Rettslige konsekvenser
Endringene i direktivet om kasserte kjøretøy innebærer at produktforskriften kapittel 2 vedlegg III må endres med tilsvarende endringer som følger av direktiv (EU) 2020/363.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å gjennomføre endringsdirektivet i Norge innebærer en harmonisering med EUs regelverk og ingen særnorske krav. Generelt er det en fordel for norsk industri at det gjennomføres regler på fellesskapsnivå, da det gir tilsvarende og like rammebetingelser for berørt norsk og europeisk industri. Endringene må uansett gjennomføres for at norske bedrifter skal kunne fortsette å omsette produkter i EUs indre marked.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet vil gi redusert bruk av bly og blyforbindelser i kjøretøykomponenter. Dette vil kunne gi nytte i form av reduserte utslipp av tungmetallet til miljøet.

Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (19.11.20 - 27.11.20) og funnet relevant og akseptabel.

Vurdering
Klima- og miljødepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Vurderingen er gjort i tråd med kriteriene fastsatt i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Direktivet regulerer håndtering av avfall. Det berører både helse-, miljø-, nærings- og konkurransemessige aspekter ved avfallshåndtering. Det omhandler derfor tema som tematisk faller inn under EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg. Direktivet er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet påvirker det indre marked, da det gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.

Status
Direktivet ble vedtatt av Kommisjonen 17. desember 2019 og publisert i Official Journal 5. mars 2020.