Det europeiske sosialfond pluss (ESF+) (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om Det europeiske sosialfond pluss (ESF+)

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the European Social Fund Plus (ESF+)

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsvedtak 4.4.2019 (førstegangsbehandling)

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.6.2020)

Sammendrag av innhold
Den 2. mai 2018 vedtok Europakommisjonen et forslag for EUs neste langtidsbudsjett for 2021-2027. Forslaget skal reflektere den nåværende sosiale og økonomiske situasjon og legge til rette for et mer sosialt Europa med større investeringer rettet mot borgerne.

I denne kontekst la Europakommisjonen 30. mai 2018 fram forslag forordning (COM(2018) 382 final om opprettelsen av European Social Fund Plus (ESF+) som skal være et hovedinstrument for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske pillaren for sosiale rettigheter.

ESF+ skulle slå sammen en rekke eksisterende fond og programmer, der det foreslåtte budsjettet samlet vil ligge på om lag 101 mrd. euro for perioden 2021-2027, hvorav om lag 100 mrd. vil allokeres til områder under delt styring med medlemslandene. Disse områdene omfatter bl.a. en videreføring av det eksisterende sosialfondet (ESF), EUs ungdomsinitiativ (YEI) og Det europeiske fond for bistand til de sosialt dårligst stilte (FEAD). Forslaget til ESF+ skulle også omfatte to områder som er åpent for deltakelse fra EFTA/EØS-landene: oppfølging av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) og EUs folkehelseprogram (Health). For disse to delene av programmet, som åpner for EØS-landenes deltakelse, var det foreslått et budsjett på totalt 1,174 mrd. euro for perioden 2021, fordelt med 761 mill. euro for EaSI og 413 mill. for Health.

Etter korona-utbruddet la Kommisjonen i mai 2020 fram et revidert langtidsbudsjett som innebærer at helse tas ut av ESF+ og i stedet utgjør et selvstendig, omfattende program, EU4Health, med en total ramme på 114 mrd. kroner. Som følge av dette la Europakommisjonen 28 mai frem et endringsforslag (COM(2020) 447 final) til den foreslåtte forordningen om opprettelsen av ESF+ der det tidligere folkehelseprogrammet er tatt ut. ESF+ vil etter dette dekke utelukkende arbeids- og sosialområdet.

Nærmere om forslaget til EaSI-delen av ESF+

Norge deltar i dag i deler av det nåværende EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020.

Det foreslåtte samarbeidsområdet under EaSI-delen av forslaget til ESF+ vil i all hovedsak tilsvare den eksisterende Progress-aksen av det nåværende EaSI-program, der Norge deltar. Norge deltar i dag også i EURES-aksen av EaSI. I etableringen av et nytt arbeidsbyrå (European Labour Authority – ELA) vil EURES koordineringskontor flyttes fra Kommisjonen til det nye arbeidsbyrået. Den tredje aksen av eksisterende EaSI-program som omhandler mikrofinansiering, vil ivaretas gjennom forslaget til EUs nye investeringsprogram, Invest EU. Norge har ikke deltatt i dette samarbeidet under nåværende EaSI-program.

I forslaget til forordning er det listet opp en rekke tematiske samarbeidsområder for EaSI- delen av ESF+:

• utvikle komparativ og evidensbasert kunnskap om konkrete temaer innen arbeidslivs- og sosialpolitikken

• legge til rette for informasjonsdeling, gjensidig læring, peer reviews og dialog innenfor konkrete tema av arbeidslivs- og sosialpolitikken

• støtte sosiale utviklingsprosjekter og gi støtte til aktørers kapasitet til å gjennomføre, overføre eller oppdkalere utprøvde innovative sosiale tiltak

• gi konkrete oppfølgingstjenester til arbeidsgivere og arbeidssøkere for å fremme utvikling av et integrert felles europeisk arbeidsmarked

• støtte utvikling av et marked for mikrofinansieringssystemer, særlig for de som vil ansette svakstilte grupper i arbeidsmarkedet

• støtte utvikling av nettverk og dialog på europeisk nivå mellom aktører inne arbeids- og sosialområdet og bidra til å utvikle institusjonell kapasitet til disse, herunder offentlige arbeidsmarkedsetater, trygdeinstitusjoner mv.

• støtte utviklingen av sosiale virksomheter og samhandling mellom offentlig og privat virksomhet

• gi veiledning for utvikling av sosial infrastruktur i kontekst av den europeiske pillaren for sosiale rettigheter

• å fremme transnasjonalt samarbeid for å styrke utvekslingen og implementeringen av innovative løsninger innen arbeids- og sosialfeltet

• støtte gjennomføringen av relevante internasjonale standarder innen arbeids- og sosialområdet.

Det er i endringsforslaget til forordningen varslet at tiltak og aktiviteter i ESF+/EaSI også vil ha stort fokus på konsekvensene av koronakrisen innen arbeids- og sosialområdet.

Forslaget til forordningen viser til ulike tiltak som kan gjennomføres for å nå de formål som er nevnt:

1. analyse, inkludert i relasjon til tredjeland

2. tiltak for å bidra til gjennomføring av politiske beslutninger

3. kapasitetsbygging

4. kommunikasjonstiltak og tiltak for å spre god praksis.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge deltar i deler av det nåværende EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020, jf. Prop. 76 S (2014-2015) og Innst. 277 S (2014-2015), samt Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 120 S (2013-2014). Endring av EØS-avtalen til å omfatte deltakelse i den relevante del av programmet ESF+ krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Ettersom norsk deltakelse i EaSI-delen av programmet ESF+ vil innebære økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til å delta nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av de relevante deler av forordningen som gjelder oppfølging av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) innebærer at disse delene innlemmes i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge må bidra med et finansielt bidrag knyttet til den EFTA/EØS-andelen av den totale programkostnaden for disse delene av ESF+.

Tilslutning vil på bakgrunn av dette kreve Stortingets samtykke og må behandles som en budsjettsak. Regjeringen vil ta endelig stilling til spørsmål om deltakelse på et senere tidspunkt.

Det nåværende EaSI-programmet har en høyere finansiell ramme enn hva som nå er foreslått for neste periode. Dette må ses i sammenheng med at enkelte deler av det nåværende samarbeidet er påtenkt videreført under andre samarbeidsformer, herunder ELA, og ikke et signal om nedprioritering.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i EØS-spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø.

Vurdering
I forslagets kapittel III, Artikkel 30, fremgår det at EaSI-delen av programmet er åpen for deltakelse fra EFTA/EØS-landene i tråd med vilkårene som er fastlagt i EØS-avtalen.

Der er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivs- og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.

Status
Forslaget er til vurdering i Europaparlamentet og Rådet. Første lesning er så langt ikke avsluttet.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet