Sammendrag av innhold
Forordningen omfatter husholdningskjøleapparater og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Forordningen reviderer gjeldende forordning nr. 1060/2010 om energimerking av kjøleapparater til husholdninger og som er gjennomført i Norge med energimerkeforskriften for produkter. Virkeområdet for den reviderte forordningen er det samme som den reviderte økodesignforordningen og omfatter elektriske husholdningskjøleapparater som er knyttet til el-nettet og med volum større enn 10 liter og mindre enn eller lik 1500 liter. Vinskap og profesjonelle frysere inngår i virkeområdet. EU-kommisjonen har beregnet at energimerkeforordningen og den reviderte økodesignforordningen for kjøleapparater til sammen gir en primærenergibesparelse på 10 TWh/år i 2030 i EU.

Forordningen pålegger plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettvertsplattformer.

Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.

Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler, i likhet med leverandør, sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.

Tilbydere av nettvertsplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.

Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger

Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (senest seks år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden forventes å inngå i de fleste forslag til reviderte og nye energimerkeforordninger i tiden fremover.

Virkningsdato er 1. mars 2021 med unntak av artikkel 3 pkt. 1 a)-c) som får virkning 1. november 2020. Bokstavene a)-c) inneholder krav om at leverandør skal levere en trykket energietikett, skal registrere produktdatabladets informasjon i produktdatabsen EPREL og levere en trykket versjon av produktdatabladet på forespørsel fra forhandler.

Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 01.06. 2013.

Rettslige konsekvenser
Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Dersom energimerkeforordningen for kjøleapparater blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den bli gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For produsenter og forhandlere av disse produktene, vil kravene om energimerking ikke være nye. Det antas at kostnadene knyttet til produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad vil være tilnærmet uendret og fortsatt beskjedne. For forbrukere antas det at en energietikett med skala fra A til G, er enklere å forholde seg til enn dagens etikett som kan spille på en skala fra A+++ til G.

Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.

EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av kjøleapparater er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.

For myndighetene vil gjennomføringen av den reviderte forordningen kunne medføre beskjedne ekstrakostnader knyttet til tilsyn med aktørene som tilbyr nettbaserte vertstjenesteplattformer. Utover dette, vil gjennomføring ikke medføre vesentlige økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn og informasjon om regelverket.

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet på sine hjemmesider den 19. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien. Den 19. desember 2017 publiserte NVE en høring av de fremlagte arbeidsdokumentene til møtet i Samrådsforum som ble avholdt 6. desember 2017. NVE mottok ingen høringsinnspill. Utkast til revidert energimerkeforordning ble fremlagt på høring på NVEs nettsider den 16. november 2018. NVE mottok ingen høringsinnspill. I høringen om forskriftendring i forbindelse med gjennomføring av forordningen i Norge, kom det inn ett innspill fra en norsk produsent som mente at virkeområdet måtte begrenses oppad til 800 liter. Årsaken til dette er i følge produsenten at kjøleskap med volum over 800 liter ikke vil klare å kjøle ned matvarer hurtig nok til riktig temperatur slik at de ikke forringes for tidlig. Dersom skapene skal klare de reviderte kravene, må isolasjonen økes så mye at skapene blir for store for et vanlig husholdningskjøkken. Produsenten mener at kjøleskap med volum over 800 liter må behandles som kjølerom og at kravene må settes deretter. NVE har meldt i fra om at slike innspill må komme tidligere i regelverksprosessen i EU. Aller helst under revisjonstudien. Virkeområdet i den reviderte forordningen er det samme som tidligere og NVE har ikke hørt om dette problemet tidligere. Et tilsyn vil eventuelt avdekke om kjøleskapene med volum over 800 liter ikke oppfyller kravene.

NVE anser forordningen for å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
I ettertid har Kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke mindre feil og uklarheter i energimerkeforordningen som omtales i dette EØS-notatet samt energimerkeforordningene for elektroniske skjermer, kjøleapparater til bruk ved direktesalg, husholdningsoppvaskmaskiner, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler,og lyskilder. Feilene er rettet ved fastsettelsen av en horisontal energimerke endringsforordning som trådte i kraft i EU 1. mars:

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/340 av 17. desember 2020 som endrer delegerte forordninger (EU) 2019/2013, (EU) 2019/2014, (EU) 2019/2015, (EU) 2019/2016, (EU) 2019/2017 og (EU) No 2019/2018 med hensyn til energimerkekrav for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, lyskilder, kjøleapparater, husholdningsoppvaskmaskiner og kjøleapparater til bruk ved direktesalg

Status
Kommisjonen vedtok den delegerte rettsakten den 11. mars 2019.

Kjøleapparater er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19.03.2021.