Høsten 2017 la Kommisjonen frem en konsekvensanalyse hvor det fremgikk at de vurderte tre ulike tiltakspakker, både rettslige og ikke-rettslige tiltak. I Kommisjonens arbeidsprogram 2018 annonserte Kommisjonen at den ville legge frem et forslag for å skape et mer balansert platform-to-business-forhold (P2B) i første kvartal neste år. Den 26. april 2018 la Europakommisjonen frem et forslag til forordning som har som formål å skape en bedre balanse mellom disse aktørene. Det omfatter både

- plattformer som utgjør en markedsplass, som f. eks Finn.no, Amazon og eBay, det kan være app-butikker (f. eks Google Play og Apple App Store), og sosiale medier som Facebook og Instagram

- og forslaget omfatter åpenhet rundt rangeringskriterier hos søkemotorer (f. eks Google Search og Bing) for virksomheter som ikke har et kontraktsforhold mellom disse tjenestene.

Forordningsforslaget har følgende hovedelementer:
1) Regler som gjelder avtalevilkårene til plattformtilbyderen (art 3)

- krav om at avtalevilkårene skal være beskrevet på en klar måte, at disse er lett tilgjengelig på alle stadier (inkl. i det pre-kontraktuelle stadiet) og at vilkårene skal inkludere objektive grunner for beslutninger om å stenge ute eller avslutte tjenesten.

- hvis vilkårene ikke tilfredsstiller disse kravene skal de ikke være bindende, hvor dette er fastsatt av en domstol.

- endringer av vilkårene skal varsles, med en frist på minst 15 dager. Den forretningsdrivende kan si ifra seg krav på minst 15 dager (waive the notice period), enten med skriftlig erklæring eller samtykkende handling.

- hvis endringene ikke er gjort på en måte som ble beskrevet skal de være ugyldige.

2) I art 4 stilles det krav om at utestengelse eller avslutning av avtaleforhold skal begrunnes på en nærmere bestemt måte og uten ugrunnet opphold.

3) Art 5 stiller krav om at hovedparametere som benyttes for rangering skal være en del av avtalevilkårene. Dersom det er mulig å påvirke rangering mot vederlag skal dette fremgå. Når det gjelder de som tilbyr søkemotorer skal disse parameterne være offentlig tilgjengelig.

4) Det skal fremgå av avtalevilkårene dersom tjenestetilbyderen forskjellsbehandler som følge av at plattformen selv tilbyr varer og tjenester, eller gjennom virksomheter som tjenestetilbyderen kontrollerer (art 6). Forskjellsbehandlingen skal beskrives nærmere (bl. a om tilgang til data, rangering, bruk av vederlag).

5) Art 7 fastsetter at plattformtilbydere skal inkludere i avtalevilkårene en beskrivelse av tilgangen til data (eller mangelen på tilgang) som virksomheter eller forbrukere gir fra seg når de bruker tjenesten.

6) Artikkel 8 stiller krav om at dersom plattformtilbydere begrenser bedriftene til å tilby samme varer og tjenester til forbrukere på andre vilkår andre steder, skal dette fremgå både i avtalevilkårene og være offentlig tilgjengelig.

7) Artikkel 9 stiller krav om å etablere interne systemer for å håndtere klager fra foretakene og å publisere årlige rapporter om omfang, utfall og behandlingstid for klagene.

8) Artikkel 10 stiller krav om å oppgi en ekstern meklingsinstans som del av avtalevilkårene. Artikkel 11 gir bestemmelser om spesialiserte meklere.

9) Utvalgte organisasjoner skal kunne gå til sak på vegne av grupper av foretak og forsvare deres kollektive interesser overfor plattformer og søketjenester. Dette gjenspeiler nok en tilsvarende bestemmelse som ble introdusert i "New Deal for Consumers".

Merknader
Forslaget er hjemlet i EU-traktaten artikkel 114.

Rettslige konsekvenser
Initiativet er en del av kjernen i Digital Single Market-strategien til Europakommisjonen som går ut på å sikre tilgang til aktiviteter på nett for individer og bedrifter under forhold som rettferdig konkurranse, forbruker- og datavern, fjerning av geoblokkeringer og problemer med opphavsretten. Kommisjonen legger vekt på at forslaget til P2B-reguleringen på mange måter er regulatorisk "nybrotsarbeid", og at det blir viktig å følge den videre utviklingen i disse markedene tett. Som del av initiativet lanserer derfor Kommisjonen et nytt "EU Observatory" for å overvåke fremtidige utfordringer og muligheter for aktørene innen plattformøkonomien i Europa.

Det eksisterer ikke noen konkret lovgivning på EU-nivå som regulerer forholdet og balansen mellom plattformer, og bedrifter som tilbyr varer og tjenester via disse plattformene (P2B) fra før. Forordningsforslaget må sees i sammenheng med følgende regelverk:

- Direktivet om elektronisk handel, gjennomført i norsk rett gjennom ehandelsloven, som er et generelt rammeverk relatert til bestemmelsene om informasjonssamfunnstjenester i EU.

- Konkurranselovgivning og forbrukervernlovgivning. Til dels vil forordningsforslaget utfylle, men ikke endre innholdet i gjeldende regelverk da dette ikke regulerer balansen mellom plattformer og bedrifter (se nedenfor).

På konkurranserettens område regulerer konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak, og konkurranseloven § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Urimelig praksis mellom plattformer og bedrifter fører ikke nødvendigvis til overtredelse av disse.

På forbrukervernlovgivningens område reguleres forskjellige former for urimelig handelspraksis, gjennom blant annet direktivet om urimelig handelspraksis, direktivet om urimelige avtalevilkår for forbrukere og direktivet om villedende og sammenlignende reklame. Disse er gjennomført i norsk rett i markedsføringsloven, forskrift til markedsføringsloven, og avtaleloven. Disse regulerer imidlertid i hovedsak forholdet mellom bedrift og forbruker. Direktivet om villedende og sammenlignende reklame dekker enkelte B2B relasjoner, men er begrenset til reklame og virkeområde er derfor ikke det samme som forslaget til P2B-forordningen. Det er nylig foreslått en rekke endringer i direktiver hva angår bedre håndheving og modernisering av EUs forbrukervernlovgivning i "New Deal For Consumers". Her er det blant annet krav om at forbrukere skal kunne få innsyn i parameterne som avgjør rangering. Dette har nære likhetstrekk med forslaget introdusert i forslag til P2B-forordningen i artikkel 5.

Det er forventet at forslaget vil bli gjenstand for diskusjoner i Rådet og Parlamentet. Vi oppfatter dette slik som at det er uenighet i EU om det er behov for selvstendige regler på dette området, eller om gjeldende konkurranse- og forbrukerregler allerede gir tilstrekkelig beskyttelse. Det vil derfor være nødvendig å følge utviklingen i EU tett.

Ettersom forordningsforslaget vil resultere i ny lovgivning vil det være behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonen har gjennomført en konsekvensanalyse av forordningsforslaget, se https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/news/impact-assessment-pro...

Kommisjonen antar at forslaget blant annet vil ha følgende virkninger:

- Kommisjonen mener forslaget vil medføre direkte økonomiske fordeler for næringsdrivende gjennom økt salg til plattformøkonomien, som også vil være til fordel for plattformeiere. Kommisjonen legger til grunn at manglende tillit til praksis på plattformene bidrar til en dempet effekt i plattformøkonomien, og at forslaget vil bidra til å snu denne effekten. Det er estimert at forslaget vil bidra til å øke salget på plattformer fra et sted mellom 0,81 milliarder euro til 4,05 milliarder euro.

- Den største kostnaden ved forslaget for plattformene antas å være kravet om å etablere interne systemer for å håndtere klager fra foretakene. Kostnadene vil variere med størrelsen på plattformen.

- Åpenhet og gjennomsiktighet knyttet til for eksempel rangering vil bidra til å utvikle bedre søkeoptimaliseringsstrategier, tilgang til nye markeder og omfavnelse av innovasjonsmuligheter på nett. Dette vil være særlig fordelaktig for små og mellom store bedrifter (SMB), og bedrifter med liten eller ingen tilstedeværende på nett.

- Positive virkninger for forbrukerne, som større valgmuligheter og forbedret tillit til plattformer, etter hvert som mindre bedrifter blir del av plattformøkonomien.

Vurdering
Nærings- og fiskeridepartementets foreløpige vurdering er at forordningsforslaget kan bidra til bedre balanse mellom plattformer og bedrifter som tilbyr varer og tjenester via plattformene. Klarere avtalevilkår og mer åpenhet rundt hovedparametere som benyttes for rangering, vil være særlig viktig for mindre aktører. Dette kan bidra til mer tillit i forholdet mellom plattformaktørene og bedriftene som benytter dem. Dersom Europakommisjonens estimater stemmer, vil forslaget bidra til økt salg gjennom plattformer, noe som kan være til fordel for både plattformaktører og bedrifter som tilbyr varer og tjenester gjennom plattformene. Videre kan forslaget ha positive virkninger for forbrukerne, som kan få større valgmuligheter og økt forbrukermakt gjennom at forslaget innebærer innsyn i grunnlaget for rangering (parameterne), og vil ha mulighet til å påvirke markedet gjennom at forbrukere har større mulighet for å velge vare f.eks. ut fra pris eller kvalitet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.