Dypfryste næringsmidler beregnet på konsum
Rådsdirektiv 89/108/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om dypfryste næringsmidler beregnet på konsum
Council Directive 89/108/EEC of 21 December 1988 on the approximation of the laws of the Member States relating to quick-frozen foodstuffs for human consumption
Del av EØS-avtalen fra ikrafttredelsen av avtalen 1.1.1994
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
Fremstilling av og handel med dypfryste næringsmidler beregnet på konsum, heretter kalt «dypfryste matvarer», tillegges en stadig større betydning i Fellesskapet.
De eksisterende forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger om dypfryste matvarer er til hinder for den frie omsetning av slike næringsmidler. Dette kan føre til ulike konkurransevilkår og derfor få en direkte innvirkning på det felles markeds opprettelse og funksjon.
Det er derfor nødvendig med en tilnærming av lovgivningene.
Med sikte på dette må fellesskapsreglene gis et størst mulig virkeområde som omfatter alle dypfryste næringsmidler beregnet på konsum, herunder ikke bare produkter som skal leveres uten videre bearbeiding til den endelige forbruker og til restauranter, sykehus, kantiner og lignende storhusholdninger, men også produkter som skal bearbeides og tilberedes videre.
Disse reglene må likevel ikke anvendes på produkter som ikke skal markedsføres som dypfryste matvarer.
I alle tilfeller bør det fastsettes alminnelige prinsipper som skal gjelde for alle dypfryste matvarer.
I tillegg til de alminnelige prinsipper kan det senere om nødvendig vedtas særbestemmelser for visse grupper dypfryste matvarer i samsvar med fremgangsmåten som gjelder for hver av disse gruppene.
Formålet med dypfrysing er å bevare næringsmidlets vesentlige egenskaper gjennom en rask nedfrysingsprosess, og temperaturen må ned i minus 18 °C eller lavere i alle deler av produktet.
Ved en temperatur på minus 18 °C opphører all mikrobiologisk aktivitet som kan endre et næringsmiddels kvalitet, og det er derfor nødvendig å opprettholde minst denne temperaturen ved at det gis rom for et visst tillatt avvik som er teknisk uunngåelig under lagring og distribusjon av dypfryste matvarer før de blir lagt fram for salg til den endelige forbruker.
Visse temperaturøkninger er unngåelige av tekniske grunner, og slike økninger kan derfor godtas forutsatt at de ikke skader produktenes kvalitet, noe som kan sikres gjennom god oppbevarings- og distribusjonspraksis, og i den forbindelse skal det særlig tas hensyn til varelagrenes omsetningshastighet.
Visse former for teknisk utstyr som for tiden brukes til lokal distribusjon av dypfryste matvarer, kan ikke sikre at temperaturgrensene fastsatt i dette direktiv fullt ut overholdes i ethvert tilfelle, og det bør derfor fastsettes en overgangsordning som gjør det mulig å nedskrive det eksisterende materiell på vanlig måte.
Dette direktiv kan begrenses til å fastsette de mål som skal nås når det gjelder utstyr som brukes ved nedfrysingen, og temperaturene som skal overholdes i anlegg og materiell til lagring, håndtering, transport og distribusjon.
Det er medlemsstatenes oppgave ved offentlig kontroll å sikre at materiellet som brukes, er i samsvar med denne målsetting.
En slik kontroll gjør enhver ordning med offentlig godkjenning innen handelen overflødig.
Det bør være mulig å bruke frysevæsker, noe som innebære r at de kommer i kontakt med de dypfryste matvarene. Disse væskene må derfor være tilstrekkelig stabile slik at de ikke avgir bestanddeler til næringsmidlene i en mengde som kan utgjøre en fare for menneskers helse, føre til en uakseptabel endring i næringsmidlenes sammensetning eller til en forringelse av deres sensoriske egenskaper.
For å nå dette mål bør det vedtas en liste over aktuelle stoffer og fastsettes renhetskriterier for dem, samt vilkår for bruken av dem.
Når det gjelder merking, kommer dypfryste matvarer som er beregnet på den endelige forbruker og på restauranter, sykehus, kantiner og andre lignende storhusholdninger, inn under de regler som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF av 18. desember 1978 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt om reklame for næringsmidler som er beregnet på salg til den endelige forbruker, sist endret ved direktiv 86/197/EØF. Dette direktiv kan derfor begrenses til å fastsette bestemmelser om særlige opplysninger som skal angis for dypfryste matvarer.
For å lette handelen bør det også fastsettes regler om merking av dypfryste matvarer som ikke er beregnet på å leveres i endret tilstand til den endelige forbruker eller til restauranter, sykehus, kantiner og andre lignende storhusholdninger.
For å forenkle og fremskynde saksgangen bør det overlates til Kommisjonen å vedta de gjennomføringstiltak som er av teknisk karakter.
I alle tilfeller der Rådet gir Kommisjonen myndighet til å gjennomføre de regler som er fastsatt for næringsmidler, bør det fastsettes en fremgangsmåte der det opprettes et nært samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen i Den faste komité for næringsmidler, nedsatt ved rådsbeslutning 69/414/EØF.
Fremstilling av og handel med dypfryste næringsmidler beregnet på konsum, heretter kalt «dypfryste matvarer», tillegges en stadig større betydning i Fellesskapet.
De eksisterende forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger om dypfryste matvarer er til hinder for den frie omsetning av slike næringsmidler. Dette kan føre til ulike konkurransevilkår og derfor få en direkte innvirkning på det felles markeds opprettelse og funksjon.
Det er derfor nødvendig med en tilnærming av lovgivningene.
Med sikte på dette må fellesskapsreglene gis et størst mulig virkeområde som omfatter alle dypfryste næringsmidler beregnet på konsum, herunder ikke bare produkter som skal leveres uten videre bearbeiding til den endelige forbruker og til restauranter, sykehus, kantiner og lignende storhusholdninger, men også produkter som skal bearbeides og tilberedes videre.
Disse reglene må likevel ikke anvendes på produkter som ikke skal markedsføres som dypfryste matvarer.
I alle tilfeller bør det fastsettes alminnelige prinsipper som skal gjelde for alle dypfryste matvarer.
I tillegg til de alminnelige prinsipper kan det senere om nødvendig vedtas særbestemmelser for visse grupper dypfryste matvarer i samsvar med fremgangsmåten som gjelder for hver av disse gruppene.
Formålet med dypfrysing er å bevare næringsmidlets vesentlige egenskaper gjennom en rask nedfrysingsprosess, og temperaturen må ned i minus 18 °C eller lavere i alle deler av produktet.
Ved en temperatur på minus 18 °C opphører all mikrobiologisk aktivitet som kan endre et næringsmiddels kvalitet, og det er derfor nødvendig å opprettholde minst denne temperaturen ved at det gis rom for et visst tillatt avvik som er teknisk uunngåelig under lagring og distribusjon av dypfryste matvarer før de blir lagt fram for salg til den endelige forbruker.
Visse temperaturøkninger er unngåelige av tekniske grunner, og slike økninger kan derfor godtas forutsatt at de ikke skader produktenes kvalitet, noe som kan sikres gjennom god oppbevarings- og distribusjonspraksis, og i den forbindelse skal det særlig tas hensyn til varelagrenes omsetningshastighet.
Visse former for teknisk utstyr som for tiden brukes til lokal distribusjon av dypfryste matvarer, kan ikke sikre at temperaturgrensene fastsatt i dette direktiv fullt ut overholdes i ethvert tilfelle, og det bør derfor fastsettes en overgangsordning som gjør det mulig å nedskrive det eksisterende materiell på vanlig måte.
Dette direktiv kan begrenses til å fastsette de mål som skal nås når det gjelder utstyr som brukes ved nedfrysingen, og temperaturene som skal overholdes i anlegg og materiell til lagring, håndtering, transport og distribusjon.
Det er medlemsstatenes oppgave ved offentlig kontroll å sikre at materiellet som brukes, er i samsvar med denne målsetting.
En slik kontroll gjør enhver ordning med offentlig godkjenning innen handelen overflødig.
Det bør være mulig å bruke frysevæsker, noe som innebære r at de kommer i kontakt med de dypfryste matvarene. Disse væskene må derfor være tilstrekkelig stabile slik at de ikke avgir bestanddeler til næringsmidlene i en mengde som kan utgjøre en fare for menneskers helse, føre til en uakseptabel endring i næringsmidlenes sammensetning eller til en forringelse av deres sensoriske egenskaper.
For å nå dette mål bør det vedtas en liste over aktuelle stoffer og fastsettes renhetskriterier for dem, samt vilkår for bruken av dem.
Når det gjelder merking, kommer dypfryste matvarer som er beregnet på den endelige forbruker og på restauranter, sykehus, kantiner og andre lignende storhusholdninger, inn under de regler som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF av 18. desember 1978 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt om reklame for næringsmidler som er beregnet på salg til den endelige forbruker, sist endret ved direktiv 86/197/EØF. Dette direktiv kan derfor begrenses til å fastsette bestemmelser om særlige opplysninger som skal angis for dypfryste matvarer.
For å lette handelen bør det også fastsettes regler om merking av dypfryste matvarer som ikke er beregnet på å leveres i endret tilstand til den endelige forbruker eller til restauranter, sykehus, kantiner og andre lignende storhusholdninger.
For å forenkle og fremskynde saksgangen bør det overlates til Kommisjonen å vedta de gjennomføringstiltak som er av teknisk karakter.
I alle tilfeller der Rådet gir Kommisjonen myndighet til å gjennomføre de regler som er fastsatt for næringsmidler, bør det fastsettes en fremgangsmåte der det opprettes et nært samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen i Den faste komité for næringsmidler, nedsatt ved rådsbeslutning 69/414/EØF.