komiteens beslutning medfører ikke endringer i norske lover eller forskrifter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet vil innebære en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Etter EUs budsjettenighet i desember 2020 er det totale programbudsjettet for Kreativt Europa for hele perioden 2021–2027 fastsatt til totalt 2 379 274 000 euro (i 2021-priser), dvs. totalt opp mot 25 milliarder kroner etter valutakurs per 5. januar på 10,4713. 

Total programkontingent over syv år for EØS/EFTA-statene er med dette beregnet (i 2021-priser) til 64 240 000 euro. Norges andel av dette er beregnet til 59 720 000 euro, dvs. totalt 625 346 000 kroner. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag bestemmes av proporsjonalitetsfaktoren definert i EØS-avtalen.

Den årlige kontingenten vil svinge med valutakurs og EUs årlige budsjettvedtak. Kreativt Europa-programmets planlagte budsjettprofil viser at kontingenten vil være klart høyest de første to årene (2021 og 2022) med henholdsvis om lag 118,6 og 118,9 millioner kroner per år. Over de siste fem årene i programperioden, 2023–2027, går programkontingenten ned og vil i disse årene være anslagsvis og gjennomsnittlig 77,5 millioner kroner per år.

Norge bidrar til budsjettene til de programmene vi deltar i. Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EØS/EFTA-landenes bidrag på grunnlag av vårt BNP i forhold til BNP for medlemslandene i EU (EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel). Kostnader for Norges programdeltakelse behandles i budsjettprosessen fra og med 2021-budsjettet. 

Vurdering

Formålet med Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, er todelt; fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og fremme økonomisk konkurranseevne i sektoren. Deltakelse i Kreativt Europa gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum og marked. Programdeltakelsen gir etter hvert store verdier og økonomiske gevinster til norsk kultursektor og audiovisuell sektor.

EU har økt budsjettet for Kreativt Europa i ny programperiode, 2021–2027. Kultursamarbeid er fundamentalt for det europeiske prosjektet. Kulturelle og kreative næringer har stor betydning for økonomi og jobbskaping, og programmet skal støtte opp om det digitale indre marked og bidra til å styrke konkurranseevnen i sektoren etter pandemien. Kreativt Europa inngår i en bredere satsning fra EU for å motvirke antidemokratiske strømninger og nye programtiltak skal motvirke desinformasjon og styrke redaksjonelle nyhetsmedier og innholdsmangfold.

Midtveisevalueringen av norsk deltakelse i Kreativt Europa i programperioden 2014–2020 (Menon Economics, april 2018) viste at programdeltakelse gir store verdier utover prosjektfinansiering.

De norske aktørene vurderer programmet som et svært viktig virkemiddel, særlig på grunn av mulighetene for samarbeid med et stort mangfold av partnere i de rundt 40 statene som nå deltar i programmet. I tillegg til EUs medlemsstater, samt Island og Norge, deltar statene på Vest-Balkan og etter hvert mange nye deltakerstater; Georgia, Moldova, Ukraina, Tunisia og Armenia. Det rapporteres at deltakelse i Kreativt Europa med programmets krav til forpliktende samhandling med andre europeiske aktører gir:

  • kunnskap og læring og internasjonal kompetanse;
  • faglig og kunstnerisk inspirasjon og utvikling;
  • økt kulturelt og språklig mangfold;
  • finansiering til store prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført;
  • nye og større personlige, institusjonelle og faglige nettverk;
  • åpne dører til andre og nye finansieringskilder;
  • muligheter for å nå ut til et større publikum og marked;
  • muligheter for nye aktiviteter og mer inntjening;
  • bidrag til bærekraftige og konkurransedyktige kultursektorer i Norge;
  • resultater ved deltakelse i søknadsprosesser selv om søknaden til slutt ikke ble innvilget.

Kreativt Europa gir etter hvert også betydelige økonomiske gevinster til norsk kultursektor og audiovisuell sektor. Fram til 2017 var innbetalt kontingent til programmet noe større enn inntektene i rene penger, nærmere 18 millioner euro mot vel 16,7 millioner euro. Etter at midtveisevalueringen ble avsluttet i 2017, har norske deltakere fått økt økonomisk uttelling og et utbytte som er større enn Norges innbetaling til programmet. I siste programperiode 2014–2020 har Norge dermed totalt sett fått mer tilbake i form av tilskudd fra programmet enn vi har betalt i kontingent.

I 2019 fikk Norge tildelt status for Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024. Det følger ikke EU-midler med selve utnevnelsen, men Kreativt Europa vil gi et tilskudd på om lag 15 millioner kroner når kulturhovedstadsåret starter i 2024.

Et annet eksempel på utbytte fra Kreativt Europa er EUs kulturpriser. Prisene deles ut hvert år til europeiske aktører på områdene arkitektur, kulturarv, musikk og litteratur. Kulturprisene har positive effekter for prisvinnerne fordi de bidrar til å gjøre aktørene kjent på tvers av landegrensene og kan øke publikumstilfanget og gi flere oppdrag. Flere norske kunstnere og kulturaktører har mottatt slike priser i de to siste programperiodene 2007–2013 og 2014–2020.

Programmets mål og prioriteringer samsvarer med norske nasjonale mål og prioriteringer, bl.a. uttrykt i kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (november 2018). Aktiv norsk deltakelse i Kreativt Europa bidrar slik til måloppnåelse nasjonalt.

Norge har deltatt i europeisk kultursamarbeid siden begynnelsen av 1990-tallet med stort utbytte. Kreativt Europa-programmet er den absolutt største, viktigste og mest omfattende samarbeidsplattformen for aktører i kultursektoren og audiovisuell sektor og blir en stadig viktigere europeisk arena for kulturpolitisk samarbeid, erfaringsutveksling og innovasjon. EU utvikler agendaer og handlingsplaner som følges opp i programmet, og Norge har interesse og utbytte av å bidra til å være en del av dette.

Status

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/818 av 20. mai 2021 om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027) er vedtatt og publisert i Den europeiske unions tidende 28. mai 2021. 

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert EEAS. 

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
07.04.2021
Annen informasjon (EFTA/EØS)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kulturdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
16.04.2021
Annen informasjon