Dyrehelseforordningen: endringer til ufyllende bestemmelser om landdyr og rugerier

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2168 av 21. september 2021 om endring av delegert forordning (EU) 2019/2035 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg

Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2168 of 21 September 2021 amending Delegated Regulation (EU) 2019/2035 supplementing Regulation (EU) 2016/429 of the European Parliament and of the Council, as regards rules for establishments keeping terrestrial animals and hatcheries, and the traceability of certain kept terrestrial animals and hatching eggs

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 24.6.2022

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.3.2022)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer forordning (EU) 2019/2035. Endringene gjelder:

  • bestemmelsene om registrering og godkjenning av anlegg hvorfra rugeegg eller fjørfe flyttes til andre EØS-stater,
  • sporbarhetskravene til storfe, sauer og geiter,
  • bestemmelsene om merking av rugeegg som sendes til andre EØS-stater, og 
  • vilkårene for godkjenning av oppsamlingsanlegg for hov- og klovdyr.

Dyrehelseforordning (EU) 2016/429 krever i utgangspunktet godkjenning av alle rugerier og fjørfeanlegg hvorfra fjørfe eller rugeegg flyttes til andre EØS-stater. Denne rettsakten gjør unntak for rugerier hvorfra færre enn 20 rugeegg fra fjørfe eller færre enn 20 fjørfe flyttes til andre EØS-stater. Rettsakten gjør samtidig unntak for fjørfeanlegg hvorfra færre enn 20 fjørfe, som er beregnet til annet enn slakt, eller færre enn 20 rugeegg fra fjørfe flyttes til andre EØS-stater. Tilsvarende unntak gjaldt også etter tidligere regelverk. Unntakene korresponderer med bestemmelser om forflytning i forordning (EU) 2020/688 artiklene 37 og 39.

Forordning (EU) 2019/2035 gir den driftsansvarlige visse muligheter til å skifte ut identifikasjonsmerker til storfe, sauer eller geiter. Denne rettsakten presiserer at disse mulighetene likevel bare gjelder dersom vedkommende myndighet tillater slik utskifting. 

Forordning (EU) 2019/2035 stiller som vilkår for godkjenning av oppsamlingsanlegg for hov- og klovdyr at anleggene kun huser dyr av samme kategori, art og helsestatus. Denne rettsakten gjør vilkårene mindre strenge. Rettsakten åpner for at oppsamlingsanlegg for hov- og klovdyr, som huser dyr av ulike arter, kategorier eller helsestatus. kan godkjennes dersom dyrene holdes smittemessig atskilt. Rettsakten åpner samtidig for å kunne godkjenne anlegg der sauer og geiter holdes sammen.

Forordning (EU) 2019/2035 krever at fugler av papegøyefamilien, som skal flyttes til andre EØS-stater, er merket med en fotring som viser dyrets identifikasjonskode. Denne rettsakten forenkler identifikasjonskravet slik at fotringen isteden skal vise en alfanumerisk kode. 

Forordning (EU) 2019/2035 har litt uklare bestemmelser om merking av rugeegg. De kan forstås slik at alle rugeegg skal merkes. Dette er utilsiktet. Denne rettsakten gjør det klart at det kun er rugeegg fra fjørfe, som skal sendes til andre EØS-stater, som skal merkes. Videre blir driftsansvarlige for fjørfeanlegg og rugerier, som sender færre enn 20 rugeegg fra fjørfe til andre EØS-stater, unntatt fra kravet om å merke rugeeggene. Tilsvarende unntak gjaldt også etter tidligere regelverk. Unntaket korresponderer med bestemmelser om forflytning i forordning (EU) 2020/688 artikkel 39. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er tenkt gjennomført i en ny forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften) sammen med delegerte forordninger (EU) 2019/2035 og (EU) 2020/1625. Foruten bestemmelsen som gjennomfører forordningene, vil forskriften også kunne inneholde utfyllende nasjonale bestemmelser som utnytter handlingsrommet i forordningene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten retter seg mot:

  • driftsansvarlige for rugerier, fjørfeanlegg og oppsamlingsanlegg for hov- og klovddyr, hvorfra rugeegg, fjørfe eller hov- eller klovdyr flyttes til andre EØS-stater,
  • driftsansvarlige for storfe, sauer eller geiter,
  • driftsansvarlige for fugler av papegøyefamilien, som skal flyttes til andre EØS-stater, og
  • Mattilsynet

Rettsakten fører til at godkjenningsordningene for rugerier og fjørfeanlegg likevel ikke blir mer omfattende enn de var tidligere. Rugeriene og fjørfeanleggene som unntas fra kravet om godkjenning, skal bare registreres. Dette er mindre kostnadskrevende både for de driftsansvarlige og for Mattilsynet.    

Rettsakten fører til at kravet om merking av rugeegg likevel ikke blir mer omfattende enn det var tidligere. De driftsansvarlige for fjørfeanlegg og rugerier får dermed ikke nye kostnader med merking av rugeegg.

Rettsakten fører til at de administrative byrdene knyttet til identifikasjon av fugler av papegøyefamilien blir mindre enn antatt både for de driftsansvarlige og for Mattilsynet. 

Rettsakten legger prinsipielt til rette for at kapasiteteten ved oppsamlingsanlegg for hov- og klovdyr, som skal flyttes til andre EØS-stater, kan utnyttes bedre. Det er i dag tre godkjente oppsamlingsanlegg i Norge, ett for storfe og to for svin. Det er ikke kjent om regelendringene gir reelle muligheter for bedre kapasitetsutnyttelse ved disse anleggene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Unntakene fra kravet om godkjenning av anlegg som sender små kvanta av fjørfe eller rugeegg til andre EØS-stater, viderefører tidligere unntak. De fører neppe til at risikoen for spredning av sykdommer mellom EØS-stater blir større enn i dag. Endringen fører dessuten til en harmonisering med bestemmelsene i landdyrforflytningsforordningen (EU) 2020/688.  

Rettsakten presiserer at de driftsansvarlige sin mulighet til å skifte ut obligatoriske merker til storfe, sauer eller geiter med alternative merketyper, er betinget av at vedkommende EØS-stat tillater at hele eller den aktuelle delen av dyrepopuasjonen merkes med den alternative merketypen. Presiseringene vurderes som hensiktsmessige for å sikre EØS-statene det handlingsrommet de er ment å skulle ha når det gjelder å stille nasjonale sporbarhetskrav, som kommer i tillegg til eller er strengere enn kravene i dyrehelseforordningen.

Rettsakten endrer kravene til identifikasjon av fugler av papegøyefamilien, som flyttes fra en EØS-stat til en annen, på en måte som gjør at sporbarheten av fuglene blir dårligere enn forordning (EU) 2019/2035 i utgangspunktet la opp til. De endrede kravene anses likevel som vesentlig bedre enn tidligere krav og vurderes som tilstrekkelige til å kunne knytte fuglene til medfølgende helsesertifikat.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

 

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
21.09.2021
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
21.09.2021
Anvendelsesdato i EU
11.12.2021

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
23.02.2022
Vedtatt i EØS-komiteen
10.06.2022
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
11.06.2022
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
11.06.2022

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
16.06.2022
Anvendes fra i Norge
16.06.2022

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32021R2168
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro