Forordningen omfatter finansmarkedsdeltakere, foretak som etter regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) artikkel 19a og 29a har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten og tiltak [1] vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer.

Forordningen fastsetter et utgangspunkt om at den økonomiske aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, aktiviteten må ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, den må oppfylle visse tekniske screening-kriterier og aktiviteten må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, for å kunne betegnes som bærekraftig.

Forordningen definerer seks miljømål som det skal legges vekt på:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4. Omstilling til en sirkulærøkonomi

5. Forebygging og bekjempelse av forurensning

6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Forordningen stiller nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling, dvs. oppnå de seks definerte miljømålene. Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette utfyllende regler med tekniske screeningkriterier for klassifisering av økonomiske aktiviteter.

Forordningen innebærer også endringer i forordning (EU) 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Endringene gjelder blant annet tilleggskrav om hvilke opplysninger som skal gis om finansielle produkter (som fremmer bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål) før inngåelse av avtale og i periodiske rapporter.

Det er etablerert et forum [2] for bærekraftig finans, bestående av relevante eksperte i tillegg til represanter fra Det europeiske miljøbyrået, EUs finanstilsynsmyndigheter, Den europeiske investeringsbanken, Det europeiske investeringsfondet og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Forumet skal blant annet gi råd til kommisjonen på bakgrunn av analyser av miljøeffekter.

[1] Tiltak som omfattes kan for eksempel være merkeordninger som EU Green Bond Standard og Ecolabel. Viser til klassifiseringsforordningens fortale (11) og (14).

[2] Platform on Sustainable Finance (IPSF).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Finanstilsynet har fått i oppdrag å utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til klassifiseringsforordningen. Når forordningen tas inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov eller forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Foretakene underlagt forordningene pålegges nye rapporteringsplikter og opplysningskrav ved gjennomføringen. Kravene etter forordningene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for foretakene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det er til vurdering hvorvidt det vil være behov for å tilpasse bestemmelsen om at det skal etableres et forum (art. 20) til at også et EFTA-organ vil kunne være representert.

Status
Reglene er vedtatt i EU og vil gjelde fra 12. juli 2020. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.