• suboptimale systemer for ombruk og materialgjenvinning av ressursene i batterier og manglende lukking av materialkretsløpet.

• problemer knyttet til sosiale og miljørmessige risikoer som ikke dekkes i dagens regelverk, herunder manglende transparens for råvareproduksjon og bruk av farlige stoffer i batterier.

Løsningene baserer seg på å skape gode og like rammevilkår for konkurranse, stimulere til sirkulær økonomi og redusere miljø- og sosiale problemer i hele verdikjeden for batterier, fra uttak av mineraler og råstoffer, til produksjon og design, bruk, ombruk og innsamling og behandling av avfall for materialgjenvinning av ressursene i batteriene. Det er kommisjonen uttalte strategi at forordningen skal være en modell for arbeid med andre produktområder i fremtiden.

Kommisjonen planlegger over 30 underliggende rettsakter, som vil komme i løpet av de neste årene. 

Etablering av tilsynsmyndigheter

Forslaget stiller krav om etablering av offisiell kontaktmyndighet (competent authority) for flere funksjoner og fagområder knyttet til produktsikkerhet, produktgodkjenning og produsentansvar.

Verdikjeden og aktsomhetsvurdering

Det er bare noen få land som tilbyr enkelte viktige råvarer til lithium ion-batterier, som kobolt. I mange av disse landene foregår produksjonen under svært dårlige forhold for helse, miljø, sikkerhet og sosiale forhold. 

Forslaget stiller derfor krav til produserenter av batterier og for de som setter batterier på markedet til å utføre aktsomhetsvurdering (due diligence) i hele verdikjeden basert på retningslinjer fra FN, ILO og OECD.

Produktkrav

Forslaget stiller en rekke produktkrav til batterier som skal settes på markedet i EØS-området. Tematisk er kriteriene knyttet til

• karbonfotavtrykk i produksjonsfasen for industribatterier og el-kjøretøybatterier

• restriksjoner av farlige stoffer

• innhold av materialgjenvunnet materiale (sekundære råvarer)

• ytelse og varighetskrav

• merking

• sikkerhet

Det foreslås rapporteringskrav på livssyklusutslipp (unntatt bruksfasen) for batterier i elektriske kjøretøy og oppladbare industribatterier fra. juni 2024 for å stimulere til redusert karbonotavtrykk for batterier. Fra 1. januar 2026 vil disse batteriene klassifiseres i ulike klasser basert på karbonfotavtrykket, mens det fra 1. juli 2027 vil innføres krav til maksimal terskelverdi for livssyklusutslipp.

For å støtte opp om markedet for sekundære råvarer, foreslår de krav om minimum andel materialgjenvunnet materiale i batterier fra 1. januar 2027.

For produkter som inneholder bærbare batterier, som småelektronikk, stilles det krav til at batteriene må kunne fjernes og oppgraderes/erstattes av standardbatterier. Dette er ikke mulig for alle produkter i dag, som for enkelte mobiltelefoner, og skal bidra til økt levetid for produktene.

Hovedreglene for restriksjoner for farlige stoffer i batterier videreføres fra batteridirektivet. Reguleringen inkluderer en prosedyre for å inkludere nye stoffer til restriksjonslisten for farlige stoffer. De foreslår en definisjon av "hazardous substances" og at videre regulering av farlige stoffer blir strømlinjeformet med restriksjonsprosessen i REACH.

Krav om merking av batteriene skal gi informasjon om forventet levetid, kapasitet, innholdet av farlige stoffer og mulighetene for ombruk. Merkingen skal gjøre det lettere for forbrukere og innkjøpere å ta kvalifiserte valg ved innkjøp og avfallsbehandling.

Produsentansvar

Virksomheter må selv sørge for å overholde alle krav til produsentansvar eller delta i et godkjent returselskap. Informasjon om alle produsenter og importører skal samles i et nasjonalt register. Produsentansvaret skal også inkludere netthandel og annet salg utenfor butikk, og skal finansiere innsamling, behandling, rapportering og informasjon til publikum, avfallsbehandlere og ombruksaktører.

Kravene til innsamling av batterier skjerpes betydelig for å sikre tilgangen på sekundære råvarer i det europeiske markedet. Kasserte batterier skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes og separat innsamlede batterier skal ikke deponeres eller energiutnyttes.

Ombruk av batterier

Forslaget legger opp til at EU-kommisjonen skal utarbeide utfyllende regler for ombruk av batterier til samme formål eller sekundære formål, som f.eks stasjonær lagring av energi.

Nasjonal rapportering og digital informasjonsutveksling

Forslaget legger opp til detaljert rapportering av måloppnåelse fra aktørene til myndighetene og fra myndighetene til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen skal på et senere tidspunkt foreslå et felles digitalt informasjonsutvekslingssystem for informasjon knyttet til batterier. For industri- og elbilbatterier skal informasjonen knyttes til et unikt digital pass for hvert produkt. Dette skal bedre utnyttelsen og mulighet for ombruk av hvert produkt. Kravet er foreslått fra 1. januar 2026.

Offentlige anskaffelser

Forslaget stiller krav om at batteriers miljøprestasjon skal hensyntas ved offentlige innkjøp av batterier eller produkter med batterier, og det skal innføres obligatoriske krav knyttet til batteriers kvalitet ved innkjøp av batterielektriske transportmidler.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten gir behov for endringer i norsk regelverk. Dagens batteridirektiv erstattes av en forordning. Dette gir landene mindre handlingsrom for hvordan regelverket gjennomføres og lands særegenheter, men vil samtidig gi et mer harmonisert regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Regelverket skal nå forhandles mellom EUs institusjoner, og det er for tidlig å si noe endelig om de økonomiske og administrative konsekvensene av rettsakten.

Forordningen stiller en rekke nye krav til produsenter av batterier. Det er liten eller ingen batteriproduksjon i Norge idag, men det planlegges framtidig produksjon av batterier i Norge, som vil måtte følge forordningens krav.

Videre vil importører av batterier til Norge få noen skjerpede krav til produsentansvar, samværserklæring og teknisk dokumentasjon. 

Det må etableres kontaktmyndigheter for produktsikkerhet og produktkontroll. Det er sannsynlig at disse oppgavene kan legges til myndigheter som har tilsvarende oppgaver for andre produktområder.

Miljømyndighetene vil få flere oppgaver knyttet til oppfølging av produsentansvar for batterier, nasjonal rapportering og arbeid med digital informasjonsutveksling med andre land. 

Sakkyndige instansers merknader
Miljødirektoratet skal legge Kommisjonens forslag på høring, slik at sakkyndige instanser får mulighet til å gi innspill. 

Forslaget til ny forordning ble forelagt for, og orientert om på møte i spesialutvalget for miljø den 13. januar 2021.

Vurdering
Forordningen vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi for batterier. 

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.