InvestEU skal være markedsbasert og etterspørselsdrevet, men også ha klare politiske mål. Formålet er å stimulerer private investorer til å bidra til å nå EUs ambisiøse mål innen bærekraft, fremragende forskning og sosial inkludering. De målrettede investeringene vil falle under fire hovedområder:

• Bærekraftig infrastruktur; €11.5 milliarder
• Forskning, innovasjon og digitalisering, €11.25 milliarder
• SMB og «small mid-cap», €11.25 milliarder
• Investeringer med et sosialt formål, utdanning og kompetanse. €4 milliarder

Forordningsforslaget åpner for at EØS-landene deltar i deler av programmet.

DG ECFIN diskuterer for tiden internt hvilke finansielle produkter de ønsker å opprette under InvestEU. Planen er å utforme utkast til beskrivelse av finansielle produkter. Et forslag til finansielle produkter vil offentliggjøres rundt årsskiftet 2019/2020, og deretter vil kommisjonen starte forhandlinger om garantiavtaler.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når det gjelder eventuell norsk tilknytning til InvestEU, inneholder artikkel 5 bokstav a en regel om at EØS/EFTA-landene kan delta, og at deltakelse skal skje på grunnlag av EØS-avtalen. Det er tatt inn en lignende bestemmelse i de andre programforslagene for perioden 2021-2027, inkludert i EUs Indre markeds program og Horisont Europa.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er foreløpig endel usikkerhet på dette punktet. Det kan synes som det er mulig å delta i kun deler av programmet og være tilknyttet enkelte finansielle instrumenter. Det er også mulig at det kan være aktuelt med tilknytning per hovedområde.

Vi er i dialog med kommisjonen om dette, men har foreløpig fått tilbakemelding om at dette ikke er avklart.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er blitt diskutert med en rekke departementer gjennom en tverr-departemental arbeidsgruppe. De ulike departementene er i utgangspunktet avventede i påvente av mer informasjon fra kommisjonen.

Vurdering
InvestEU forordningens artikkel 5 åpner for tredjelands, herunder EØS-EFTA statenes, deltagelse i programmet. Samtidig er det foreløpig uklart hvordan tredjeland i praksis skal gå frem dersom de ønsker å knytte seg til visse tematiske områder eller finansielle produkter under InvestEU i henhold til nevnte artikkel. NFD vil arbeide for å få på plass større klarhet i muligheter og konsekvenser ved ulike former for tilknytning til programmet.

Status

Prosess i EU:
Forslaget til forordning ligger til behandling i EP og har vært gjennom Rådet hvor det foreligger en enighet om hovedtrekkene i forordningen.

Forordningen er forventet å tre i kraft i fom. 1. januar 2021.

Prosess i Norge:
Arbeidet med Kommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett er nedfelt i en egen interdepartemental arbeidsgruppe i UD. Ansvaret for de ulike programmene som inngår i det nye langtidsbudsjettet ligger til enhver tid i de ansvarlige fagdepartementene. Forordningen om nytt InvestEU program koordineres av NFD som ansvarlig departement, mens andre fagdepartementer også er ansvarlig for å vurdere ulike deler av programmet som ligger tematisk innenfor deres ansvarsområde.

Hvert enkelt departement må selv avklare deltakelse i relevante programdeler samt avklare finansiering.

EFTA-landene skal etter planen gi en samlet foreløpig (ikke- bindende) tilbakemelding til Kommisjonen om deltakelse i februar 2020. Endelig tilbakemelding til Kommisjonen er februar 2021. Dersom deltakelse i programmene har budsjettmessige konsekvenser, må dette behandles i den ordinære budsjettprosessen før en evt. forpliktelse om deltakelse. Dette tilsier at finansiering og deltakelse fra norsk side må avklares i løpet av budsjettprosessen for 2021, dvs. i starten av 2020.