Merknader
Direktivet vil hovedsakelig få betydning for arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Også sektorenes planlegging omfattes, men direktivet vil i hovedsak omfatte planleggingen når den skal "realiseres" gjennom plan- og bygningsloven. Behov for endringer i annet lovverk vurderes fortløpende i samråd med berørte departementer. Plan- og bygningsloven tilfredsstiller i hovedsak direktivets krav til medvirkning og offentlighet. Det må imidlertid innarbeides bestemmelser om krav til dokumentasjon av konsekvenser av planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Direktivet vil være et viktig redskap i arbeidet med bærekraftig utvikling. Prinsippene for saksbehandling og dokumentasjon som følger av direktivet er i tråd med St.meld. 29 (1996-97), og ligger innenfor rammene av det lovutviklingsarbeid som gjennomføres av Planlovutvalget.

De økonomiske og administrative konsekvenser av direktivforslaget er utredet (ECON 22/99). Helhetsinntrykket etter denne gjennomgangen var at forslagets bestemmelser vil medføre begrensede merkostnader.

Sakkyndige instansers merknader
Et tidligere forslag til direktiv har vært på høring i departementene. Flere høringsinstanser gir uttrykk for at det er positivt at det gis et direktiv med krav til miljøvurderinger av mer overordnete beslutninger og strategiske planer. Ingen høringsinstanser gir uttrykk for motstand mot at et slikt direktiv innlemmes i norsk rett. Den vedtatte rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.