Som en del av en større energimarkedspakke ble det den 19. september 2007 fremlagt et forslag til justering av forordning 1228/2003 om betingelser for adgang til nettverket for grensekryssende elektristetshandel. Denne forordningen ble vedtatt den 13. juli 2009 etter nesten to års forhandlinger. Forordningen er en del av en større energimarkedspakke med fem rettsakter som alle ble vedtatt på samme tidspunkt. Bakgrunnen for dette forslaget har vært et ønske om å bidra til bedre effektivitet i grensehandelen i det indre elektrisitetsmarkedet og etablere en formell EU-mekanisme for samarbeid mellom TSOene i Europa. Det overordnede formål er å medvirke til bedre integrasjon av elmarkedene i Europa/EU gjennom bedre kraftflyt over grensene og mer harmoniserte regler for dette. Et slikt formalisert samarbeid mellom TSOene skal avløse eller utfylle et mer frivillig samarbeid. Dette frivillige samarbeidet ble vurdert å være utilstrekkelig fra Kommisjonens side. Forordningen regulerer derfor samarbeidet mellom TSOer i form av ENTSO-E, og med konkrete oppgaver for å gi organisasjonen en mer formell tyngde. Økt samarbeid og koordinering mellom TSOene på EU-nivå er i forordningen et sentralt hensyn i forbindelse med utvikling av såkalte nettkoder og retningslinjer. I fortalen til forordningen hvor begrunnelsen for rettsakten fremkommer, legges det vekt på at etableringen av ENTSO-E skal bidra til arbeidsmetoder for å utvikle nettkoder og ikke-bindende langsiktige planer for utvikling av el-nettverket. Forordningen skal bl.a. legge prinsipper for tariffering og kapasitetsallokering, kompensasjonsmekanismer ved kraftflyt mellom land, flaskehalshåndtering og investeringer i ny infrastruktur. Gjennom forordningen gis en ramme for Kommisjonen og medlemsland gjennom komitologi å utvikle nødvendige retningslinjer for å sikre et minimumsnivå på harmonisering. Forslaget er basert på artikkel 95 i traktaten og er knyttet til et indre marked og er følgelig EØS-relevant.

Hovedinnhold
Forordningen utfyller direktiv 2009/72/EC i det den presiserer notifiseringsplikten (av sertifisering) som ligger i artikkel 10 i elmarkedsdirektivet. Alle TSOer må notifiseres til Kommisjonen. Denne sertifisering av TSOen i hvert land må notifiseres. Kommisjonen skal i denne prosessen samarbeide med byrået (ACER) og den nasjonale regulator (NRA) (artikkel 3)

Alle TSOer skal samarbeide i på felleskapsnivå i ENTSO-E slik at det indre markedet for el fungerer når det gjelder grensekryssende handel. (artikkel 4)

Etableringen av ENTSO-E er beskrevet særskilt og innen 3. mars 2011 skal TSOene oversende til Kommisjonen og byrået (ACER) utkast til vedtekter, medlemslister og prosedyreregler. Kommisjonen skal gi sitt syn på dette og innen kort tid skal ENTSO-E vedta vedtekter og prosedyreregler (artikkel 5).

Arbeid med etablering av nettkoder er detaljert beskrevet detaljert. ENTSO-E skal konsulteres når ACER utvikler rammeretningslinjer. Kommisjonen kan anmode ENTSO-E om nettkoder som er i tråd med "framework guidelines". Kommisjonen kan også på eget inititiativ kunne vedta nettkoder (artikkel 6).

Når det gjelder justeringer av nettkoder er prosedyren at ACER kan foreslå dette, og Kommisjonen kan vedta disse etter visse regler (artikkel 7).

Oppgavene til ENTSO-E er nærmere omtalt i artikkel 8. En viktig oppgave er å utvikle nettkskoder som kan omfatte en lang rekke områder som er nærmere gjengitt i artikkel 8(6). Utkast til nettkoder må forelegges ACER. ENTSO-E skal også vedta en nettverk utviklingsplan 10 år fremover. ACER skal kunne uttale seg om denne (artikkel 8).

Det nye byrået (ACER) skal ha tilsynsfunksjoner i forhold til ENTSO-E blant annet når det gjelder utvikling/gjennomføring av nettkoder (artikkel 9).

ENTSO-E pålegges konsultasjonsprosedyrer i forhold til markedsaktørene og organisasjoner. NRAs og systembrukere skal bl.a. konsulteres (artikkel 10)

Kostnadene knyttet til ENTSO-E skal bæres av TSOene selv (artikkel 11)

En viktig del av forordningen er at det skal etableres regionalt samarbeid innen rammen av ENTSO-E. Dette skal inkludere det å fremme regionale børser/ markedsplasser. Kommisjonen kan ha et syn på hva som utgjør et regionalt geografisk område (artkkel 12).

De områder som kan bli gjenstand for detaljering gjennom retningslinjer utviklet i komitologi er beskrevet i artikkel 13, 14, 15 og 16. Dette går blant annet på en oppgjørsmekanisme mellom TSOene (inter-TSO kompensasjonsmekanisme - eller ITC) ( art. 13) , tariffering (art. 14) informasjon (art. 15) og flaskehalshåndtering (art. 16). Det er viktig å lese disse bestemmelser sammen med artikkel 18 som beskriver komitoligiprosedyrene for detaljering av retningslinjer. Komitologien er dekket i artikkel 23.

Forordningen skal gjennomføres innen 3. mars 2011 i EU.

Vurdering

Rettslige konsekvenser
Forordningen gjennomføres som en forskrift til energiloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økte utgifter som følge av rettsakten dekkes innenfor OEDs gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Vurdert av OED og berørte departementer. Forordningen er EØS-relevant, og danner en ramme for samarbeid mellom TSOer i ENTSO-E på regionalt og europeisk nivå.

Status
Forordningen om grensehandel ble vedtatt som en del av energimarkedspakken den 13. juli 2009. Saken ble offentliggjort i Official Journal den 14.8.2009. Forordningen var gjennom to gjennomganger/forhandlinger i råd og Europaparlament i perioden 2007-2009.

Saken har vært gjenstand for dialog i de vanlige organer under EØS-avtalen. Olje og energidepartementet har i sin behandling av saken sendt hele energimarkedspakken ut på høring tre ganger inklusive det endelige vedtak den 13.7.2009.

I EFTA merknadene av den 24.1. 2008 ble det spesielt understreket nødvendigheten av full deltakelse i det nye formelle EU organ ENTSO-E innen rammen av EØS.

Etter at forordningen om grensekryssende elektrisitet har vært gjenstand for drøftelser med Kommisjonen gjennom vanlige EØS-prosedyrer, ble et første utkast til beslutning i EØS-komiteen med nødvendige EØS-tilpasninger oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 11.10.2013. Drøftelser av forslag til EØS-tilpasninger fortsatte så fram til 2016, og det siste forslaget til EØS-tilpasninger ble oversendt EEAS i august 2016. Rettsakten forventes innlemmet i EØS-avtalen med nødvendige EØS-tilpasninger ved beslutning i EØS-komiteen i 2017 sammen med hele den tredje energimarkedspakken.