Balanse mellom arbeids- og familieliv

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1158 av 20. juni 2019 om balanse mellom arbeid og privatliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU

Directive (EU) 2019/1158.of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 on work-life balance for parents and carers and repealing Council Directive 2010/18/EU

Siste nytt

Lovproposisjon fremmet av regjeringen 19.11.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.2.2020)

Sammendrag av innhold

Direktivet innfører minimumskrav som landene må oppfylle. Det er mao. tillatt å ha gunstigere bestemmelser enn det som følger av direktivet.

Direktivet erstatter og opphever det tidligere direktiv for foreldrepermisjon gitt i rammeavtalen mellom de europeiske partene i arbeidslivet 2010/18/EU, og kommer i tillegg til Svangerskapsdirektivet. Dagens regler om barselpermisjon til mor i henhold til svangerskapsdirektivet forblir derfor uendret. Begge direktivene er innlemmet i EØS avtalen og gjennomført i norsk rett. 

De viktigste endringene som følger av direktivet om balansert arbeids- og familieliv er:  

  • 4 måneder foreldrepermisjon til hver av foreldrene videreføres, men den ikke-overførbare delen økes fra 1 til 2 måneder til hver av foreldrene og det innføres krav om at disse 2 månedene må være betalt. Medlemsstatene bestemmer i utgangspunktet nivået på betalingen, men nivået på betalingen skal stimulere begge foreldrene til å ta ut foreldrepermisjon.
     
  • Det innføres 10 dagers betalt permisjon til fedre i forbindelse med fødsel. Betalingen må minimum være på sykepengenivå.
     
  • Det innføres rett til 5 dager omsorgspermisjon per arbeidstaker hvert år. Det er ikke et krav om at permisjonen må være betalt.
     
  • Retten til å fleksibilitet i arbeidsforholdet styrkes. Man kan be om kortere arbeidstid, jobbe hjemmefra mm.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hvorvidt norsk rett oppfyller direktivets krav, eller det må foretas endringer, er nå til vurdering i berørte departementer. Etter en foreløpig vurdering oppfyller norsk rett de fleste av direktivets krav, herunder krav til omsorgspermisjon og fleksibilitet i arbeidsforholdet. Det er særlig to problemstillinger som må vurderes nærmere når det gjelder retten til foreldrepenger i henhold til folketrygdloven: 

  • Direktivet innfører et krav om 10 dager betalt permisjon for fedre i forbindelse med fødsel (og ikke adopsjon). Betalingen må minimum være på sykepengenivå. I Norge har fedre i dag rett til 2 uker omsorgspermisjon for å bistå moren i forbindelse med fødselen. Denne permisjonen er i utgangspunktet ulønnet, men mange tariffavtaler regulerer lønn i forbindelse med fars omsorgspermisjon. Dette gjelder blant annet statsansatte. En arbeidstakers rett til lønn under omsorgspermisjon kan også følge av individuell arbeidsavtale, eller at arbeidsgivere velger å dekke lønnen i hele eller deler av omsorgsperioden. Etter en foreløpig vurdering må norsk rett endres, slik at alle fedre som har opptjent rett til foreldrepenger, gis rett til 10 dager betalt permisjon (som tilsvarer 2 uker foreldrepenger) i forbindelse med fødsel for å oppfylle direktivets krav. Dette kan ev. gjøres ved å innføre en rett for fedre til å ta ut 2 uker av fedrekvoten i forbindelse med fødsel.
     
  • Direktivet innfører et krav om at 2 av månedene (dvs. 8 uker) må være reservert hver av foreldrene og være betalt. Dette kommer i tillegg til 14 uker betalt barselpermisjon til mødre som følge av svangerskapsdirektivet. Disse 14 ukene kan tas ut både før og etter fødsel. Dette innebærer at mødre som har født, i henhold til EU-retten, har rett til totalt 22 uker med lønn. I Norge er foreldrepengeperioden er delt i tre like deler: en mødrekvote, en fedrekvote og en fellesdel som foreldrene kan fordele mellom seg. Lengden på mødre- og fedrekvoten avhenger av om foreldrene velger uttak med 100% eller 80% sats: Ved 100% sats er 15 uker reservert hver av foreldrene. Ved 80% sats er 19 uker reservert hver av foreldrene.  I tillegg til mødrekvoten på 15/19 uker, har  mødre rett til 3 uker før fødsel. Gravide mødre har rett til å starte foreldrepengeuttaket 12 uker før fødsel. 

    Relevant for å vurdere om norsk rett oppfyller kravene i både svangerskapsdirektivet og det nye direktivet om et balansert arbeids- og familieliv, er en tidligere ESA-sak: I 2016 mottok ESA en klage, der det ble hevdet at norsk rett ikke oppfylte svangerskapsdirektivet. ESA sendte en skriftlig hendelse til norske myndigheter og bad om informasjon om hvordan svangerskapsdirektivet var implementert i norsk rett. På den tiden var mødre- og fedrekvoten på 10 uker etter fødsel. Norske myndigheter argumenterte i sitt svar til ESA for at norsk rett oppfylte kravene i svangerskapsdirektivet gjennom bestemmelser i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I tillegg til at det ble orientert om mødres rett til foreldrepenger som på den tiden var 10 uker etter fødsel og 3 uker før fødsel, ble det også fremhevet at mødre i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser har en ubetinget rett til 12 uker permisjon i løpet av svangerskapet. Mødre har derfor rett til å starte foreldrepengeuttaket 12 uker før fødsel. Dersom en mor benytter seg av denne retten, vil antall uker fra fellesdelen i foreldrepengeperioden reduseres tilsvarende. Ettersom mødrekvoten etter fødsel på dette tidspunktet var 10 uker, hadde mødre rett til totalt 22 uker permisjon med lønn. I tillegg ble det opplyst om at mødre kunne få hele eller deler av fellesperioden. På bakgrunn av denne informasjonen konkluderte ESA med at de ikke var i tvil om at norsk rett oppfyllte kravene i svangerskapsdirektivet og lukket derfor saken. ESA orienterte norske myndigheter om dette i brev sendt 13. Desember 2016. (ESAs beslutning nummer 230/16/COL). Etter at ESA vurderte saken, har mødre- og fedrekvoten blitt økt: 15 uker er nå reservert hver av foreldrene dersom de velger uttak med 100% av beregningsgrunnlaget, og 19 uker dersom de velger 80% uttak. Etter en foreløpig vurdering oppfyller derfor norsk rett kravene som stilles til betalt foreldrepermisjon i det nye direktivet om et balansert arbeids- og familieliv samt svangerskapsdirektivet.  

Angående sjøfart: En foreløpig vurdering viser at skipsarbeidsloven oppfyller de fleste kravene i direktivet, men at det kan være nødvendig med visse presiseringer. Dette er beskrevet nærmere nedenfor.

  • Som beskrevet ovenfor, innfører direktivet krav om 10 dagers betalt permisjon for fedre i forbindelse med fødsel i artikkel 4.Etter skipsarbeidsloven (sal.) § 7-4 har far rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Dette må nødvendigvis endres til betalt permisjon for å være i samsvar med direktivet.
  • Også som beskrevet ovenfor, skal to måneder betalt permisjon være reservert hver av foreldrene etter artikkel 5. Skipsarbeidsloven § 7-5 hjemler at foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, medregnet svangerskapspermisjon og fødselspermisjon etter §§ 7-2 og 7-4. Formuleringen i skipsarbeidsloven er lik arbeidsmiljøloven, og det er som nevnt over foreløpig konkludert med at Norge på dette punktet oppfyller direktivets krav.
  • Etter artikkel 7 har arbeidere rett til fri fra arbeid på grunn av force majeure med sykdom eller ulykke i familien som gjør det tvingende nødvendig for arbeideren å være til stede med familie. Dette kan være dekket av sal. § 7-9 om omsorg for og pleie av nære pårørende, men det kan være nødvendig å tydeliggjøre dette.
  • Det må vurderes hvordan artikkel 9 om fleksible arbeidsordninger skal hensyntas innenfor sjøfart, der dette kan være vanskelig å oppfylle for arbeidsgivere. Sal. § 7-6 har åpnet for en viss fleksibilitet med muligheten for at svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon kan tas som delvis permisjon, innenfor en tidsramme på tre år.
  • Det gjøres også oppmerksom på at det etter sal. §§ 7-8 og 7-9 er mulig å fravike bestemmelsene i tariffavtale for skip i utenriksfart registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR). NIS-loven gir muligheten til å fravike §§ 7-2 og 7-3 og §§ 7-5 til 7-12 i tariffavtale. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser om slike muligheter for fravik er i tråd med direktivets artikkel 20 punkt 8 om muligheten for at arbeidslivets parter kan ta ansvar for implementeringen av direktivet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser vil bli nærmere utredet i forbindelse med vurderingen av om norsk rett oppfyller kravene i direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 
 

[1] Direktiv 92/85/EU datert 19. oktober 1992

[2] Direktiv 2010/18/EU datert 8. mars 2010
 

Vurdering

Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv erstatter det tidligere direkitvet om foreldrepermisjon som er inntatt i EØS-avtalen. Direktivet anses derfor å være EØS-relevant. Spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer er representert, har funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Etter en foreløpig vurdering er det ikke behov for tilpasningstekster ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Bakgrunn
 

Gjeldende EØS-rett

I dag har EØS-landene stor grad av frihet til å utforme familiepolitikken slik de ønsker. To direktiv som er innlemmet i EØS-avtalen, fastsetter imidelertid noen minimumsvilkår som må være oppfylt. Dette gjelder blant annet: 

  • Svangerskapsdirektivet[1], som gir gravide, kvinnelige arbeidstakere rett til 14 uker betalt permisjon i forbindelse med fødsel (ikke adopsjon). Det er opp landene å avgjøre om permisjonen skal tas ut før og/eller etter fødsel. Se "rettslige vurderingen" ovenfor vedr. fortolkningen av direktivet. 
  • Foreldrepermisjonsdirektivet[2], som gir kvinner og menn rett til 4 måneder permisjon hver i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Det er opp til medlemslandene å avgjøre om permisjonen skal være betalt. Minst én måned av permisjonen må være reservert til hver av foreldrene (mao. ikke overførbar mellom foreldrene).
     

Bakgrunnen for det nye direktivet

Kvinner er sterkt underrepresentert i det europeiske arbeidsmarkedet. En viktig årsak til dette er at kvinner i større grad enn menn, påtar seg omsorgen for barn og pårørende. Europakommisjonen har beregnet det samlede økonomiske tap i EU som følge av sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn til å utgjøre 370 milliarder euro i året.

På bakgrunn av dette tok Kommisjonen i 2017 initiativ til tiltak som skal:

  • Gjøre det enklere for foreldre å kombinere jobb og familieliv
  • Fremme like muligheter for kvinner og menn
  • Øke kvinneandelen i arbeidsmarkedet

Ett av tiltakene Kommisjonen foreslo var å innføre et direktiv som skulle legge til rette for et mer balansert familie- og arbeidsliv. Formålet med det nye direktivet var bl.a. å modernisere dagens EU-regler om foreldrepermisjon.

For å få fedre til å ta en større del av omsorgen for barna, foreslo Kommisjonen bl.a. at en større del av foreldrepermisjonen bør være reservert hver av foreldrene, samt å innføre et krav om at permisjonen skal være lønnet. Formålet var å gi foreldrene et insitament til en jevnere fordeling av permisjonen. Kommisjonens utkast til direktiv ble fremmet 26. april 2017.

Norsk holdning

Norge har støttet EUs initiativ til å bedre foreldres muligheter til å få betalt foreldrepermisjon, og kombinere arbeid- og familieliv. Norge har samtidig argumentert for at det er viktig å bevare statenes handlingsfrihet til å utforme nasjonale løsninger.  

Norske myndigheter tok derfor initiativ til at det ble fremmet en felles EFTA-posisjon til forslaget i 2018 (se lenke nedenfor), der man støttet initiativet, men argumenterte for at landene gis større fleksibilitet til å velge nasjonale løsninger.  Det ble bl.a. argumentert for at landene selv bør kunne avgjøre:

  • hvor lang mødre- og fedrekvoten skal være
  • når foreldrepengeperioden må være tatt ut
  • om de 10 dagene permisjon til fedre i forbindelse med fødselen skal være betalt eller ikke

Etter forhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet har det blitt foretatt flere endringer i direktivutkastet som innebærer en oppmykning av noen av de opprinnelige kravene i Kommisjonens utkast. 

Se EFTA-uttalelse datert 16. august 2018: https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2018/EEA-EFTA-Comment-on-work-life-balance.pdf
Se også EFTA-uttalelse fra 2016 vedr. EU-kommisjonens initiativ til å vurdere tiltak for å få et mer balansert arbeids- og familieliv:  https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2016/2016-02-22-EEA-EFTA-Comment-Work-Life-Balance.pdf

Status

Direktivet ble vedtatt av EU 20. juni 2019, og trådte i kraft 20 dager etterpå. EU/EØS-andene har hovedsaklig 3 år på å gjennomføre direktivet, dvs. til 2. august 2022. landene. Det er fastsatt lenger frist for deler av kravet om å innføre 2 måneder betalt foreldrepermisjon til hver av foreldrene: to uker av denne periden kan innføres innen 2. august 2024. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
26.04.2017
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
20.06.2019
Gjennomføringsfrist i EU
02.08.2022
Anvendelsesdato i EU
02.08.2022
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kulturdepartementet
Informasjon fra departementet
Lovproposisjon