Rettslige konsekvenser
Biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 ved EØS-komitébeslutning nr. 32/2003 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004.
Gjennom bestemmelser i direktiv 2012/14/EU inkluderes stoffet matylnonylketon som aktivt stoff i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Gjennomføring av direktiv 2012/14/EU vil skje ved endringer i biocidforskriften.

Økonomiske/administrative konsekvenser
Kostnader forbundet med gjennomføring av inkluderingsdirektiver vil for myndighetene være knyttet til behandling av produktgodkjenning, kostnadene dekkes gjennom gebyrer, jf biocidforskriften § 34 og vedlegg 4 (gebyrsatsene). Bestemmelsen er i tråd med artikkel 25 i biociddirektivet (98/8/EF). Kostnader for aktører er knyttet til utarbeidelse av datagrunnlag for søknader og gebyrer knyttet til produktsøknader. Gjennomføring av inkluderingsdirektiv gir et harmonisert marked med like rammebetingelser for både norsk og europeisk industri i forbindelse med ev søknader om å bruke det aktuelle stoffet i produkter omfattet av produkttype 19, dvs repellenter og lokkestoffer.

Gruppe 2; Direktiv 2012/14/EU omfattes av gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Direktiv 2012/14/EU er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.

Høringsdokumenter om kommende/nye endringer i biocidregelverket legges ut på hjemmesidene til Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no.

Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Direktiv 2012/14/EU er en oppfølging av bestemmelser i hoveddirektivet - direktiv 98/8/EF. Direktiv 98/8/EF er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett (biocidforskriften).

Det er viktig at Norge får tilsvarende oppdatert regelverk på området som resten av EØS-området. Et aktivt stoff (biocid) kan kun inkluderes i vedlegg I dersom det har vært gjennom en grundig risikovurdering, og konklusjonen er at det ikke er uakseptable helse- og/eller miljørisiko knyttet til bruk av stoffet. En godkjenning av et aktivt stoff (biocid) er alltid knyttet til en gitt type biocidprodukt, og er derfor begrenset til ett eller flere bestemte bruksområder. Dette innebærer en kontrollert bruk av stoffet. En slik kontrollert bruk av det aktuelle stoffet bidrar til økt beskyttelse av miljøet og menneskers helse. Berørt norsk industri gis tilsvarende rammebetingelser som europeisk industri. For norske myndigheter er det sentralt i forhold til håndhevelse av biocidforskriften å ha et oppdatert regelverk på området.

Status
Direktiv 2012/14/EU ble vedtatt 8. mai 2012.

Norge ved Klima- og forurensningsdirektoratet deltar aktivt i arbeidet med utvikling og oppfølging av biocidregelverket gjennom deltakelse på møter i EU-regi; Technical Meetings, i Competent Authority og Standing Committee. Videre bidrar Norge med faglige innspill og som ansvarlig for vurdering av stoffer. Myndighetene er også i kontakt med berørte parter, herunder berørt norsk industri.

Direktiv 2012/14/EU ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 66/2013 av 3. mai 2013.